Gå til sidens hovedinnhold

Dyrere mat presser ikke renten

Økende matpriser vil ikke slå kraftig ut på inflasjonspresset.

En rekordvåt sommer på Østlandet og tørke i Europa har sendt grønnsakprisene oppover. Samtidig førte vårens jordbruksoppgjør til økte matpriser, blant annet på meieriprodukter og kjøtt. Det slår ut på hvor mye den enkelte forbruker må betale når de drar med seg handlekurven rundt i Rema, Rimi eller ICA.

NA24 - din næringslivsavis

Spørsmålet er hvor mye det betyr for prispresset i samfunnet. Det siste året har inflasjonen vært lav, mye takket være importerte klær, sko og forbrukerelektronikk fra Kina. Økte matvarepriser kan sette fart på prisveksten.

Maten drar ikke renten opp
- Matvarepriser er viktig for inflasjonen, sier seniorøkonom i Handelsbanken, Ylva Søvik, til NA24

Det bekrefter Kamilla Eklo hos Statistisk sentralbyrå. Totalt betyr mat og drikke rundt 11,6 prosent av konsumprisindeksen. Men andre faktorer er viktigere.

- Bolig, lys og brensel er viktigste komponent, forteller hun.

For ifølge Søvik er ikke økte matvarepriser tegn på at det generelle inflasjonspresset i samfunnet tiltar.

- Priser som svinger får mindre vekt av Norge Bank i rentesettingen, sier økonomen og legger til at Norges Bank tidligere har kommentert varierende priser på klær og sko.

- Det samme vil være tilfelle for matvareprisene. Det vil slå ut i KPI, men vil bli tatt hensyn til av Norges Bank, sier hun videre.

Utgjør liten del av KPI
Selv om nordmenn betaler mer enn de fleste andre for mat, utgjør matvareprisene en relativt liten del av konsumprisindeksen.

- Økte matpriser har vært en stor del av den høye inflasjonen i Kina i år, men det er tvilsomt om det vil få et særlig utslag i Norge. Samtidig er det relativt dyrt med mat i Norge og det er mindre å hente hos oss enn andre steder, sier Søvik.

Hun forklarer at presset fra grensehandelen også bidrar til å legge en demper på hvor mye større forskjellen kan bli mellom norsk og svensk mat.

Ifølge Eklo er det ofte transport, bolig, lys og brensel som er drivkraft i endringer i KPI, og der er det gjerne energikomponentene som bidrar aller mest. Altså elektrisitet og drivstoff.

- Det er gjerne energiprodukter som varierer, de er prisvolatile, sammenlignet med mat, sier hun.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis