Gå til sidens hovedinnhold

Drecker tilbake til røttene

Anneli Drecker har funnet tilbake til åttitallssynthen. På godt og vondt.

Anneli Drecker
Frolic
Capitol/EMI

Den man elsker, tukter man, heter det seg. Og sånn har det seg at man kan finne på å være streng mot en så fantastisk artist som Anneli Drecker.

Helt siden jeg som liten sneip på slutten av åttitallet fikk Bel Cantos debutalbum «White-Out Conditions» i posten fordi den lokale platesjappa ikke var i stand til å få tak i den, har jeg med ujevne mellomrom blitt målløs over stemningene Anneli Drecker maner frem med stemmen sin. (Sist gang var vel i forbindelse med vokalen hun gjør på Kjetil Bjørnstads fantastiske «Grace».)

Nå må vi vel tilbake til nettopp Bel Cantos debutalbum for å finne en plate der Anneli Drecker omgir seg så utilslørt med den kjølige åttitallssynthen, og den nostalgisk delikate Röyksopp-produserte singelen «You Don’t Have To Change» slår an tonen i så måte.

Men - for øvrig i likhet med under middels vellykkede Bel Canto-album som «Magic Box» og «Dorothy’s Victory» - glemmer paradoksalt nok den store formidleren av intense musikalske følelser av og til hva det er hun holder på med.

Og når det skjer får vi låter som «Stop This», «Painted Black» og «The Monkey Trap», som bare fremstår som kjølig staffasje og stilbevisst form uten innhold.

Men samtidig har vi låter som den dypt omsluttende «My Emily», den friskt dansbare «Desire» og det smektende avslutningssporet «Cool World».

Om «Frolic» alt i alt vil vise seg å være en av utgivelsene man blir virkelig glad i i den Drecker-relaterte katalogen, tviler jeg i grunnen ganske sterkt på. Den har utvilsomt sine øyeblikk, men det spørs om det er nok for en man har en såpass markan soft spot for som nettopp Anneli Drecker.

Reklame

Denne strømavtalen har vært klart billigst i hele 2021

Kommentarer til denne saken