Gå til sidens hovedinnhold

Enkelt triks sparer tusenlapper

Skatte- og feriepengene åpner for gyllen mulighet.

Etter sommeren er det mange som sitter igjen med en skrapet konto i august.

Normalt er det ved skatteoppgjøret og feriepengeutbetalingen at vi har størst mulighet til å snu privatøkonomien fra et liv fra lønning til lønning, og til den behagelige vissheten om å ha kontroll.

- Mange kunder med alvorlige betalingsproblemer er i kontakt med våre rådgivere, og det som gjør mest vondt er å se hvor små marginene fra et liv med full kontroll til en nedadgående gjeldsspiral kan være, sier privatøkonom i Sparebank 1 SMN, Endre Jo Reite, til Nettavisen NA24.

- Lag en buffer
Reite anbefaler folk å starte en buffer. En buffer er oppsparte midler til trange tider og uforutsette utgifter.

Starter du august med en ferie kjøpt på kreditt, og uten muligheter til å innfri kreditten raskt så begynner tusenlappene fort å løpe. Gjør ferien at du i tillegg får purringer på noen regninger så kan kostnadene fort beløpe seg til enda flere tusenlapper, skriver Reite i en melding til Nettavisen.

Hvis man har en buffer når det oppstår uforutsette utgifter kan man spare inn 2-3.000 kroner i året kun på reduserte renter og purregebyrer.

- Cirka 20 prosent av oss får jevnlig purringer på regninger, og med gebyrer på 63 kroner allerede på første purring så blir det fort hundrelapper bare der. For de fleste er dette bare til irritasjon, men dersom du er uheldig kan du lett bli fanget i en ond sirkel. Strafferentene løper, og etter to purringer går saken videre til inkasso. Der får du først et enkelt salær, og etter ytterligere 28 dager et tung salær, sier Reite.

Inkassobyrået starter også ofte rettslig innkreving med nye kostnader for deg, og samtidig får du betalingsanmerkning slik at du ikke kan refinansiere deg ut av problemene uten hjelp. Da kan man lett miste kontrollen på privatøkonomien og det tar bare noen få måneder før du kan sitte i saksa.

- Staten er verst
Statens lånekasse har purregebyr på 280 kroner, og NRK krever 15 prosent ekstra dersom du går glipp av en lisensbetaling, noe som tilsvarer 185 kroner.

- Som om ikke de private inkassoselskapenes gebyrer skulle være skremmende nok, så er Staten som kreditor enda råere, sier Reite.

Han forteller at de dyreste feilene vi gjør er når vi prøver å låne oss ut av problemene våre. For det første kan man ødelegge for muligheten til frivillige avtaler med kreditorer, og for det andre kan man ende med å dra andres økonomi med i dragsuget.

- Vi møter en del velvillige foreldre og besteforeldre som forsøker å låne for å hjelpe barna med inkassosaker og forbruksgjeld. Da er det viktig å vite at du har full oversikt og at det har skjedd en reell atferdsendring, for ellers kan du ende med å ødelegge egen økonomi samtidig med grunnlaget for gjeldsordning, sier Reite.

Nå som skatteoppgjøret og feriepengene har kommet har man en gylden mulighet til å sette av et par tusenlapper. Reite anbefaler derfor å starte en buffer nå. En slik buffer kan spare seg selv inn på til tre år.

Roper varsku om nordmenns sparepenger
Den skandinaviske banken Nordnet har gjennomført en undersøkelse som viser at få nordmenn har en buffer.

- Undersøkelsen avdekker en veldig økonomisk sårbarhet hos en stor del av befolkningen. Hvis for eksempel bilen må til reparasjon og vaskemaskinen går fløyten samtidig, vil det bli svært problematisk for mange, sier Sissel Olsvik Vammervold, spareøkonom i Nordnet, i en melding til Nettavisen NA24.

Undersøkelsen viser at kun én av fire nordmenn har en buffer. Av disse har seks av ti en lavere bufferkapital enn anbefalt.

Nordnet anbefaler at man bør ha tilsvarende to til tre netto månedslønner oppspart som bufferkapital. Gjennomsnittslønnen i Norge er 363.800 kroner, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig månedslønn på 20.000 kroner. Da bør man altså ha minst 40.000 kroner i bufferkapital.

- Bufferkapital bør man ha lett tilgjengelig på en høyrentekonto eller i et pengemarkedsfond, men det er viktig å holde disse pengene noe atskilt slik at de ikke blir med i det daglige forbruket uten at man tenker over det. Det er mange som faller for fristelsen til å kjøpe noe man strengt tatt ikke trenger når man ser at man har en større sum på konto. Man forventer jo ikke at bilen skal på reparasjon eller at vaskemaskinen blir ødelagt, men det er viktig å tvinge seg selv til å ha litt å gå på slik at det ikke blir krise om ting skulle oppstå, sier Olsvik Vammervold.

Hun forteller at kredittkortgjeld eller forbruksgjeld er dårlige alternativer for å betale uforutsette utgifter.

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka

Kommentarer til denne saken