Gå til sidens hovedinnhold

Harrytass-action!

En brutal og hardkokt dommedagsvisjon som skamløst låner og stjeler fra andre filmer.

Doomsday - Storbritannia 2008. Regi: Neil Marshall. Med: Rhona Mitra, Bob Hoskins, Malcolm McDowell, David OHara

Aldersgrense: 18 år (absolutt grense)

Først og fremst stjeler «Doomsday» fra filmene som dominerte videohyllene på åttitallet.

Denne postapokalyptiske sci-fi-horror-action-pastisjen begynner med å fortelle at et dødelig virus, dommedagslig nok kalt «The Reaper», brøt ut i Skottland i 2007. Myndighetene reagerte med å plassere hele landet i isolat ved hjelp av en gigantisk mur, slik at den smittede befolkningen skulle dø ut bak den.

Filmens nåtid er 30-tallet, altså 2030-tallet. Plutselig dukker det fryktede viruset opp igjen, denne gang i London. Noen måneder tidligere har imidlertid noen overlevende blitt kameraobservert i den skotske karantenesonen, hvilket indikerer at det finnes en kur på den andre siden. Den steinbarske Eden Sinclair (Rhona Mitra) og et knippe hardhauser sendes derfor over muren, med en frist på 48 timer til å oppspore denne eventuelle redningen.

SE OGSÅ: Sniktitt på ukas filmer

Den våkne leser har utvilsomt gjenkjent elementer fra «28 dager senere» i det beskrevne. Og skal ha poeng for det. Men det er slettes ikke den eneste filmen regissør og manusforfatter Neil Marshall stjeler fra.

«Doomsday» er mer «Mad Max» enn zombiefilm, og har en heltinne som minner om både «Alien»-seriens Ripley og «Underworld»-seriens Selene. Dessuten går tankene lett til Snake Plissken og «Escape from New York».

LES FLERE FILMANMELDELSER HER

I det forlatte landet møter kompani Sinclair en gjeng kannibalistiske cyberpunkere, som er som lastet ned fra de nevnte «Mad Max»-filmene. Litt lengre oppe i det skotske høylandet går imidlertid «Doomsday» over fra postdommedagssplatter til å bli en slags riddereventyrfilm, hvor våre venner havner i gladiatorkamper og møter horrorsjangerens klassiske gale professor. Eller mer en slags oberst Kurtz fra «Apocalypse nå»?

Elementene som er tatt fra andre filmer er med andre ord så tallrike at man kan snakke om en real plyndringstokt. Men i stedet for å leke med sjangrene og blunke lurt til sine favorittfilmer som en annen Tarantino eller Coen-bror, har Marshall sydd det hele sammen med trykkende alvor. Som forsåvidt kler filmen, da det er helt i tråd med filmene han åpenbart er inspirert av. På den annen side kan man innimellom vri seg litt i setet av å høre de mest harry replikker og se de mest gjenbrukte actionscener utspille seg uten det minste snev av selvironi.

Jeg antar at «Doomsday» kan ses på to måter: Som en vellaget og fengende harrytass-actionfilm av typen som dominerte videomarkedet på åttitallet, eller som en referansefilm der utfordringen er å gjenkjenne flest mulig av hintene til andre filmer. Uansett hvilken du velger, vil du neppe kjede deg.

SE VIDEO AV DOOMSDAY

235698

Reklame

Derfor er den norske ladekabelen så genial