(SIDE2:) At jorden en gang vil gå under, er få i tvil om. Men hvordan vil dette skje? Og hvor snart?

Filmverden er glad i å spekulere rundt dette, og flere filmer tar for seg jordens undergang. Dødelige virus, enorme kometer og katastrofale klimaforandringer er blant tingene som tilsynelatende kan ta livet av oss alle.

I de fleste filmene blir dette fremstilt på realistiske måter. Vi får høre troverdige foredrag av alvorlige eksperter, og etter at filmen er slutt går mange publikummere med en følelse av at dette kan skje i virkeligheten.

Hvor troverdige er egentlig filmenes fremstilling av dommedag? Vi vil de neste dagene se nærmere på hvor sannsynlig det er at verden går under på slike måter.

I dag tar vi en titt på grusomme virus som forandrer oss til monstre eller truer med å drepe hele menneskeheten.

- Sannsynligheten er aldri lik null
«Doomsay», som har premiere førstkommende fredag, er en av mange filmer som viser hvordan et virus truer menneskeheten. Hundre tusener av skotter dør av viruset, og for å hindre videre spredning, bygges en enorm mur rundt landet. På den måten slipper ingen smittede unna.

Forsker Gabriel Ånestad ved Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet mener vi ikke kan se bort fra en alvorlig epidemi:

- Sannsynligheten er aldri lik null, så muligheten er der for at det kan skje. Men hvor sannsynlig kan vi ikke si, sier han.

Dersom verden rammes av et nytt dødelig virus, vil vi få problemer.

- Hvis et slikt virus oppstår, vil et av problemene være at mange sannsynligvis vil ha milde eller ukarakteristiske symptomer. De vil derved kunne spre smitte uten selv å være klar over det. Man er også mest smittefarlig i tiden omkring eller like etter sykdomsstart, sier han.

Bedre forberedt enn før
Bjørn Grinde er dr. Scient og dr.Philos i biologi og forskningssjef ved Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet. Han tror vi er bedre rustet til å takle pandemier nå enn før.

- Det skjedde sist i 1919 med fugleinfluensa, og noen eksperter mener at dagens H5N1 fugleinfluensa er enda farligere. Vi er langt bedre forberedt nå, men ingen er sikre på at vi er godt nok forberedt, sier han.

Det er flere truende virus i verden, men han tror ikke disse kan ta livet av hele menneskeheten.

- Bekymringer rundt HIV, SARS og ebola er også absolutt reelle, selv om jeg vil tippe at vi selv i worst case klarer å stoppe dødeligheten på godt under ti prosent av verdensbefolkningen, sier han.

- Neppe realistisk
En av filmene som viser et grusomt virus, er «28 Days Later» (2002). Her prøver noen få overlevende å slippe unna viruset. De smittede blir zombie-lignende uvesener som dreper alle de kommer over. Grinde forteller at et virus kan påvirke væremåten til den smittede.

- Virus kan påvirke sinnet og atferden. Rabiesviruset gjør for eksempel at hunden blir «gal», den blir aggressiv og begynner å bite uten grunn. Dette sees på som et ledd i virusets tilpasning. Ved at hunden biter andre, blir viruset spredd videre, sier han.

Du trenger likevel ikke være redd for et scenario lignende «28 Days Later»:

- Det er grunn til å tro at filmens framstilling neppe er realistisk, i alle fall ikke sannsynlig, sier Grinde.

Ånestad tror ikke «28 Days Later» kunne skjedd i virkeligheten.

- Det virker ganske usannsynlig. Da må viruset nå et spesielt punkt i hjernen. Det skal mye til for at viruset når hjernen, og hvis det skjer slår de ikke ut i spesifikke områder. Du kan få hjernebetennelse som kan gi kramper, men virus er ikke så spesifikke som i filmen, sier han.

Full isolasjon?
I «Doomsday» blir de smittede stengt inne bak en massiv mur. Kan dette skje ved et alvorlig virusutbrudd?

- Man vurderer jo helt klart isolasjon der det er personer med farlige virus, men slik isolasjon innebærer jo gjerne å være på et sykehus, sier Grinde.

Han forteller at isolasjon var viktig i å stoppe SARS og til en viss grad ebola. Da HIV kom ville flere sende de smittede til en leir i Finnmark.

- Problemet er jo at det er vanskelig å finne fram til alle som har virus, og at hvis veldig mange har virus, så er det vanskelig å isolere dem. Og at hvis det er klart at man blir sendt til Sibir eller lignende, så vil folk vegre seg mot å bli testet, sier han.

Man skal likevel ikke se bort fra fullstendig isolasjon av smittede.

- I mer totalitære land kan man kjøre en hard linje, og i en epidemisituasjon kan det godt være et viktig middel for å hindre spredning, sier han.

Mest smittsomme de første dagene
Ånestad sier at isolasjon av smittede neppe vil ha noen stor effekt.

- Vi har en tommelfingerregel som sier at vi ofte er mest smittsomme de første dagene. Derfor kan vi være mest smittsomme før symptomene viser seg. En som har vært syk i mange uker, er generelt mindre smittefarlig. Når man først er syk, vet man ikke alltid hva man har. Hvis man våkner med vondt i hodet, tenker man kanskje heller at man er fyllesyk enn at man har influensa, sier han.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!