Gå til sidens hovedinnhold

Dette soper staten inn fra din nye bil

- Vi er blitt straffet hardt, sier BMW. Sjekk avgiften på de billigste og dyreste bilene.

Gå til Nettavisen Motor

Engangsavgiften regnes ut etter tre faktorer: CO2-utslipp, antall hestekrefter og vekt.

Regjeringen har lagt om avgiftene til å få en mer miljømessig profil, men det er ikke dermed sagt at en bil med lavt CO2-utslipp er rimeligere enn en med et høyere utslipp.

Les også:Staten tar 10.000 for ingenting

Dette på grunn av vekt- og effektavgiften som også sørger for at pengene ruller inn i statskassen.

Hvilken bilavgift synes du er Norges mest meningsløse? Send tips til journalist Lis Homdal

Ved å ta utgangspunkt i de 10 rimeligste og de 10 dyreste bilene på det norske markedet, kan man få en pekepinn over hvor mye staten tar i engangsavgift, og forskjellene i disse avgiftene.

Norges 10 billigste biler (tall fra OFV):

Merke, modell

Effekt (hk)

Forbruk

CO2-utslipp

Pris (kroner)

Herav eng. avg. (kroner)

Peugeot 107 1,0 bensin Urban

68

0,39

106

116.900

28.879

Citroën C1 1,0i X

68

0,41

106

117.500

28.704

Toyota Aygo 1,0 3-d

68

0,41

106

117.600

28.354

Toyota Aygo 1,0 5-d

68

0,41

106

119.800

28.354

Chevrolet Matiz

51

0,42

123

123.900

34.877

Smart Fortwo Coupe MHD 1,0 61hk Pure

61

0,38

103

125.300

24.815

Ford Ka 1,2 Ambiente

69

0,43

119

126.200

37.609

Smart Fortwo Coupe 0,8 cdi 45hk Pure

45

0,32

88

127.500

16.486

Peugeot 107 1,0 bensin 68 hk Trendy

68

0,39

106

127.900

28.879

Hyundai i10 1,1 Classic

65

0,44

119

129.950

39.329

Norges 10 dyreste biler (tall fra OFV):

Merke, modell

Effekt (hk)

Forbruk

CO2-utslipp

Pris (kroner)

Herav eng. avg. (kroner)

Mercedes-Benz CL63 AMG Aut

525

1,02

355

2.596.400

1.317.110

Mercedes-Benz CL600 Aut

517

1,00

340

2.606.700

1.261.903

Porsche 911 997 Turbo Man Cabrio

480

0,95

309

2.670.000

1.051.430

Porsche Cayenne Cayenne Turbo S

550

1,05

358

2.722.000

1.433.689

Aston Martin DB9 Coupe man

455

1,28

421

2.836.400

1.302.293

Aston Martin DB9 Coupe Touchtronic

455

1,17

394

2.841.700

1.241.899

Aston Martin DB9 Volante man

455

1,28

421

2.971.700

1.309.399

Aston Martin DB9 Volante Touchtronic

455

1,17

394

2.977.100

1.241.899

Mercedes-Benz S65 AMG Lang Aut

612

1,00

355

3.367.900

1.516.341

Mercedes-Benz SL65 AMG Aut

612

1,04

362

3.402.800

1.510.746

Lavt forbruk - men likevel høy avgift
BMW har i de siste årene vært en pionér når det gjelder å produsere biler med økt ytelse, samtidig som at man har fått ned forbruket.

Biler av denne typen, kan vise seg å ha en høyere engangsavgift enn andre biler, selv om utslippsnivået er det samme.

- Tar man for eksempel en BMW 318 med dieselmotor på 136 hester, så har denne et utslipp på 123 gram CO2/km, opplyser Jan Petter Røssevold i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

Det betyr at den havner i avgiftsklassen for de bilene med 121-140 gram CO2/km.

- På denne betaler man da kun 1.578 kroner i CO2-avgift. Men man betaler hele 34.302 kroner i motorvektavgfit, og vektavgift på 63.971 kroner. Det betyr at selv om forbruket er lavt, så betaler man totalt 99.851 kroner i engangsavgift for denne bilen. Bilens utsalgspris er på 343.700 kroner, sier Røssevold.

Spar penger med Nettavisen:
Minrente:
Bytt bank og få bedre lånevilkår
Meglerguiden: Finn billigst og best boligmekler
Mittoppdrag: Få tilbud fra håndverkere

BMW: - Vi har blitt straffet hardt
- Dette har vi kjempet for lenge, og tatt opp i alle organer vi kan. Men vi har hittil vært veldig alene omkring denne teknologien, forteller pressekontakt i BMW Norge Øystein Sponheim til Nettavisen.

Han forteller at nå kommer blant annet Toyota og Mercedes etter, med biler som har en forbedret ytelse samtidig som at forbruket er blitt redusert.

- BMW har blitt straffet hardt for at vi har kunnet tilby biler med høy ytelse og lavt forbruk til de som ønsker det. Verken vi eller kunden har fått belønning for å velge disse bilene, sier Sponheim.

Han mener at avgiftssystemet bør bli teknolginøytralt.

- Vi har jo fartsbegrensning i Norge, det har jo ingenting å si hvor mange hester man har for miljøet. Systemet i departementet minner mer om janteloven, og ikke om målet om redusert utslipp, mener Sponheim.

Les også:- En meningsløs avgift

Engangsavgiften bør endres
NAF mener at CO2-komponenten bør vektlegges enda sterkere.

- Jeg har selv har hatt en VW Caravelle som hadde 78 hester. Nå har jeg en ny Caravelle som har et lavere forbruk, med en økt ytelse på 150 hester, forteller direktør for samfunnskontakt i NAF Håkon Glomsaker til Nettavisen.

Den nye Caravellen forurenser mindre enn den gamle, til tross for økt ytelse. Årsaken er bedre og mer effektiv motorteknologi.

- Likevel må jeg betale mer for 150-hesteren i avgift, på grunn av ytelsen. Den er altså verstingen sammenlignet med 78-hesteren ifølge det norske avgiftssystemet. Dette er lite hensiktsmessig, mener Glomsaker.

NAF mener at man må holde seg til det målbare når det gjelder miljø, og bli premiert dersom man velger en bil med lavt utslipp – uavhengig bilens ytelse.

- Vårt avgiftssystem hører hjemme på 70-tallet. Avgiftene bør være uavhengig teknologi, for dette er i konstant endring, påpeker Glomsaker.

Han mener at staten er redd for å miste en eneste krone.

- Staten skal jo ikke tape på noe. Hva om alle kjøpte elbiler. Da hadde staten avgiftsbelagt disse kraftig, for å opprettholde inntektene, sier Glomsaker.

Han legger til: - Men hvem skal legge til rette for en nyere og renere bilpark, om ikke staten gjør det? Undrer Glomsaker.

Glomsaker nevner blant annet BMW, som har vist seg å være flinke på å øke bilenes ytelse samtidig som at de har fått ned forbruket.

- Og da skal staten straffe de bilprodusentene som klarer dette. I tillegg straffer staten også de som kjøper biler som er utstyrt med tungt og bra sikkerhetsutstyr – for dette slår jo ut igjen på vektavgiften. Dette er helt hull i hodet, mener Glomsaker.

Han påpeker også at i Sverige har man ikke bilavgifter, foruten moms. - Og der har de i tillegg et bedre veinett også. Det er valgår i år, og jeg tror mange politikere kunne ha hentet en del stemmer på å legge om bilavgiftspolitikken, sier Glomsaker.

Hvilken bilavgift synes du er Norges mest meningsløse? Send tips til journalist Lis Homdal

Det siste fra Nettavisen Motor:

De villeste skiltene

Slik skal færre unge drepes

Sjokkvideo viser krasj i 120 km/t

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Kommentarer til denne saken