Diverse artister
Black Is the Color of My True Love’s Hair – A Selection of Norwegian Folk Jazz 1971 – 1977
Plastic Strip Records/Musikkoperatørene

Allerede fra jazzens pure barndom, både nasjonalt og internasjonalt, har folkemusikk spilt ei viktig rolle for jazzmusikk og jazzmusikere. Likevel så var det slik at i Norge var det 70-tallet som blei det sentrale tiåret for denne viktige fusjonen.

Størst overskrifter har Arild Andersen og Jan Garbarek fått for sine mange unike bravader i disse grenselandene. Det er absolutt ingenting å utsette på akkurat det, men mange andre har også gitt viktige og vektige bidrag til denne sjangeren og denne samlinga gir oss et ypperlig innblikk i det.

Nok en gang har musikkarkeologen Lars Mørch Finborud dukka ned i en stor skatt og kommet opp med ei glitrende samling basert på en rekke innspillinger gjort av norske – og noen svenske – jazzmusikere som forteller oss om det tette og viktige forholdet mellom folkemusikk og jazz.

Samlinga gir oss en rekke forskjellige innfallsvinkler til møtet mellom disse sjangrene. Først ute er saksofonisten Harald Gundhus og sangeren Anne Karin Tønset med to spor fra plata «Å det va du, å det va je» der de tok for seg tradisjonsmusikk fra Østerdalen på et fint vis. Denne åpninga blir naturlig fulgt av to låter fra «Østerdalsmusikk» som Torgrim Sollid tok initiativet til. Har var et stjernelag av norske musikanter med, bl.a. Jan Garbarek, men han er ikke kreditert i omslagsheftet av en eller annen grunn.

Videre følger eksempler på hvordan Egil «Bop» Johansen – med en rocka Terje Rypdal, Egil Kapstad Trio, Roy Hellvin, Helge Hurum, Arne Domnérus Sekstett med sin fantastiske og lenge forbudte versjon av «Ja, vi elsker» - ei utrolig historie i seg sjøl, Søyr og den nåværende stjernedirigenten, men den gang pianisten og komponisten Christian Eggen, skapte flott og viktig i grenselandene mellom folkemusikk og jazz.

Mørch Finborud har igjen gjort et viktig arbeid og funnet fram musikk som ikke mange kjenner i 2009, men som er sentral i utforminga av mye nåtidsmusikk og nåtidsmusikanter. Teksten i omslagsheftet og de fantastiske bildene av møtet mellom folkemusikanter og internasjonale jazzstjerner på Kongsberg i 1966, er også med på å gjøre dette til ei samling for evigheten.