Gå til sidens hovedinnhold

Eminem til toer eller femmer?

Eminem splitter våre anmeldere i to svært forskjellige terningkast.

Eminem
Recovery
Aftermath Records

Eminem splitter våre anmeldere som havner på to helt forskjellige terningkast. Les begge anmeldelsene under, og se hvem du er mest enig med.

TAKK OG FARVEL, EMINEM

Eminem er nykter. Og kjedelig.

På sangen «25 to life» rapper Eminem følgende:

«Fuck you, hip-hop, I'm leavin' You»

Og det har du også gjort, Marshall Matters/Slim Shady/Eminem. På ditt nye album har du gjort det for mange artister gjør etter at man møter det som kan kalles tomgang - nemlig at man går runder rundt seg selv, gjerne i litt mindre sirkler enn tidligere.

Eminem er ikke den eneste som får gjennomgå denne uken. Les alle musikkanmeldelsene her!

På sitt nye album, som kan ses på som den andre halvdelen av «Relapse,» har Eminem beveget seg i en retning som er et skritt vekk fra nettopp den platen - og dermed har platen fått sin egen tittel.

Retningen? Vel, kjedelige samplinger av andre artisters hiter (en forferdelig benyttelse av Black Sabbaths «Changes» og Haddaway(!!)) og gjesteartister som ikke bidrar med noe som helst (P!NK og Rihanna) i tillegg til beats som er så kjedelige at det til tider er en lidelse å høre på sangene.

Er vi slemme nå? Ja, det er vi. Kanskje litt for mye, for det er kvaliteter på dette albumet også. Slik som i den eneste Dr.Dre-produserte sangen «So Bad» og «Talkin' 2 Myself.»

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode('ab09ffcc-66c4-49e2-b064-a7d848fe14fd');} catch (err) {}
HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode('fb0a5c0b-2a8f-4328-b465-21e6845cc887');} catch (err) {}

Problemet er bare at det er sanger som er så dårlige på denne platen at du vil være en større mann en meg om du klarer å høre på hele uten å hoppe sanger. Prøv en lytt eller to på «Space Bound» for å skjønne hva jeg mener.

HTML EMBED
try {MusicNodes.addNode('19914a7d-4d84-4d75-9a6e-c624866786c9');} catch (err) {}

Dette er ikke «Recovery,» det er i beste fall et «Relapse.» Så, hvis dette er det siste du gjør innenfor hip hop (om vi kan kalle platen det, det er mer pop/softrock-rap) så blir vi triste. Du kan utrolig mye bedre enn dette, mr. Matters. Terningkast 2

Eminems plate splitter våre anmeldere i to, og under finner du Gisle Stoklands anmeldelse av samme plate, men med en helt annen konklusjon:

SKAMLØS OG PERSONLIG

Eminem har rett. Han er best edru.

På «Encore» var han proppfull av dop, på «Relapse» forsøkte han å trekke ned pillene i do, og nå – på Eminems syvende plate – er han angivelig nykter, ifølge ham selv.

Flere ganger på «Recovery» unnskylder han sine to forrige album, samtidig som han understreker at han aldri har vært i bedre form enn nå.

Hvis man synes det er stas med hits, er det umulig å bli skuffet av 37-åringens nye sett;

Denne gangen er majoritetene av låtene så fengende at det blir freidig, med refreng som bør kle popradio perfekt. Jamfør «Love The Way You Lie», som sannsynligvis blir Eminems neste singel, hvor Rihanna hjelper Detroit-stjernen med det som kanskje er den mest umiddelbare, mest catchy låten han noensinne har gjort. Episk stadium-materiale, med en upolert, fenomenal tekst rett fra hjertet. (Ikke langt unna B.o.Bs «Airplanes» med Em, i regi av samme produsent, britiske Alex Da Kid.)

De ekstra kalkulerte refrengene, som Ozzy-samplende «Going Through Changes» og nesten like rockeinspirerte «You’re Never Over», akkompagneres heldigvis av rettferdiggjørende produksjon fra øverste hylle, samt rapping fra Eminem som minner om hans første år i rampelyset. Ikke utdatert, kun skrubbsulten og pinlig ærlig.

På «Talking To Myself» forteller Em at han var så sjalu på Lil Waynes og Kanyes oppmerksomhet, kombinert med sin egen rusa middelmådighet, at han holdt på å lage disselåter mot dem, noe han mener ville være karrieremessig fatalt.

Narkostoppen har gjort ham godt; På «No Love», hvor Lil Wayne gjester (og hvor produsent Just Blaze utrolig nok låner Haddaways cheesy 1993-hit «What Is Love»), disker Slim Shady opp med et vers som bør få alle andre rappere til å klø seg i hodet og vurdere sitt talent. Eminems flow er absurd. En virvelvind. Tornado. Orkan? I løpet av et par minutter parkerer han i alle fall alle sine kolleger.

Hvis man setter pris på Marshall Mathers oppriktige, ekstremt personlige beretninger, og er med på inkluderende allsangsrefrenger som grenser mot cheesy, er man enig med Eminem selv; «Recovery» er hans beste album på nesten 10 år.

Kommentarer til denne saken