Sykefraværet i Norge er det dobbelte av det svenske.
Staten utbetaler årlig 37,7 milliarder kroner bare til sykepenger. Det utgjør 14.500 kroner per arbeidstaker i Norge.
Nå vil KrFU at både arbeidsgiver og arbeidstaker skal ta større del av ansvaret for sykelønnen.
- Selv om det har skjedd gode grep om sykefravær de siste årene så må vi ta hardere i, uttaler Elisabeth Løland, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, til Nettavisen NA24.
Må sette høyere mål
I Norge ligger sykefraværet på 6,6 prosent, mens i Sverige ligger det rundt 3 prosent. Ungdomspartilederen mener at vi må sette oss høyere mål for å få ned sykefraværet.
- Et viktig grep er at arbeidstaker bør ta en del av ansvaret for eget fravær. Derfor bør vi ha en egenandel for sykefravær, sier hun.
I Norge har man 100 prosent sykelønn, der arbeidsgiver betaler de første 16 dagene, før Staten tar over og betaler full lønn resten av året. Man vil altså ikke tape på å ha noen sykedager fra jobben.
- Det er lite sannsynlig at vi kan ha like sjenerøse velferdsordninger i fremtiden. Hvis vi ikke tørr å ta grepene nå, så tvinger vi et skippertak på neste generasjon, sier Løland.
- Tilrettelegging på arbeidsplassen
Løland er kritisk til at arbeidstaker ikke har ansvaret lenger enn de første 16 dagene, siden også arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for mindre sykefravær.
- I tillegg til at det bør være en egenandel for arbeidstaker bør fordelingen mellom arbeidsgiver og det offentlige være annerledes enn i dag. I dag har arbeidsgiver fullt ansvar de første 16 dagene, og det offentlige tar regningen etter det. Dette gjør at arbeidstaker ikke har et økonomisk insentiv til å forebygge fravær som går ut over 16 dager. Dette fraværet er ofte knyttet til muskel- og skjelettplager, stress og utbrenthet. Det er et paradoks at arbeidsgiver har ansvar for å finansiere den delen av sykefravær det er vanskeligst å gjøre noe med. Det langsiktige fraværet er mulig å påvirke med tiltak som tilrettelegging av arbeidsplassen og forebyggende arbeid. Slikt arbeid må belønnes, og det gjør ikke dagens ordning, sier Løland.
Hun ønsker ikke å sende regningen for dagens fravær til neste generasjon.
- Årlig har vi utgifter på 37 milliarder kroner til sykefravær. I dag har staten en for stor del av dette ansvaret. Hvis vi ikke fordeler regningen bedre nå kan vi ende opp med å sende den til neste generasjon, det er ikke solidarisk.
Ønsker ikke endring
Landsorganisasjonen i Norge derimot ønsker ikke gjøre noe med sykeordningen slik den er i dag.
- LO erkjenner også at sykefraværet er høyt i Norge, men vi tror at aktivt sykefraværsforebyggende arbeid og arbeid med arbeidsmiljø, tilrettelegging, med mer er veien å gå for å redusere sykefraværet, sier Trine Lise Sundnes, 1. Sekretær i LO til Nettavisen NA24.
De ønsker å satse på Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen), som handler om å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide.
LO mener denne avtalen er med på å redusere fraværet og at dette er veien å gå.
- I Norge har vi valgt en mer human framgangsmåte når det gjelder bestrebelsene på å redusere sykefraværet og uføretrygdingen, nemlig IA-avtalen, som LO selvsagt aktivt støtter og arbeider med i det daglige. Til nå har vi lyktes med å få ned sykefraværet drøye 10 prosent siden 4. kvartal 2001, året da IA-avtalen ble iverksatt, sier Sundnes.