*Nettavisen* Nyheter.

Werenskiold støver ned i kjelleren

Mange river seg i håret etter at Sune Nordgren ble sjef for Nasjonalgalleriet. Norges største kunstskatter stues bort i kjellerens klamme mørke og glemsel. Plassmangel skyldes det på fra galleriets side.

SENTRUM: Norges kunstklassikere har stått nedlåst i kjelleren i Nasjonalgalleriet siden Sune Nordgren besteg tronen i Nasjonalgalleriet. Werenskiold, Fearnley, Egedius, Pettersen... J. C. Dahl har hittil vært en av museets hovedkunstnere. Nå er 90 prosent av utstilllingen hans fjernet. Av 35 malerier henger tre tilbake. Sosialrealisten Christian Krohg er det ikke lenger mulig å danne seg noe helhetsinntrykk av.
Og de kvinnelige malerne? De holder J. C. Dahl med selskap i kjelleren. Kristiania-bohemen Oda Krohg er ikke lenger representert med et eneste maleri. Heller ikke Asta Nørregaard. Harriet Backer kommer best ut av det, med fire bilder. Men det henger bare ett av Kitty Kielland her. De er viktige representanter for en tid da det ennå var vanskelig for kvinner å bli akseptert som utøvende kunstnere. "Vi som lever i ettertid, har rett til å se bildene deres!" sier folk. Det dreier seg om vår kulturhistorie. Om vår fortid. Om oss.
Nasjonalgalleriets venner
Nasjonalgalleriet har egen venneforening. Hva mener de om den nye trenden, med å gjemme bort stor nasjonalkunst i kjelleren? Vi spør styreleder Tore Holm.
Vi er, som du sier, venner av Nasjonalgalleriet. Foreningen ble stiftet i 1917. Er det noe vi vil støtte, er det i høyeste grad Nasjonalgalleriet. Vi bidrar med innkjøp av kunst, men vil nødig blande oss opp i montasjen, sier Holm.
Hva syns dere om hvordan man presenterer bildene dere skjenker museet?
Sune Nordgren har fått sine mandater gjennom styret, og det kan vi ikke blande oss opp i. Vi hadde gjerne sett at mest mulig kunne være slik vi er vant til gjennom årtiene. Vi ønsker å gjøre noe for Nasjonalgalleriet, for at folk skal kunne få se kunst- og kulturhistorie-utviklingen i vårt land.
Det kunne vært fint å se akkurat det da vi feiret 1905-jubileet?
Det er veldig synd at de bildene er tatt ned av veggene. Og det er synd at folk som er vant til å gå opp i annen etasje og se kunsten i Langaardsalen, for eksempel, ikke kan få se noe av det mer. De blir så skuffet, sier Holm. Men vi vil ikke legge oss opp i at bilder av Marianne Heske og Edvard Munch blir hengt opp ved siden av hverandre, for eksempel.
Hva med det vi ikke får se?
Vi vet ikke hvor mye vi skal mene om det. Vi er som sagt en venneforening, ikke en fagforening. Det er fagfolkene ved museet som vurderer de tingene.
Knut Bergs kommentar
Dr. phil. Knut Berg er tidligere direktør for Nasjonalgalleriet. I forhold til Sune Nordgren har han et fundamentalt avvikende syn. Han har ved flere anledinger uttalt seg kritisk til museets nye utstillingspolitikk. Han mener at det gamle fortsatt må vises, for at vi ikke skal gå glipp av kontinuiteten i vår kulturhistorie.
Klassikerne våre er dømt nord og ned, og står blant spindelvevet i kjelleren i Nasjonalgalleriet. Hva synes du, Knut Berg?
Denne kunsten er jo historien om Norge, det nasjonale, om utviklingen av nasjonalstaten slik den er blitt fortalt de siste generasjonene. Nå får ingen se det mer. De har ødelagt det som var Nasjonalgalleriet! tordner han.
J. C. Dahls hovedverker kan man ikke beundre lenger, hvis man har lyst. De er tatt ned av veggen.
Det er en skandale! Vår sterkeste representant for naturalismen, forvist til kjelleren!
J. C. Dahl var den egentlige grunnleggeren av nyere norsk malerkunst?
En banebryter! Med et helt spesielt blikk for motivenes lysverdier. Skjønne skildringer av fjell- og skognatur. Tenk på alle skissene hans, sier han og fortsetter:
Fremstillingen av kontinuiteten i kunsthistorien er ødelagt. Folk må dra til kunstmuseet i Lillehammer eller Bergen for å få et helhetsbilde! Nasjonalgalleriet skulle også være forskning, vi var en institusjon! Vi ga ut forskningsbaserte utstillingskataloger med innføring og kommentarer. Nå er det bare en slags kunsthall med tilfeldig opphengte bilder uten sammenheng. Vi får ikke vist historien og kulturen på riktig måte. Fremstillingen av kunsthistortien er lagt i ruiner!
Basisutstillingen som henger der nå, skal tas ned og forandres annethvert år. Det blir veldig forvirrende for publikum. Kommer du fra Tønsberg og ikke er i Oslo så ofte, for eksempel, lærer du ikke kunsten å kjenne mer hvis du går inn i dette museet! Ikke i det hele tatt!
Plassmangel
Informasjonsleder Atle Faye svarer på vegne av Sune Nordgren og museet.
Dette var en kraftsalve, Faye. Sammenhengen i norsk kulturhistorie er puttet i en krok? sier vi.
Vi er i en fortvilet situasjon. Det er ikke et spørsmål om penger, egentlig, men om plass. Hvordan skal vi få plass nok? Vi ønsker oss en arkitektkonkurranse. At det skal bli litt fart i sakene, at det skal bli noe av og at det må skje snart, sier han.
Men det dere har fått plass til? Ulike stiler hulter til bulter. Man kunne kanskje ha vist en sammenheng med færre bilder også?
Utstillingen du ser her nå, skal ikke henge sånn for evig. Vi hører på kritikken og skal prøve å gjøre noe bedre når vi forandrer den. Berg har jo et poeng i dette med kontinuiteten. Det skjønner vi. Han vet jo hva han snakker om. At det mangler sammenheng i utstillingen, vil vi gjøre noe med. Vi diskuterer hvordan vi skal løse det.
Hva sier publikum? Ikke alle er like begeistret for endringene?
Nei. Men vi har også hatt besøkende her som sier at de ser den gamle kunsten på en ny måte, når den er blandet sammen med helt moderne ting. De oppdager den liksom for første gang. Hvis vi med dette har fått folk til å se de gamle verkene i et nytt lys, har vi jo oppnådd det vi ville.
Forandring fryder. Men noen skriker opp ved synet av Heske og Munch ved siden av hverandre. De klager over "stilsjokk".
Vi skal som sagt prøve å rette opp feil, når vi kommer så langt. At utstillingen engasjerer til debatt, er vi jo tjent med. Vi har forresten hatt en økning i besøkstallet på 20 prosent, sier informasjonslederen ved galleriet.
Smuldrer nasjonalskatten?
Stortingsinnstilling 103 fra 2003-2004 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjør oppmerksom på mangler ved oppbevaringsforholdene ved statens museer, deriblant Nasjonalgalleriet: "Kunnskapene om rammekonservering virker mangelfulle, og at oppbevaringsforholdene for skulpturene er lite tilfredsstillende." Forholdene skal være så dårlige at utstillingsgjenstandene vil ta "enda mer skade over tid". Det er registrert angrep av mugg, skadedyr og insekter.
Uerstattelige verdier har visst ikke godt av å stå i kjelleren?
Vi trenger nye og bedre lokaler! understreker Faye. Kunstskattene vil helt klart ha det bedre i nye tidsmessige lokaler og magasiner, enn i lagre som er 100-150 år gamle. Men de blir selvsagt oppbevart så forsvarlig som mulig. Vi har dyktige konservatorer som passer på. Så faren er ikke dramatisk. De passer på at bildene står i riktig temperatur, f.eks. Men det ville også være en fordel å få samlet alt på ett sted, ikke som nå, i forskjellige bygg.
"Kyss frosken"-pengene
Spesialutstillingen "Kyss frosken" ble ikke suksessen man håpet på. Den ga et underskudd på fire millioner, som må dekkes. Er problemet dermed blitt enda større enn før?
Underskuddet ble større enn beregnet, men økonomien ved museet er ikke truet. Man bommet på dette med turistgruppene. De kommer med busser som står og venter, mens de tråler museene. De rekker rett og slett ikke å se begge utstillingene.
Det kom "bare" 90.000 besøkende til "frosken", og ikke 300.000, som Nordgren sa han beregnet?
Det ble ikke som vi tenkte oss, nei.
Hensikten med nasjonalgalleri
Hensikten med Nasjonalgalleriet er å bevare vår felles kunsstkatt, en uerstattelig verdi som tilhører alle i hele nasjonen. Galleriets formål er å gjøre kulturarven tilgjengelig for alle, blant annet ved å plassere gjenstandene sentralt. Nasjonalkunsten skal ikke forbeholdes noen få privilegerte.
"Kunst for folket" er for noen et slagord. De gamle malerne er i høyeste grad "folkets kunst." "Et nasjonalmuseum skal øke interessen for, og kunnskapen om kunst, ved utstillinger, publikasjoner, innsamlinger osv. Alle retninger skal være representert, i så stor grad som mulig," heter det i forskriftene.
En kunstsamling er ikke bare historiekunnskap. Kunstforståelse handler om mennesket, om oss selv. Bildene fra de ulike epokene viser også en sosial utvikling. De viser oss Norge som et sandkorn i historiens timeglass.
Hver tidsepoke en del av utviklingens puslespill. Vi trenger å kunne se det hele, ikke bare en liten del. Ellers får vi ikke det riktige perspektivet på vår egen tid heller. Det har liten hensikt å stue halve historien ned i kjelleren, slukke lyset og låse.
Fremstillingen av kontinuiteten i kunsthistorien er ødelagt
Knut Berg

Vi hører på kritikken og skal prøve å gjøre noe bedre når vi forandrer den
Atle Faye

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag