SENTRALEN/OSLO (Nettavisen): Tidligere president Donald Trump har en rekke ganger sterkt antydet et ønske om å trekke USA ut av Nato, både som presidentkandidat i 2016 og som sittende president.

Trump var spesielt kritisk til byrdefordelingen i alliansen, ettersom USA står for det aller største militære bidraget, og de aller fleste medlemslandene slet den gang med å innfri 2-prosentmålet (forsvarsbudsjettet skal utgjøre to prosent av BNP).

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har fått mye av æren for å «redde» alliansen fra en amerikansk Nato-exit under Trumps uforutsigbare presidentskap.

Europeiske hovedsteder pustet tilsynelatende lettet ut da president Joe Biden i 2021 kunne konstatere at USA er tilbake (America is Back) og lovte omverden en forutsigbar amerikansk utenrikspolitikk med fokus på opprettholdelsen av en regelbasert verdensorden.

Les også: Stoltenberg-strateg advarer om Russlands ambisjoner

USAs fremtidige forpliktelser overfor Nato og problematikken rundt alliansens byrdefordeling, var ett av flere temaer som ble drøftet under Nupis Militærmakt-seminar tidligere denne uken.

Det var stor enighet blant paneldeltakerne om at USA er selve ryggraden i Natos forsvarsevne, og at nåværende Biden-administrasjon ikke vil svikte sine forpliktelser som en sikkerhetsgarantist overfor Europa.

– Utfallet vil være helt uforutsigbart

Amerikanske William C. Wohlforth, som er fakultetsdirektør ved Dartmouth Institute for Global Security, mener imidlertid at alt dette vil kunne endre seg dersom Trump skulle stille til valg og bli gjenvalgt som president i 2024.

– Utfallet vil være helt uforutsigbart hvis vi får en annen administrasjon som ledes av Donald Trump eller til og med en annen republikaner, sier Wohlforth.

Han viser til at det har vært en stor endring i Det republikanske partiet, som tradisjonelt sett har ført en forutsigbar utenrikspolitikk overfor Europa.

– Det er en liten, men voksende gruppe som er ekstremt skeptisk til amerikanske sikkerhetsforpliktelser, og som tar til seg mange av argumentene om amerikansk imperialisme vi vanligvis assosierte med venstrefløyen. Og noen av de nye fremadstormende medlemmene i establisementet er tidligere amerikanske militærveteraner som har inntatt et standpunkt mot denne typen forpliktelser, sier Wohlforth.

Les også: EU skal stressteste energinettet

– Til en viss grad er jeg enig med det som ble sagt i panelet tidligere i dag. Når det gjelder den første Trump-administrasjonen, så kan vi si at retorikken ikke sto i stil med realitetene. Man må ikke forholde seg til det folk sier, men også det de faktisk gjør, sier han.

– Jeg tror bokstavelig talt at under en annen administrasjon, så kan den underliggende tilskrivningen av ansvar og Donald Trumps ønske om å løsrive USA fra europeisk sikkerhetspolitikk, bli en mye større trussel mot alliansens stabilitet enn det var under den første administrasjonen, sier han.

– Grovt overvurdert

Stian Jenssen, som er stabssjef til generalsekretær Jens Stoltenberg, uttalte tidligere på seminaret at signalet Nato har fått fra USA, er at amerikanerne er «absolutt forpliktet til Nato og europeisk sikkerhet».

– Det er ikke mye Demokratene og Republikanerne enes om i disse dager, men enkelt forklart er de enige om at Kina er «dårlig», Russland er «dårlig» og Nato «bra», sier han.

– Tendensen og tanken om at USA vil kunne forlate Europa, eller at de ikke skal være forpliktet til europeisk sikkerhet, mener jeg er grovt overvurdert. Det så vi også under den forrige administrasjonen (Trump red.anm.). Vi må ikke glemme at mot slutten av Trump-administrasjonen, var det flere amerikanske soldater i Europa da Trump var ferdig med presidentembetet, enn da han begynte i embetet, sier Jenssen.

Jenssen sier det er en sterk tverrpolitisk støtte i USA for Nato.

– Stort sett anerkjenner USA verdien av å ha venner og samarbeidspartnere når de konfronterer ikke bare Russland, men også når de står overfor Kina som en likestilt konkurrent. Jeg mener denne ideen om at USA forlater Europa eller retter oppmerksomheten andre steder, er grovt overvurdert, sier han.

Jenssen påpeker imidlertid at det vil fortsatt være en pågående diskusjon om byrdefordeling innad i Nato.

Les også: DN: EU-kommisjonen vurderer å svartliste Manchester City-eiere

USA har siden februar i år utplassert ytterligere 20.000 militære tjenestepersoner i Europa som en respons på Ukraina-krigen. Til sammen utgjør det mer enn 100.000 amerikanere som tjenestegjør i Europa, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet. Dette er det høyeste antallet siden 2005.

Atomtrusselen: – Ikke et sannsynlig utfall

Atomtrusselen fra Russland var også et tema som ble tildelt tid og oppmerksomhet under seminaret.

– Vi befinner oss på et kritisk vendepunkt. Russland har begynt å mobilisere reservestyrker og har signalisert bruken av kjernevåpen, sier Nupi-direktør Ulf Sverdrup under åpningstalen på seminaret.

Publikum i salen stilte flere spørsmål som var relatert til atomtrusselen fra Russland. Jenssen sier at Nato tar den truende atomretorikken fra det russiske lederskapet på høyst alvor, men forsikrer samtidig om at alliansen anser det som lite sannsynlig med et russisk atomangrep mot Ukraina.

– Vi tror ikke dette er spesielt sannsynlig. Når det er sagt, er det all grunn til å være bekymret for kjernevåpen. Troverdigheten til kjernevåpen som et middel til avskrekking, hviler essensielt på at den motsatte part må overbevises om at du er villig til å bruke det. Jo mer man snakker om det, desto mer ligner det på en «ulv, ulv»-situasjon. Og på et eller annet tidspunkt må man nesten bruke det for å forsvare sin egen troverdighet. Så det er all grunn til å være bekymret, sier han.

Les også: PST tar over etterforskningen av dronesakene

– Men som jeg sa, så anser vi det ikke som et sannsynlig utfall. Og vi har ikke sett noen endringer i beredskapen til russiske styrker. Det er også viktig å bemerke at det virker som at Putin er ganske interessert i å holde Nato og Nato-allierte ute av denne krigen. Vi er ikke en del av denne krigen. Vi deltar ikke på bakken og vi er ikke part i militære handlinger i Ukraina. Og jeg tror president Putin ønsker at det skal forbli sånn. Fordi jeg tror at han erkjenner at hvis så var tilfellet, ville det blitt et raskt og tungt nederlag i Ukraina, sier Jenssen.

– Jeg tror han også erkjenner vårt tydelige budskap om at enhver bruk av kjernevåpen vil fundamentalt endre konfliktens karakter.

– Mindre risiko enn under Cuba-krisen

Wohlforth tror faren for en atomeskalering dersom Russland tyr til kjernevåpen mot Ukraina, vil være langt mindre enn risikoen for en atomeskalering under Cuba-krisen i 1962.

– Det er fordi dette i så fall vil være en konfrontasjon mellom Russland og Ukraina, mens under Cuba-krisen var det en konfrontasjon mellom to atommakter, sier Wohlforth.

Ukraina er som kjent ingen atommakt og ga fra seg sine kjernevåpen til Russland allerede på 1990-tallet.