Gå til sidens hovedinnhold

Er din pensjon truet?

Pensjonen din blir neppe tryggere av å avvikle oljefondet, slik to økonomer hevder.

I NA24 fredag hevder to økonomer at oljefondet setter norske pensjoner i fare.

- Vi må bruke pengene slik at vi øker produktiviteten, og det gjør vi ikke når vi bruker dem til å investere i aksjer, sier Haakon Gran, som er amanuensis ved Handelshøysolen BI.

- Det er relativt stor sannsynlighet for at det blir et krasj på de internasjonale finansmarkedene i overskuelig fremtid. Det er det mange som mener, istemmer sosial- og siviløkonomen Erik Reinert, mest kjent som globaliseringskritisk forfatter.

I stedet burde pengene investeres i realkapital og tiltak for økt produktivitet i Norge, mener de to.

Dette er med respekt å melde en røre av selvfølgeligheter og konstruerte motsetninger.

Selvfølgelighetene
Først det selvfølgelige: Ingen er uenige i at Norge i fremtiden primært må leve av det innbyggerne skaper gjennom arbeid og nyskapning, ikke av oljefondet. Oljefondet vil aldri være mer enn et supplement.

Gran sier videre at man aldri har sett et samfunn som har «spart seg til velstand». Men det er da heller ikke hensikten med oljefondet. Som kjent innebærer handlingsregelen at hele den forventede avkastningen (etter inflasjon) brukes opp hvert år.

Hensikten med oljefondet er altså ikke å spare seg til velstand, men å fordele pengebruken over lang tid og flere generasjoner. Man har sett mange eksempler på land som har opplevd en plutselig råvarerikdom og deretter satt alt over styr ved overdrevet pengebruk. Med oljefondet forsøker man å motvirke dette.

Og, ja, det kommer et børskrakk. Det vet alle. Man vet bare ikke når. Til enhver tid er det noen som spår krakk og andre som tror markedet skal til himmels.

Det finnes alltid gyldige argumenter for begge syn. Kanskje vil en aldrende befolkning i vestlige land føre til salgspress i aksjemarkedet? Men kanskje vil oppturen for vekstmarkedene og mer velfungerende finansmarkeder trekke i motsatt retning?

Uansett har dette mindre å si for en investor som kjøper verdipapirer over flere tiår og har til hensikt å sitte på dem enda lenger, som oljefondet. Da jevner det seg ut, selv om man opplever katastrofale krakk, som det i 1929.

Konstruksjoner
Så til de konstruerte motsetningene.

For det første setter de to opp et unaturlig skille mellom finansinvesteringer og det å «investere i noe produktivt». Men de pengene som oljefondet har investert rundt i verden går selvsagt inn i produktive virksomheter. De brukes til å bygge veier, utvikle medisiner, lage dataprogrammer, produsere mat og drive banker i alle verdensdeler. Det er ingen grunn til å tro at dette gir dårligere avkastning enn investeringer i Norge.

Det fremstilles også som om finansinvesteringer er svært risikable, mens risikoen i realinvesteringer ikke omtales. Men realinvesteringer er slett ikke risikofrie. Hadde man for 30 år siden investert tungt i IT- og teleinfrastruktur, ville man i dag sittet med en super samling museumsgjenstander. Dampmaskiner, kjerreveier, telegraflinjer, seilskuter og kanaler bidrar heller ikke nevneverdig til verdiskapning nå for tiden.

Ingen kapitalmangel
Det aller mest tvilsomme er at de to konstruerer et valg mellom oljefondets plasseringer på den ene siden og investeringer i realkapital og økt produktivitet i Norge på den andre.

La det være klinkende klart: Det er absolutt ingen kapitalmangel i Norge, verken i privat eller offentlig sektor.

I privat sektor flyter det over med risikovillig kapital – Oslo Børs er nær femdoblet på fire år - og knapt noen stat i verden har større evne til å gjennomføre investeringer enn den norske. I år hentes det ut rundt 70 milliarder kroner fra oljefondet – på toppen av rekordhøye skatteinntekter. Om et par år vil politikerne etter handlingsregelen trolig kunne ta 100 milliarder årlig fra fondet.

Hvert år brukes rundt 20 milliarder kroner på å støtte norsk landbruk, en politikk som i beste fall vil bremse den langsiktige nedgangen for en næring som lenge har hatt fremtiden bak seg. Uten å blunke vil man også satse 15 milliarder på et toukers idrettsstevne i Tromsø.

Politiske valg
Det er med andre ord penger nok til å satse på veibygging, jernbane, utdanning eller annet som man mener vil bidra til fremtidig verdiskapning i Norge – hvis man vil prioritere det.

Det dreier seg om politiske valg, ikke pengemangel. Pensjonene blir slett ikke sikrere hvis enda flere milliarder skal pøses inn i Norge for at politikerne skal slippe å prioritere.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Stritt for rentestrutsene
Norge, det nye Vietnam
Kjøper feil aksjer
Data for duster
Miljø for alle penga?
Grisedyrt matforslag
Er du en struts?
Miljøcowboyen
Riktig å si nei til FrP
SVs mørkemann