*Nettavisen* Nyheter.

Vill vest og helt Texas

VILL VEST: Den ensomme rytter (Armie Hammer) og comanche-indianeren Tonto (Johnny Depp) må på et tidspunkt begynne å samarbeide. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Den ensomme rytter rir igjen! Og man kan vel trygt kalle inntoget på norske kinolerreter en av filmsommerens større begivenheter. Igjen samarbeider skuespiller Johnny Depp med Pirates of the Caribbean-regissøren Gore Verbinski – denne gangen om gjensynet med et amerikansk ikon, som først dukket opp i hørespill i 1933.
Historien begynner i San Francisco i nettopp 1933, der en liten maskekledd gutt i cowboyhabitt er på tivoli og entrer en utstilling om Det ville vesten. Der kan han nyte synet av bøffel og grizzlybjørn – og en indianerfigur i naturlig størrelse. Men så viser det seg altså kjapt at den eldgamle indianeren er sprell levende og av den meddelsomme typen: Han begynner å fortelle en historie fra gamle dager, nærmere bestemt 1869, da jernbaneskinner skulle legges gjennom indianerterritorium.
Dermed blir vi kjent med advokatspiren John Reid (Hammer), som tror fullt og fast på at loven sørger for rettferdighet for alle. Han er på vei hjem til Colby i Texas etter endte jusstudier, og på samme tog er to fanger: Den dødsdømte skurken Butch Cavendish (Fichtner) og comanche-indianeren Tonto (Depp). Cavendish har imidlertid ingen planer om å gå galgen rolig i møte, og snart er kaoset komplett. Skurken rømmer, lovens menn kaster seg på hestene og setter etter, men selvfølgelig kommer det hindringer i veien. Og John Reid må revurdere sine overbevisninger.
Lengden på filmen skal absolutt ikke brukes mot den, for det er rimelig bra trøkk hele veien, med velkoreografert action og et voldsomt tempo. Armie Hammer er en grei ensom rytter, og en rekke andre skuespillere gestalter også sine roller vel. Og mye tull og tøys og uventet snask liver opp.
Noe av det som er litt synd, er at Johnny Depps rollefigur Tonto blir for lik Jack Sparrow i Pirates of the Caribbean-filmene. Riktignok er pirathodetørkle og pirathatt byttet ut med indianerhodetørkle og en død kråke, men stilen er langt på vei den samme. Karaktermessig er også Tonto og Jack Sparrow rimelig like: Begge oppfører seg mer enn en smule aparte, og ingen av dem virker helt rett navla. Tontos utseende er for øvrig inspirert av maleriet «I Am Crow» av Kirby Sattler, som selv påpeker at han verken er historiker eller etnolog. Historisk korrekthet er dermed ikke satt i høysetet. Og diskusjonen er allerede i gang: Er det greit at en hvit fyr (Depp, som dog – visstnok – kan skilte med å ha litt indianerblod i årene) spiller innfødt amerikaner basert på en annen hvit fyrs (Sattler) ideer? Kjør debatt!
Uansett lykkes «The Lone Ranger» i det viktigste: Den underholder. Så selv om det velkjente «hoppe fram og tilbake mellom to tider»-grepet ikke er helt vellykket, og westernhistorien hadde stått vel så stødig på egne bein, er hele pakken totalt sett severdig. Man kan med andre ord bruke filmtiden sin på verre ting.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.