RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vognmann Kullebund var en kjent Bekkelagsmann

Historien om Johan Kullebund karakteriserer forholdene på Bekkelagshøgda i gamle dager.

Han levde fra 1881 til 1953, så i antall år det ikke så lenge siden, men det var allikevel en helt annen verden enn det Bekkelaget som vi kjenner i dag.

Ekebergsletta

Johan Kullebund var født i 1881 på Smedstua på Ekebergsletta. Her gikk den store ferdsel sydover i gamle dager. Veien kaltes Københavner- eller Fredrikshaldsveien. Det har sannsynligvis vært en hovsmed her. Midt på 1800-tallet mistet veien sin betydning, for da kom Liabrochausseen og senere jernbanen. En kan tenke seg Johans far (som het Andersen) berettet for gutten sin om Oscar I's ferd over sletta, ledsaget av Det Gule Chor, borgerskapets ridende æresvakt. I Johans guttedager var det stor trafikk på sletta av driftekarer fra Vestlandet og fra Sverige, og på sletta gikk dyrene og beitet til der fantes kjøper. Slaktingen foregikk ofte her. Gjeterne overnattet i den lille stuen tvers over veien for Smedstua. Denne kaltes Hotell Svea eller Hotellet (Rødstua kaller vi huset nå i 2006). Det gikk sikkert livlig for seg i den vesle stua om nettene. På Simensbråten hadde Christiania Østre Skytterlag sin bane. Nærmeste nabo der var Anne Brandfjell, en klok kone med stort klientell. Langs Jomfrubråtveien var det mange kafeer. Johan har sikkert hatt interessante guttedager.

Kullebund

Senere flyttet familien til Ekebergveien 126, som hadde vært husmannsplass under Jomfrubråten. Stedet het Kullebund, men til daglig kaltes stua rett og slett "Kølabånn" og navnet kommer av at en gang i tiden hadde kullmiler her. Den lille stue inneholdt 2 familieleiligheter. Det var 2 atskilte bruk: Østre, hvor Johan bodde, hadde uthusene bak stua (mot kirken). Vestre Kullebund hadde uthusene tvers over Ekebergveien. Dette kaltes senere Marienlund. Hvor realskolen (i 1953) nu ligger, skal der være funnet rester etter kullmiler. Johans foreldre drev gårdsbruk og solgte bl. a. melk i villaene på Bekkelaget. Kullebund kjørte hver dag omkring med melk. Ruten strakte seg til Ormøen og inn i Gamlebyen. Det var dårlig vann på Bekkelaget på den tiden, og ofte hadde han med vannspann også til gode venner.

Vognmann

Ellers kjente man Kullebund som fraktemann, sammen med Blakken. Han kjørte varer ut fra Bekkelaget stasjon. I sine guttedager måtte han på snerike dager gå rundt til gårdene og melde fra om brøyteplikt på Ekebergveien, bla. a. til Lambertseter. Han vikarierte også for Bekkelagets Vels lyktetenner. En gang skulle lyktene til reparasjon, men de var for skjøre til å kjøres. Det var 31 lykter. Kullebund og lyktetenneren tredde 16 lykter på en stang og gikk til blikkenslager Robarth i Vaterland. Neste vending tok de 15 lykter. Etter endt reparasjon bar de lyktene tilbake på samme vis. Ellers levde han for seg selv i sin lille stue. Han brukte ikke penger på unødvendig luksus som elektrisk lys eller innlagt vann.

Områdets nåværende jazzkjendis, Gunnar Kullebund, er barnebarn til broren til Johan Kullebund. Han forteller at Johan var en utrolig kunnskapsrik mann. Han snakket bl.a. flytende tysk og under krigen hendte det at han ble brukt til tolk. I haven hadde han Bekkelagets beste moreller og var en dreven og dyktig grønnsakprodusent.

Johan Kullebund fortalte at når jorden på hans eiendom måtte reknes til den aller mest fruktbare på Bekkelagshøgda, skyldes det denne trekullbrenningen, og han har selv funnet dype lag av trekull på eiendommen sin, spesielt der hvor Realskolen nå ligger.

Birøkter

Johan Kullebund var birøkter med liv og sjel og da han dessuten er en meget gløgg kar og hadde den lykkelige evne å kunne fortelle så folk oppfatter poenget, var det en fornøyelse å høre på ham.

"Jeg begynte med en kube i år 1900", forteller han selv i 1944, "biene har jeg stelt med i alle år siden. Kubeantallet har gått opp og ned. Det største antall kuber jeg har hatt er 64, - det var i 1940. Nå har jeg bare 4 igjen. Det er foringssituasjonen som har gjort det umulig å drive med flere kuber. Det vil en forstå når jeg forteller at jeg brukte 800 kilo sukker for å holde de 64 kubene gående året igjennom."

Hvor stor er den største honninghøsten De har hatt?

"Rekordhøsten hadde jeg i 1934 da jeg fikk 1100 kilo av 44 kuber. Mesteparten av honningen ble solgt for kr. 1.85 pr. kilo."


Hvordan er bier å omgås med sånn dag etter dag?

"Biene er hyggelige dyr å ha med å gjøre, selv om temperamentet kan være høyst forskjellig som hos de forskjellige folk. Noen er mer hissige og krakilske enn andre og lar seg faktisk ikke temme. Men stort sett er de snille å ha med å gjøre. Det er for øvrig verdt å legge merke til at også hos biene er "frende frende verst". Det er ikke noe som gjør biene mer rasende som når andre bier, de såkalte rovbier, forsøker å stjele honningen fra dem."


Han fortsetter å fortelle til Nordstrands Blad om bienes forunderlige verden, men det kutter jeg ut her.

Med Johan Kullebund var et stykke av det gamle Bekkelaget da han døde i januar 1953.

Kattelaura

I den andre delen av huset bodde en kone som gikk under navnet "Kattelaura". Det sies at hun hadde huset fullt av katter og at hun hadde skåret ut et hull i døren slik at alle kattene kunne gå ut og inn etter eget ønske til enhver tid.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere