*Nettavisen* Nyheter.

Vil heller ha metro enn T-banetunneler

Frogner-beboeren Hanna Marcussen er en av to talspersoner for Miljøpartiet De Grønne. Foto: ARKIVFOTO: ERIK TANGEN

Med slagordet «et friskt pust»har Miljøpartiet De Grønne (MdG) feid inn i Oslo bystyre og sentrumsbydelene. Men hvem er de egentlig?

Klikk på bildet for å forstørre.

Hanna Marcussen, bystyrekandidat for Miljøpartiet De grønne, framførte i sin appell Inger Hagerups dikt «Vær utålmodig menneske». Flere hundre mennesker hadde møtt opp til den spesielle valgkampåpningen. Foto: ARKIVFOTO: GUNN BENJAMINSEN

OSLO: MdG er på mange måter annerledespartiet. Partiet ønsker for det første ikke å plassere seg på den tradisjonelle ideologiske aksen.

– Vi vil helst ikke definere oss til høyre eller venstre i politikken, vi er verken borgerlige eller sosialistiske, sier en av partiets to talspersoner, Hanna E. Marcussen.

Del på Facebook

Hun er også første vara til bystyret, og jobber nå i MdGs bystyregruppe sammen med Harald A. Nissen. I tillegg sto hun på MdGs liste i Bydel Frogner, men fikk ikke plass i bydelsutvalget. Frogner er dermed den eneste sentrumsbydelen uten representant fra miljøpartiet.

Flat lederstruktur

Det er en annen ting partiet skiller seg ut med. De har ikke den tradisjonelle partistrukturen med partileder og nestleder.

MdG ledes i stedet av et landsstyre på 17 personer, hvorav to personer, vanligvis en mann og en kvinne, velges til talspersoner for landsstyret og partiet.

Tre andre landsstyremedlemmer utgjør sammen med talspersonene partiets arbeidsutvalg, som er partiets daglige ledelse.

Er dette litt naivt? Noen vil argumentere med at partiet vil trenge en tydelig toppleder dersom de skal gripe mer politisk makt. Eller betyr en flat lederstruktur at partiet flytter mer makt og ansvar nedover i organisasjonen? En desentralisering i beste Senterparti-ånd, kanskje.

Økologi

Som navnet tilsier er miljø kjernen i MdG.

– Den største forskjellen mellom oss og de andre partiene er at vi tenker økologi og miljø i alt, sier Marcussen. Økologi er læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet.

De største partiene i Norge har miljøpolitikk som en egen seksjon, på lik linje med samferdsel, skole, helse og så videre. Kritiske røster framholder at dette kan bli for fjernt for folk og at miljøpolitikken blir redusert til store klimatoppmøter og utilgjengelige utslippsmål.

– Vi mener noe om integrering, skole og barnehager og så videre, men økologitankegangen ligger alltid til grunn, sier Marcussen.

Hun tror noe av årsaken til at partiet har hatt fått økende oppslutning er nettopp fordi de sier noe om miljøhensyn i hverdagen til folk.

– Vi gjør ikke miljø til en ekstra greie, men inkluderer det i all politikk, sier Marcussen og ramser opp arealplanlegging, avfallshåndtering, boligpolitikk, matproduksjon, transport, kultur og så videre.

LES OGSÅ: - Sikrer grønnere politikk på Løkka

Oslo-manifest

På den andre siden har ikke partiet like detaljert partiprogram som de andre store partiene.

– Vi har en noen grunnprinsipper vi baserer politikken vår på. Og vi har et Oslo-manifest som vi gikk til valg på. Der har vi konkrete saker som vi ønsker å gjøre noe med denne bystyreperioden, sier Marcussen.

Blant kjernesaker for MdG i Oslo er bilfri by, grønne tak og sosial rettferdighet.

Men med en representant i bystyret og én i hver av sentrumsbydelen minus Frogner, innser MdG at handlingsrommet ikke er stort.

– Man må være villig til å prioritere. Vi vil kjempe for løsninger som er smartere enn dyrere for å få effekt, sier Marcussen og peker på Ruters forslag om nye T-banetunneler i Oslo.

– Vi vil også ha utredet forslag om metro over bakken. Ruters planer med tunnel er gode, men dyre og tidkrevende, sier Marcussen, som ønsker å se på rimeligere og raskere alternativer.

At plassen i byen heller kan brukes til kollektivtrafikk enn biler er heller ingen dårlig bieffekt sett med MdGs øyne.

KRONIKK OM RUTERS T-BANEPLANER: «Skal vi ikke la beboerne bestemme fremtiden?»

Nedprioriterer innfartsårer

Å prioritere veiutbygging er ikke en viktig sak for MdG. De ønsker heller å prioritere bort veiprosjekter for bilister, både når det gjelder innfartsårer og innad i byen.

– Oslo sentrum har ikke plass til flere biler. Da blir det rart for oss å bygge ut innfartsårer, sier Marcussen.

Aksjonistene for Røatunnel og rådhuspolitikere fikk kaffen i halsen da de tidligere i høst leste at SV har inngått en avtale med Ap som kullkaster dagens Oslopakke 3. MdG er troende til å støtte SV i forslaget om å prioritere T-banetunneler på bekostning av blant annet en Røatunnel, ny E6 og andre veiprosjekter.

Marcussen presiserer imidlertid at MdG ønsker å ha kollektivløsninger som er så gode at det ikke vil oppleves som et stort tap.

Dessuten peker Marcussen på at innfartsparkeringer supplert med kollektivløsninger har hatt positiv effekt i andre europeiske byer det er naturlig å sammenlikne Oslo med. For eksempel nederlandske Groningen, en universitetsby med 200.000 innbyggere.

– Mange tror næringslivet vil lide i et bilfritt sentrum, men det som skjedde da Groningen prioriterte syklister og myke trafikanter var at detaljhandelen blomstret, sier Marcussen.

Grasrotentusiasme

Noen oppfatter MdG først og fremst som et protestparti, uten en fullstendig politisk plattform.

– Jeg er uenig, men kan skjønne argumentet, sier Marcussen.

Hun er snar med å vise til Sverige. Der er Miljöpartiet de Gröna større enn for eksempel Venstre er i Norge.

I Oslo har partiet økt fra 50 til 600 medlemmer på kort tid. Og i Trondheim har MdG hatt en representasjon i bystyret i flere perioder.

Men selv om partiet begynner å gjøre seg bemerket også her hjemme, er MdG fortsatt i en læringsprosess for å bygge organisasjonen.

– Men vi ønsker å beholde grasrotentusiasmen vi er bygget rundt selv om nå får mer makt og innflytelse, og blir mer profesjonelle, sier Marcussen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.