Gå til sidens hovedinnhold

Musikk ved reisens slutt

Esbjörn Svensson forlot tida for noen måneder siden. Med ”Leucocyte” tar den glitrende trioen e.s.t sitt musikalske farvel.

e.s.t. Esbjörn Svensson Trio
Leucocyte
ACT/MusikkLosen

Litt over 44 år fikk pianisten, komponisten og bandlederen Esbjörn Svensson anledning til å være i denne verden. En lørdagsformiddag i juni drukna han i forbindelse med dykking i Stockholms vakre skjærgård. I løpet av sin korte tilmålte tid fikk han utretta veldig mye og han fikk skapt musikk som kommer til å overleve mange generasjoner. Spesielt sammen med sine venner Dan Berglund på bass og barndomskameraten Magnus Öström på trommer – til sammen e.s.t. eller Esbjörn Svensson Trio – skapte Svensson musikk både på plate og ikke minst på konserter som viska ut sjangergrenser og som fikk folk til å glemme tid og sted.

Det som i utgangspunktet var en ganske så straight jazztrio snakka etter hvert i nesten like stor grad til rockefolket og e.s.t. hadde et enormt publikum over hele verden. Som det aller første europeiske bandet pryda de også forsida på det amerikanske jazzmagasinet DownBeat for kort tid siden – det sier en hel del om hvilken anerkjennelse både bandet og musikken hadde oppnådd.

Før Svensson gikk bort hadde de gjort ferdig «Leucocyte» under en turné i Australia. I løpet av litt fritid på turen hadde de booka seg inn i et studio i Sydney og latt tapen rulle. Sjøl om det er mange vakre og sterke melodier i løpet av de knapt 70 minuttene, så sitter jeg igjen med en følelse av at dette er mer eller mindre fritt improvisert musikk skapt av tre individer som kjente hverandre ut og inn og som visste hvilke knapper som skulle trykkes på for at det skulle oppstå spenninger og stor musikk.

«Leucocyte», som betyr hvite blodlegemer, er musikk som ikke kunne ha kommet til overflaten med andre enn e.s.t. Den personlige og musikalske empatien som fantes mellom de tre var intet mindre enn unik og i tillegg til de akustiske intsrumentene trakterer alle tre elektronikk på en slik måte at soundet av bandet ikke er i nærheten av noen andres.

Dette er kanskje e.s.t.s mest eksperimentelle utgivelse og antyder kanskje i hvilken retning kollektivet var på vei – eller kanskje ikke. e.s.t. hadde nemlig evnen til å gå i helt nye retninger når man trodde man visste hvor man hadde dem. Uansett vil «Leucocyte» bli stående som et fantastisk minnesmerke over både Esbjörn Svensson og e.s.t.

Musikken til slutt låter som om den er fra et annet sted enn vårt. Esbjörn Svensson var fra et annet sted, men du verden så flotte spor han satte her hos oss.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Reklame

NÅ: 60 % på kule badebukser

Kommentarer til denne saken