RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vil hedre Willy Brandt med egen gate


Thomas Bartholdsen vil hedre Willy Brandt. Her er han utenfor politihuset på Grønland, et sted han ser for seg gjerne kan få den tidligere forbundskanslerens navn.
Thomas Bartholdsen vil hedre Willy Brandt. Her er han utenfor politihuset på Grønland, et sted han ser for seg gjerne kan få den tidligere forbundskanslerens navn. Foto: Foto: Sanne Lier
I år er det 80 år siden tidligere forbundskansler i Vest-Tyskland, Willy Brandt, ankom Oslo som flyktning.

GRØNLAND: 7. april 1933 kom nittenårige Brandt til Oslo som flyktning, og fant et politisk fristed i hovedstaden.

Senere ble han en av de mest betydningsfulle politikere i det 20. århundre, først som borgermester i Vest-Berlin, og senere som utenriksminister og forbundskansler.

I 1971 mottok han også Nobels fredspris, og takketalen holdt han på flytende norsk. 

– Tiden i Oslo betydde mye for Brandt, sier Thomas Bartholdsen.

Nå mener han tiden er inne for å sette Brandts navn på en gate eller plass i byen.

Preget av Oslo

Willy Brandt var politisk aktiv på venstresiden, og da Hitler kom til makten ble situasjonen for Brandt og hans meningsfeller farlig. 

Etter en rekke arrestasjoner i hjembyen Lübeck flyktet han derfor til Oslo, hvor han bodde på forskjellige adresser i ni år.

- Brandt var en del av Oslos dagligliv. Han krysset disse gatene, gikk i butikken og til frisøren. Han var en del av byens sjel, sier Bartholdsen.

Han mener eksilårene i Oslo også innvirket Brandt politisk. 

- Han fikk nye horisonter, og lærte seg hvordan han skulle overføre begreper som solidaritet og demokrati til praktisk politikk. Tiden i Oslo preget han også som forbundskansler.   

Flere alternativer

- Brandt hadde tilknytning til mange steder i Oslo som kan være aktuelle i vurderingen av hvor gaten eller plassen skal ligge, sier Bartholdsen.

Et alternativ han ser for seg er plassen utenfor politihuset på Grønland, kun et steinkast unna Brandts leilighet i Holldendergata 2. 

- Han flyttet til en eldre fireroms leilighet senhøsten 1935, og stedet ble også et slags hovedkvarter for eksilledelsen i det tyske sosialistiske ungdomsforbundet.  

Andre aktuelle plasseringer steder som Schous terrasse, Observatoriegata, Pilestredet og Yougstorget, som alle har en direkte tilknytning til den tyske politikeren. 

- Det er også mulig å tenke seg steder med en moderne tilknytning, som for eksempel plassen utenfor tysklandsbåten på Tjuvholmen, sier han

Bertholdsen forteller derimot hvor gaten måtte havne ikke nødvendigvis er det viktigste.

- Hvilken gate man faller ned på er ikke det vesentlige for meg. Det er langt viktigere at hans navn endelig får sette sitt preg på byen.

Underskriftskampanje

Bartholdsens interesse for Willy Brandts historie har fulgt han siden han var liten.

- Første gang jeg så Willy Brandt på fjernsynet gjorde det enormt inntrykk på meg å se at han snakket flytende norsk. Jeg kunne ikke forstå hvordan en så stor personlighet faktisk hadde tilknytning til Norge. I tillegg var han et stort forbilde for min far, som i likhet med Brandt kjempet mot nazismen.  

Nå har Bartholdsen startet arbeidet med å samle 300 underskrifter, slik at bystyret må vurdere forslaget.

Hittil har han samlet rundt halvparten, og blant disse finner vi navn som Thorvald Stoltenberg og Willy Brandts datter.

- Jeg håper vi får på plass alle underskriftene i så raskt som mulig, slik at alt forhåpentligvis er på plass før Brandts 100-årsjubileum 18. desember. 

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere