RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vil redde synkende øy

Hettemåkeøya i Østensjøvannet synker og en truet planteart i Bogerudmyra er i ferd med å utryddes. Friluftsetaten jobber med å få orden på problemene.

ØSTENSJØVANNET: Deler av den største hettemåkeøya i Østensjøvannet synker som Venezia. Og på Bogerudmyra truer krattvegetasjon med å utrydde den sjeldne og truede plantearten kjempestarr. Vi er derfor i full sving med tiltak for å sikre det rike dyre- og plantelivet der, sier avdelingslandskapsarkitekt Inger Helene Kjerkreit.

Tette kratt

Østensjøvannet naturreservat er hele Oslos naturperle hvor opptil 200 ulike arter av fugl er observert og hvor flere rødlistete starr-planter lever. For å legge til rette for denne rike naturen, skjøtter Friluftsetaten området jevnlig. I disse dager pågår tre viktige tiltak:

Vi skal bevare den sjeldne kjempestarren. For 100 år siden var dette området et åpent landskap med få trær og busker. I dag vokser det tette kratt her som suger opp vannet og skygger bort den verdifulle våtmarksvegetasjonen med truede arter som kjempestarr og stautstarr.

Lokale pensjonister

Friluftsetaten har derfor, i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, satt i gang uttynning av gråseljekratt på deler av Bogerudmyra for å bøte på gjengroingsproblemet.

Krattet fra Bogerudmyra skal gjenbrukes som byggemateriale for den viktigste hettemåkeøya i Østensjøvannet. Deler av hettemåkeøya sørøst i vannet er erodert bort. I samarbeid med Østensjøvannets Venner er det satt opp et fundament av stokker som nå skal fylles med kratt og bunter av takrør. Det er pensjonister fra Østensjøvannets Venner som utfører den noe spesielle byggejobben, sier landskapsarkitekten. Byggingen av øya skal være ferdig i løpet av mars slik at alt er i orden til hettemåkene begynner reirbygginga i begynnelsen av april.

Erosjon

Flere fugleøyer finnes i Østensjøvannet. Rett nord for hettemåkeøya finner du for eksempel "Påskeøya", oppkalt etter tidspunktet den ble bygd i 2003.

På 1960-70 tallet gravde man kanaler og bygde øyer som var ment å skjerme fuglelivet. I dag er øyene utsatt for erosjon, noe som blant annet skyldes trær som velter og tar med seg jorda som holder øyene sammen. Friluftsetaten skal hugge store hellende trær som vokser på øyene og langs kanalene. Trærne skal ikke fjernes, men bli liggende på øyene for å komme naturen til gode.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere