*Nettavisen* Nyheter.

Vigeland: Forut for sin tid

ORIGINALT: Å vise en fars forhold til sitt barn var ganske originalt den gangen Vigeland formet sine skulpturer. Foto: Foto: Grace Brynn

Vigelandsparken er et mesterverk. Enestående i sitt slag. Edvard Munch hatet den, biskop Brochmann sa den var usømmelig, og folket elsker den.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

VIGELANDSPARKEN: – Morgengryet eller lyse sommernetter er fint å arbeide i, sa Gustav Vigeland.

Utrolig at han kunne få uttrykt så mye følelse, så vare følelser, i granittmonumenter på størrelse med en elefant.

Del på Facebook

– Jeg vil smelte monumentalitet og følelse sammen. Mine monumenter er alltid følt, ikke fremsprunget av refleksjon og beregning.

Her er 212 ulike figurer, Hvordan fikk han så mange fine ideer?

– Ideer får man i pauser mellom to sekstendeler av et sekund, forklarte han selv.

– Jeg bare måtte bli billedhugger. -Jeg har aldri hatt noe valg. Jeg var billedhugger før jeg ble født. Jeg ble drevet av veldige krefter utenfor meg. Om jeg hadde villet det aldri så meget, fantes det ingen annen vei, sa han i sin tid.

Han fikk en idé

Begynnelsen av forrige århundre var de store monumenters tid. Hva skulle han lage? Han fikk en idé og satte i gang. Begynte med en beskjeden fontene, men etter noen år var fontenen blitt til en hel park på 320 dekar, med broer og terrasser, labyrint og 212 skulpturer. Den er siden blitt kalt «det mest forbausende i norsk skulpturhistorie».

På granittrekkverket på Broen står 58 figurer og grupper i irret bronse eller granitt. Det er mennesker i alle aldrer. Mye frodighet og livsglede. Og gjennomgangsmotivet? «Mann og kvinne,» «Mann og barn», «Kvinne og barn.»

Viste far som leker

Mor og barn er framstilt i kunsten så langt tilbake som man kan huske. Men å vise en fars forhold til sitt barn var ganske originalt den gangen. Du ser ungenes henrykkelse og glede:

-Gjør det mer, pappa!

Og pappa løfter opp og svinger ungen rundt. Selv om figurene er av bronse, synes du at du hører lykkeskriket fra småtassen. Men å vise en far i lek med barna, var nesten på kanten av det akseptable,,,

De fleste figurene er realistiske og enkle å forstå, men det er også innslag av symbolske motiver. På midten av broen, f.eks., står en ringgruppe på hver side. Inni den ene svever en mann og en kvinne. Typisk symbol på tiltrekningskraften mellom kjønnene.

«Meget fjernt fra kristendommens ånd!»

Biskop Brochmann protesterte mot Vigelands mesterverk. Om Fontenen, sa han f.eks.: «Fontenen må nødvendigvis virke nedbrytende på sedeligheten, og hele anlegget i sin helhet er meget fjernt fra kristendommens ånd.» Bare fordi figurene ikke har genser! Men hensikten er jo at de skal være tidløse. Tekkelige serker ville ødelegge. Ideen er at mennesket er menneske til alle tider.

Kunne ikke se seg mett

De fleste var helt betatt av Vigelands storverk. Da han åpnet atelieret sitt for publikum i 1916, sto folk i kjempekø i tre dager for å få se bronsestatuene som sto ferdigstøpt i hagen. Når de hadde fått se alt sammen, løp de tilbake og stilte seg i køen på ny.

Vigeland var litt inspirert av kubismen. Han var innom flere stilarter, som jugend og klassisisme, før han fant sin endelige form. De grove, stilrene formene gjør at du kan oppfatte ideene som uttrykkes, selv på lang avstand.

Livet slik det er

Gustav skildret livet, som det alltid vil være. Derfor vil parken alltid være like trendy. Menneskesinnet og dets store register av stemninger og følelser er hovedtemaet i kunsten hans. Om vi preges av tiden vi lever i, vil menneskesinnet alltid være det samme. Som han selv sa det: «Når blir det allmennmenneskelige umoderne?» Ta en tur innom den vakre Vigelandsparken. Menneskeparken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag