Den siste uken har to russere blitt siktet og varetektsfengslet for ulovlig droneaktivitet i Norge. Ytterligere fire russere er siktet og varetektsfengslet for å ha fotografert skjermingsverdige objekter som er underlagt fotoforbud.

Den antatte sabotasjen mot gassrørledningene til Nord Stream i Østersjøen i høst har økt frykten for etterretningsaktivitet og sabotasje mot norske olje- og gassanlegg, samt annen kritisk infrastruktur i Norge. Politiet har dermed økt sikkerheten rundt samfunnskritiske objekter, og fått bistand til vakthold fra Forsvaret. Heimevernet er innkalt for å bistå med overvåking.

Den siste tiden politiet fått inn svært mange meldinger om observasjoner av mistenkelig droneaktivitet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har nylig anmodet publikum om å varsle lokalt politi eller PST dersom de oppdager mistenkelig aktivitet, og spesielt rundt forsvars- og kraftinstallasjoner. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har også bedt folk om å være årvåkne for mistenkelig aktivitet.

Les også: Russlands ambassade: – Det utspiller seg en psykose i Norge

– Vi har noe begrenset evne

Politidirektoratet erkjenner overfor Nettavisen at politiet har begrenset evne til å håndtere situasjoner med ulovlig dronebruk. Det finnes heller ingen konkrete lovbestemmelser for nedskyting av mistenkelige droner.

Seksjonssjef Elisabeth Rise ved Politioperativ seksjon i Politidirektoratet, sier at politiets håndtering av ulovlig dronebruk deles inn i følgende tre kategorier: deteksjon, identifikasjon og reaksjon/mottiltak.

– En reaksjon kan være å sette dronen ut av spill. Politiets evne til å håndtere slike situasjoner er noe begrenset, men politiet er nå i en prosess for å øke kapasiteten både med materiell og personell, sier Rise til Nettavisen.

Rise viser imidlertid til Politiloven (§ 7), som gir politiet rett til å gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige orden, ivareta enkeltpersoner og allmennhetens sikkerhet, og for å avverge eller stanse lovbrudd.

– Dette er en generell bestemmelse som gir politiet adgang til å gripe inn med relevante metoder også overfor ulovlig droneflyvning, sier Rise.

Les også: Drone-ekspert tror statlige aktører er på utkikk etter noe helt spesielt i Norge

– En kapasitet politiet trenger

Seksjonssjefen påpeker at det er ingen klare lovbestemmelser som eksplisitt regulerer politiets adgang til å gripe inn mot ulovlig droneflyvning.

– Dette gjelder så sant metoden ikke er forbudt etter annen lovgivning. Samfunnsutviklingen har vist at mottiltak mot droner er en kapasitet politiet trenger. Samtidig er det en veldig teknologisk utvikling på feltet, sier Rise.

Hun sier det tar tid å bygge opp kompetanse og materiell. Per i dag er det Nasjonale beredskapsressurser ved Oslo politidistrikt som skal yte nasjonal bistand ved behov. Rise sier at politiets arbeid med droner har to spor.

– Ett er knyttet til politioperasjoner som søk etter savnet person, ras eller snøskred og nærmere 100 dronepiloter er utdannet i politidistriktene. Det andre er kapasitet for å kunne deteksjon, identifikasjon og reaksjon/mottiltak mot ulovlige droner, sier hun.

Les også: PST: Mange nye dronetips det siste døgnet

Objekteieres handlingsrom

Objekteiere - det vil si virksomheter eller personer som eier skjermingsverdig objekter som for eksempel olje- og gassinstallasjoner, havner, flyplasser, landbaserte anlegg - har i henhold til totalforsvaret selv et ansvar for forebyggende objektsikkerhet og defensive sikringstiltak.

Nettavisen har spurt Politidirektoratet om det foreligger noe hjemmelsgrunnlag for at objekteier selv kan skyte ned mistenkte ulovlige eller uønskede droner.

– Sikring av objekter er det i utgangspunktet objekteier selv som har ansvaret for, også da egen deteksjon og identifikasjon. Det er politiet som har ansvaret for reaksjon etter politiloven, sier Rise.

Nettavisen har spurt Forsvaret om hvilken kapasitet og lovbestemmelser de har til rådighet for å avdekke og uskadeliggjøre ulovlige droner, som mistenkes for å bedrive innhenting av etterretningsinformasjon eller mulig sabotasje/anslag mot «objekter».

Jonny Karlsen, som er talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), svarer at de ikke gir ut informasjon om Forsvarets kapasiteter.