Mandag er det klart at det eurovennlige og konservative partiet Nytt Demokrati vant valgrunden i Hellas foran krisepakke-motstanderne Syriza.
Resultatet medfører at den umiddelbare faren for at Hellas kommer til å trekke seg ut av eurosonen sannsynligvis har opphørt.
- Valgresultatet betyr etter alle solemerker at Europa kan trekke pusten og roe nervene en stakket stund, før finansmarkedene går tilbake til den normale dysfunksjonelle situasjonen vi har blitt vant med over de siste to årene, sier analysesjef Lars Mikelsen i Norcap til NA24.
Nyheten førte til en opptur på finansmarkedene i Asia, der børsene steg markant, mandag morgen. Oppturen spredte seg videre til børsene i Europa mandag morgen.
- I natt har vi derfor sett et lettelsesrally for euroen og i asiatiske aksjemarkeder. Vi tror gjerne at den gode stemningen vil vedvare utover dagen, kanskje også uka, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets morgenrapport.
Spår nye problemer
Mikelsen mener imidlertid at det ikke vil ta lenge før ytterligere problemer kommer til overfalten.
- Situasjonen lar seg ikke løse, og det er bare å gjenta det igjen, da den første hjelpepakken kom for to år siden.
Tyskland er også ute og peker på at grekerne neppe vil få det noe lettere.
- Det er avgjørende nå at troikaen blir overbevist om at Hellas vil holde seg til sine avtaler og gjennomføre de avtalte reformene fullt ut. Dette er ikke tiden for å noen form for lettelser for Hellas, sier talsmann Georg Streiter.
Og allerede etter noen få timer har det kommet nye elendige nyheter fra Spania skremmer nå markedet.
Mange råtne lån
Med rekordhøy arbeidsledighet, et råttent boligmarked og en stadig forverring i økonomien er det klart at spanjolene i økende grad har problemer med å gjøre opp for seg.
Spanske banker melder at andelen råtne lån nå befinner seg på det høyeste nivået på 18 år. Andelen lån, der låntaker ikke hadde fått betalt som avtalt i løpet av siste 90 dager, steg fra 8,37 prosent i mars til hele 8,72 prosent i april.
Den elendige nyheten får igjen investorene til å fokusere på situasjonen i Spania og Italia.
- Videre flyttes nå fokus tilbake til Spania og Italia. De er mye større enn Hellas og har store problemer hver på sin måte - Spania med sine skjøre banker og sitt skjøre eiendomsmarked; Italia med sin høye nedarvede gjeld. Deres felles problem er resesjon på kort sikt og dystre utsikter til varig vekst på lengre sikt. Vi venter derfor at spenning og uro vil fortsette i lang tid ennå og at sannsynligheten er høy for at noe eller noen må gi etter før det hele er over, skriver Mork.
Renter til himmels
Og igjen svarer de med å sende rentene til de to kriselandene til himmels. For Spania befinner renten på statslån med ti års løpetid seg på over syv prosent, noe som er nytt rekordnivå for Spania som euromedlem.
Prisen for å forsikre seg mot spansk mislighold stiger også til nye rekordnivåer. Nå koster det 612.000 euro årlig å forsikre et femårslån på ti millioner euro.
Etter å ha steget på morgenen mandag svekker også euroen seg markant på bekymringene.
Denne uroen forplanter seg på børsene, der mye av oppturen etter Hellas-valget er snudd til nedtur.
Oppturen spist opp
Oslo Børs startet med en opptur på over én prosent, mandag.
Men etter lunsj peker det igjen nedover.
Hovedindeksen faller med 0,15 prosent til 391,1 poeng. Medvirkende til fallet i Oslo er en svakere oljepris, da prisen på et fat nordsjøolje faller med 1,34 prosent til 97,55 kroner. Samtidig styrker dollaren seg med 0,65 prosent til 5,96 kroner.
I resten av Europa er bildet blandet.
Børsene i Italia og Spania begge faller med vel 1,5 prosent, mens det er mindre oppgang i de fleste andre europeiske markeder.