Gå til sidens hovedinnhold

Hardcore Eminem

Ekstra ekte hip-hop med barndomsvenn.

Eminem & Royce aka Bad Meets Evil
Hell: The Sequel
Shady/Interscope/Universal

Før Eminem var en av verdens mest populære artister, lusket han rundt med ryggsekk i Detroit-gatene med sin kompis Royce da 5'9" under navnet Bad Meets Evil. I 1999 slapp de en 12-tommer singel som ble en kjapp undergrunnsfavoritt, før Royce ble uvenner med Ems andre gruppe D12. Mot en god del odds har duoen kommet sammen igjen 12 år senere. Gull for eks-alkis Royce, selvsagt, som for folk flest er ukjent, og realt gjort av eks-pillejunkie Em som får sin venn inn i mainstream-lyset. Nuvel, til tross for Ems status så lyder Bad Meets Evil fortsatt relativt undergrunn. En av årsakene til at Slim Shady ville gi duoen nytt liv kan være at han her får spytte som en foss.

Noen av låtene byr dog på så drøyt hissig rapping at det nesten blir for mye, jamfør «Loud Noises» med Royces gruppe Slaughterhouse med Crooked I, Joe Budden og Joell Ortiz (som Em har signert); mer masete enn moro. På majoriteten av den «harde» delen av materialet klarer duoen heldigvis å beherske seg, selv om det er tydelig at de rapper om kapp. Og har det gøy. Få i verden er i nærheten av Eminem når det kommer til flows. Og teit humor. På «Fast Lane» - noe av det beste fra de begge på årevis – byr lysluggen på grisete linjer som «let me tell you what this pretty little dame's name is, 'cause she's kinda famous / Nicki Minaj¿ I wanna stick my penis in your anus». Den freidige name-droppingen fortsetter på «A Kiss» hvor Em hevder at Gaga er en mann: «Tell Lady Gaga she can quit her job at the post office / she's still a mail (male) lady / wouldn't fuck her with her dick / you heard it, the verdict's in.»

Barnslig av en mann på nesten 40? Definitivt. Men fortsatt litt funny. Og når det blir for mye gjøneri og hardcore hip-hop, klarer Bad Meets Evil å blande ut musikken med myke hooks fra smørbukk Bruno Mars – som det på «Lighters» er vrient å ikke like - og nykommeren Claret Jai på «Above the Law» og den seriøse, originale, dog skamløst catchy «Take From Me». Til sammen blir settet en fryd for hip-hop-ører. Og mange andre.

Kommentarer til denne saken