RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vond vold for offer og gjerningsmann


SaLTo koordinator Randi Driessen har tett kontakt med ungdom i bydelen. Sammen med politimann Per-Halvor Svendsen ønsker de å jobbe for redusert vold.
SaLTo koordinator Randi Driessen har tett kontakt med ungdom i bydelen. Sammen med politimann Per-Halvor Svendsen ønsker de å jobbe for redusert vold.
Volden blant ungdom i bydelen er økende. Bruken av våpen og trusler har lavere terskel. Nå må kreftene samles.

BYDEL FROGNER: Mer enn én av fire gutter på 15 år har blitt utsatt for vold det siste året, viser en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Majorstua politistasjon opplyser om kun én anmeldelse mer i 2007 enn 2006.

Likevel mener politiet at mørketallene er store. Kriminelle tendenser blant jenter er også fortsatt økende, spesielt når det gjelder nasking.

Ser utviklingen

Per-Halvor Svendsen fra Sentrum politistasjon er Ruseløkka skoles kontakt, SaLTo-samarbeider og ansvarlig for etterforskningen av førstegangskriminelle.

Han forteller at tendensen til vold øker og at det stadig er trusler med kniv blant ungdom.

I desember hadde vi hele tre anmeldelser for tre forhold på en 16-åring. Vi ser utviklingen, sier han. Det gjør også SaLTo-koordinator i Bydel Frogner, Randi Driessen.

Tar oppgjøret selv

Begge mener at ungdommen forsøker så godt de kan å ta oppgjøret selv, uten å blande inn voksne i saken.

Det kan være fordi de ikke vil tyste. Det ordet har jo blitt et skjellsord blant ungdom, sier Svendsen.

Ungdommenes oppgjør handler ofte om bagateller. Det kan være grupperinger fra ulike kanter av byen som braker sammen.

Svendsen forteller at Ruseløkka skole opplever å få uheldige besøk av ungdommer fra andre bydeler. Dersom det oppdages, blir han kalt inn til mekling og samtaler. Voksenpersoner har klart å forhindre at grupperingene skal brake sammen.

Andre problemstillinger er rus eller sykdommer, som ADHD, tror Svendsen.

Jeg kjenner ungdom som har slått, men som aldri ville gjort det om de ikke var ruset, forteller Driessen.

Voldelige filmer og spill er også negativ påvirkning, mener Svendsen.

I en undersøkelse jeg leste viste det seg at gjennomsnittlig har 17-18-åringer sett 70.000 drap gjennom tv og tv-spill, forteller han og legger til at dette er noe som legger seg på sinnet.

Normalt med kniv

Frykten for represalier spiller også en stor rolle når mungdom velger ikke å anmelde, dersom de blir truet eller slått.

Det er ofte trusler i bildet, gjerne med kniv. Alt for mange går med kniv på seg, sier Svendsen.

Han forteller at det er alt fra springkniver til spikkekniver som blir beslaglagt, men de er gjerne små. På den måten er det lett å gjemme kniven, og flere velger å gå rundt med kniv.

Det er svert høye bøter for å bære kniv på offentlig sted, legger han til.

Til tross for den lave terskelen for vold, tror hverken Driessen eller Svendsen at ungdommene har mistet respekt for lover og politi.

En postiv ting er at ungdommene snakker mer med oss nå enn de gjorde før. Ofte kommer de bort når de ser oss, bare for å prate. Dette er noe jeg er veldig glad for, sier Svendsen.

For lite i helgene

Randi Driessen forteller at de ungdommene hun snakker med, ikke er redde for å gå alene.

De opplever byen som trygg, forteller hun.

Det er dårlig med helgetilbud for de under 18 år. En klubb eller noe slikt kan faktisk holde ungdommen borte fra hjemmefester eller å henge på gata i helgene. FAU på Uranienborg forteller at de savner tilbud i helgene, sier Driessen, men hun legger til at forrige bydelsutvalg har vært flinke til å ta vare på det Frogner har av tilbud til ungdom.

Foreldrene må ta ansvar og være tilgjengelige og behjelpelige for barna sina.

Vi ser også at mangelen på voksenkontakt er usunn for barna, sier Dreissen.

Klarer å endre retning

Svendsen forteller at førstegangskriminelle som regel klarer å endre retning.

Dersom de ikke har drevet med kriminalitet lenge før vi får tak i dem, klarer de seg som regel bra. Jeg tror at mange ikke er klar over konsekvensene, og får nok noe sjokk når de får vite at kriminelle handlinger vil henge på dem resten av livet, sier Svendsen.

Han forteller at bruken av det som kalles påtaleunnlatelse med vilkårm ofte er effektivt.

Her slipper de påtale, men må gjennomføre for eksempel rehabilitering eller kurs for å få bukt med voldelige tendenser.

Gråter etter slag

Ofte har de som slår det vondt inne i seg. Etter slaget kan de sitte og gråte, men det viser de ikke til andre. Og det er ofte vanskelig å huske hvor vondt man hadde det sist man slo, når man på ny kommer opp i en pressende situasjon, mener Driessen.

Hun forteller videre at offer-gjerningsmannrollen ofte veksler.

Fornærmde de forrige uke kan være gjerningsmann neste uke. Dette kommer av at ungdommene vil ta oppgjøret selv, sier hun.

Snakk om problemet

Det er ikke til å skyve under en stol at rus har mye med vold å gjøre. Driessens hjertesak er bekjempelse av hasj.

De som bruker hasj, trenger saklig informasjon. Dersom man røyker hasj jevnlig, vil man alltid gå med et lite hajsdepot i kroppen. Hasjen bruker omtrent et på uker på å komme ut av systemet. Dette fører til konstant sløvhet. Man orker ikke noe, man rekker ikke bussen, man glemmer avtaler og murer seg inne, sier Dreissen.

I alt trengs det dialog og informasjon, i tillegg til fritidstilbud. Dialog er viktig. Dersom foreldrene finner dop, bør de ikke reagere med sinne, men prøve å få en dialog med barnet sitt og ta kontakt med andre som kan hjelpe.

Lett tilgjengelig

Utviklingen er skummel, og vi må prøve å snu den. Vi må samle alle kreftene, skole, politi, foreldre og andre ungdomsarbeidere, sier Svendsen. Han sikter til både vold, våpen og dop.

SaLTo-koordinator Driessen forteller at mange av de som kommer i klammeri med loven, mangler mye voksenkontakt og grensesetting. I tillegg blir gjerningsmennene yngre og yngre.

I disse dager vet man mye som barn, man får lett tak i informasjon og på nettet kan man få tak i det meste. Barn får kanskje ikke vært barn lenge nok, sier Svendsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere