I kjølvannet av Kongress-angrepet 6. januar i fjor, og i den påfølgende riksrettssaken mot ekspresidenten, hadde Donald Trump fortsatt et særdeles stramt grep om Det republikanske partiet.

Bortsett fra noen svært få republikanere, som for eksempel Liz Cheney, var det så å si ingen i partiet som ville trosse Trump – verken i Senatet eller i Representantenes hus. Det til tross for at Trump har ustanselig fremmet grunnløse påstander om at «valget var stjålet» fra ham.

Halvannet år senere er det imidlertid en del som taler for at Trumps stramme grep kan være i ferd med å løsne.

Trump forbigått

En fersk meningsmåling fra University of New Hampshire viser at Trump ikke lenger er en soleklar favorittkandidat blant delstatens republikanere.

Hvis Trump velger å stille som presidentkandidat om to år, må han først vinne Republikaneres nominasjonsvalg før han kan stille i selve presidentvalget. Én av de første delstatene som avholder nominasjonsvalg, er New Hampshire.

I den ferske målingen for nominasjonsvalget i New Hampshire, havner Trump to prosentpoeng bak Florida-guvernør Ron DeSantis. Trump får en oppslutning på 37 prosent, mens DeSantis havner på 39 prosent. På tredje plass havner tidligere visepresident Mike Pence med 9 prosent.

Les også: Spørsmålet alle vil ha svar på. Dette tror USA-ekspertene

I en tilsvarende University of New Hampshire-måling fra oktober i 2021, hadde Trump 43 prosent mot DeSantis som havnet på 18 prosent.

CNN-analytiker Chris Cillizza trekker fram et annet interessant tall fra samme måling, som viser at kun seks av ti republikanere i New Hampshire ønsker at Trump skal stille til gjenvalg i 2024. Cillizza påpeker at dette er et relativt lavt tall.

Les også: Fascist-ekspert advarer om potensiell Trump-utfordrer

Vendepunkt i Trump-æraen?

Nettavisen spør seniorforsker Hilmar Mjelde ved NORCE forskningssenter om dette kan være et vendepunkt i Trump-æraen.

– Ikke ennå. Han er fortsatt Napoleon i partiet – spørsmålet er bare om Trump på Mara-Lago (eiendommen i Florida red.anm.) er Napoleon på Elba eller Napoleon på St. Helena, sier Mjelde til Nettavisen.

Napoleon Bonaparte ble tvunget til å abdisere som Frankrikes keiser i 1814, og ble sendt i eksil av seierherrene til øya Elba utenfor Italia. Napoleon hadde formelt suverenitet over øya, og fikk beholde sin personlige hær på 600 mann.

Han rømte imidlertid tilbake til Frankrike etter 300 dager, men ble sendt i eksil nok en gang etter nederlaget i Waterloo i 1815. Denne gangen deporterte britene ham til den øde, isolerte øya St. Helena i Sør-atlanteren, hvor han ble til sin død i 1821.

Les også: Pressesjefen spurt om Joe Bidens mentale kapasitet: - Å herregud

Trump har ennå ikke offisielt kunngjort om han vil stille som kandidat til presidentvalget i 2024. Hvis han gjør det, blir dette tredje gangen Trump stiller som presidentkandidat.

– Hvis Trump stiller, tror du han vil vinne Republikanernes nominasjonsprosess, Mjelde?

– Nei, ikke nødvendigvis. Historien favoriserer den modige. Hillary Clinton virket uslåelig i 2008, men Barack Obama tok likevel sjansen. Jeg ser allerede flere som posisjonerer seg til å utfordre Trump, som Mike Pence, Mike Pompeo og Ron DeSantis, sier Mjelde.

– Det som imidlertid taler i favør av Trump, er at han har sine harde 30 prosent av grunnfjellet i partiet med seg, uansett. Og det kan være nok til å vinne, det. For det er de velgerne som definitivt stemmer i primærvalg, sier han.

– Trump vil eventuelt bli den første ekspresidenten som trer inn i ringen igjen siden Theodore Roosevelt i 1912. Så vi har ikke mye historie å rådføre oss med, påpeker Mjelde.

– Tre ting gjør at Trump mister grepet

Mjelde sier det er tre ting som gjør at Trump tilsynelatende er i ferd med å miste fotfestet i eget parti.

– For det første at enhver ekspolitiker falmer med tiden. For det andre at kandidater Trump støtter i årets kongressvalg ikke alltid vinner, ser vi. For det tredje at avsløringene i 6. januar-høringen har gitt større armslag for å kritisere Trump, sier han.

6. januar-høringen i Kongressen har avdekket, og nok en gang belyst, svært kritikkverdige detaljer rundt daværende president Trumps oppførsel under stormingen. Til og med Trumps egen datter, Ivanka, har tilstått for åpen mikrofon at hun ikke trodde på farens påstander om at valget var «rigget».

Les også: – Donald Trump kaster datteren under bussen

Det pågår også en debatt blant enkelte republikanere om en politisk støtteerklæring (endorsement) har noen reell verdi lenger. Senest tirsdag denne uken tapte to Trump-kandidater nominasjonsvalget i Georgia.

Nettstedet Axios kjører en egen oversikt over hvordan det går med kandidater, som har fått formell støtte av ekspresidenten, i nominasjonsvalg fram mot mellomvalget.

– Vil ikke ha Trumps støtte

Mye kan tyde på at DeSantis er i vinden. Nettstedet Politico skrev nylig at Florida-guvernøren ennå ikke har spurt Trump om å få en «endorsement» (formell støtteerklæring) fra ekspresidenten til å stille som presidentkandidat. «Han har heller ingen planer om å gjøre det,» skriver Politico som viser til fire kilder i både Trump og DeSantis’ nære krets.

Les også: Ny Biden-blemme: - Han vet ikke om han kommer eller går

Tar avstand fra Trump

Amy Kremer er én av grunnleggerne bak Trump-støttegruppen «Women for America First». Hun var også med på å organisere 6. januar-folkemøtet som ledet til selve stormingen av Kongressbygget.

Kremer tar nå avstand fra ekspresidenten og sier han er frakoblet sin egen base.

– Donald Trump er frakoblet velgerbasen. Nå er det på tide for oss som er i bevegelsen å vende tilbake til fundamentet. Vi var her lenge før president Trump, og kommer til å være her lenge etter ham, uttalte Kremer til Politico.

Foranledningen til kritikken fra Kremer, er at Trump innledningsvis hadde støttet hennes kandidat (Mo Brooks) i republikanernes nominasjonsvalg for Alabamas senator.

Men Trump gjorde en helomvending og trakk støtten sin da Brooks stupte på meningsmålingene, og støttet heller Katie Britt – som endte med å vinne nominasjonsvalget tirsdag denne uken.

– Hvis man taper, er man egentlig ferdig

Svein Melby, som er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, uttalte nylig til Nettavisen at han stiller seg tvilende til et Trump-comeback.

– Som regel når en sittende president taper et valg, er man egentlig ferdig i politikken. Trump har klart å overleve delvis på en løgn, men dog. Jeg tror Trump holder muligheten åpen for gjenvalg for å kunne ha en politisk plattform, men også for å samle inn penger for å ha en reserve hvis det skulle trengs til et fremtidig rettsoppgjør, sa Melby.

– Jeg tror også at det er folk i Det republikanske partiet som vil kunne seile opp og ta fra Trump nominasjonen. Ron DeSantis (guvernør i Florida) er ganske lik Trump i politikken, men har et litt annet persontrekk, og har heller ikke denne balasten som Turmp har, sa Melby.

Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum uttalte til Nettavisen denne uken at det blir vanskelig for andre kandidater å slå Trump i en republikansk nominasjonsprosess hvis ekspresidenten ender opp med å stille som presidentkandidat.

– Trump er mer omstridt i partiet enn det man kan få inntrykk av, men det er likevel vanskelig å komme utenom ham med den modellen man har i USA med nominasjonsvalg, sa Lahlum.

– Det blir ikke lett for noen å slå ham i en eventuell republikansk nominasjonskamp. Trump ligger høyt på folkepopulariteten blant republikanere, sa Lahlum.