Gå til sidens hovedinnhold

En aksjemeglers bekjennelser...(Del 33)

Det er bonustid for aksjemegler Trygve, som har fått en ny taktikk for å overleve livet som megler. Sjekk også ut hans siste forelskelse her

Den svært utleverende og intime dagboken til aksjemegler Trygve har blitt en lesersuksess for utavMarkedet.no.



Les forrige ukes meglerdagbok her:



En aksjemeglers bekjennelser...(Del 32)

Fredag 13. januar

Det er fredag den 13. noe som sjelden er et godt tegn. Men i markedet var det helt all right. Uansett. Det kan bli en knalluke neste ute, så jeg bestemte meg for å ta det litt med ro. Derfor stakk jeg hjem til min lille hule på Frogner etter en liten svipptur innom polet.



Kontoen er ganske slitt etter jula og nyttårsfeiringen, men jeg venter selvsagt spent på bonusen. Vi får beskjed neste uke. Antar det ikke blir megabra - men det kan fort bli noen lapper. Til neste år derimot...



Uansett. Jeg la i dag merke til naboen for første gang. Kanskje jeg tar feil, men selv om hun sikkert er en god del eldre enn meg så følte jeg et lite sug når jeg så henne. Merkelig dette med kvinnfolk.



Mandag 16. januar

Fy flate for en helg! Jeg satte meg ned for å drikke rødvin på fredagen, og bare noen minutter etter jeg hadde kommet halvveis i flasken og dermed halvveis ut i Idol-fylla, så ringer det på døren. Naboen. Som lurer på om jeg har sukker!



He he. Er dette en kode? Er det noe hun hintet om? Aner ikke. Hun fikk sukkeret og lovet å komme tilbake til meg med det snart. Det var det hun sa:



- Jeg skal komme med sukkeret snart, sa hun.



Høflig svarte jeg: Det trenger du ikke.



Hva faen var det! Om hun hintet til meg så var det en klar og direkte avvisning! Fikk nesten ikke sove hele helgen på grunn av dette. Det begynner å bli lenge siden noen har vært i sengen min.



Uansett. En av meglerne på jobben har sluttet. Han skal bli forvalter!



- Når du begynner å tenke, er du ferdig som megler, fleipet han. Fy faen for en dritt.



Uansett. Markedet er knallsterkt og jeg er sikker på at januar-rallyet vi nå venter på er på vei. Det er bare å laste opp aksjer!



Kundene er med. De har vært med på alt etter nyttår og det har gått så som så. Men vi lastet opp Statoil og Hydro. Det er billige aksjer. Iran er i ferd med å gå til krig og møkkalandet Nigeria går i oppløsning. Det er en nydelig situasjon for Norge. Vi burde ikke fokusere på å lage fred rundt omkring - vi burde heller konsentrere oss om å lage kaos og dermed sikre en knallhøy oljepris!



Det er svært enkelt. Bare send ned Torbjørn Jagland og Eirik Solheim som fredsmeglere, så blir det kaos og rot over alt.

Tirsdag 17. januar

Kjøpte en hel rekke med Statoil og Hydro i går. Kjøper som faen i alt mulig annet i dag. DNO-karen er fornøyd igjen etter at kursen har løftet seg. Han har truet med å ikke bruke meg lengre, men etter at jeg fortalte at det bare var å sitte elsket han meg igjen.



Uansett. Jeg glemte det i går, men i dag gjorde jeg det. Jeg stakk bort til naboen, som heter Marita, ringte på og spurte:



- Hei. Har du noe sukker?



Hun svarte: - Ja, et lite øyeblikk! Så gikk hun på kjøkkenet og kom tilbake med en kopp.



- Jeg trodde du hadde sukker selv, sa hun. Jeg var sikker på at hun sendte av gårde signaler. Men jeg svarte usikkert og nervøst: - Jeg hadde visst ikke det. Jeg skal lage vafler ser du...



- Hm, sa hun.



- Da trenger en sukker, sa jeg og gikk til leiligheten.



Onsdag 18. januar

Oljeprisen er høyt opp, men aksjemarkedet raser. Hvorfor? Er det et nytt krakk på vei? Som i oktober? Jeg står feil vei. Har masse aksjer og markedet raser. Hva skal man gjøre?



Som min tidligere kollega sa:

Når en aksjemegler begynner å tenke så er det slutt.

Det var bare en ting å gjøre. Late som ingen ting. Jeg orket ikke engang sitte til børsen var ferdig. Hjem og tenke på Marita...jeg tror jeg er i ferd med å bli forelsket!



Torsdag 19. januar

I dag var det to fine ting som skjedde. For det første er det bonusdag. Sjefen inviterte meg sist på kontoret.



- Trygve. Vi synes du har bidratt positivt til selskapet - selv om du har en evne til å rote det litt til av og til. Men vi har bestemt oss for å gi deg en bonus på 75.000 kroner. Når du sjekker med dine kollegaer så er dette kanskje lavt. Men med tanke på de kostnader vi har hatt med deg, samt at du ikke har vært her så lenge, så synes jeg dette er generøst.



- Tusen takk! Sa jeg. Faktisk er jeg kjempefornøyd med å få 75.000 kroner. Mastercard-helvetet er dermed løst og når alt kommer til alt har jeg ikke all verden av forbruk.



- Jeg vil gjerne se at vi kan føye en null til bonusen neste år Trygve, sa sjefen og merket til sin glede at jeg var hoppende glad. Alle de andre meglerne hadde blitt pisse forbanna.



Uansett. Markedet kommer selvsagt tilbake. Min taktikk har virket: Begynner man å tenke for mye så krøller det seg bare til. I dag er det rally som fanden, og jeg har så mye aksjer at det ikke er klokt!



Men alle disse gledelige hendelsene fører ikke til at jeg slutter å tenke på Marita. Jeg blir helt skjelven av å gå forbi leiligheten hennes - noe jeg er nødt til dersom jeg skal hjem. Håper på den ene siden at hun kommer ut, og på den andre siden håper jeg intenst at hun ikke kommer.



Må ta en tur og "låne litt sukker" i neste uke... he he



God helg!
Reklame

Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk

Kommentarer til denne saken