Gå til sidens hovedinnhold

- Et særdeles godt år

Vi bryr oss ikke om finansuroen ute i verden. 2007 har vært et meget bra år for nordmenn.

- 2007 ble vekstmessig et særdeles godt år for Norge. Veksten her hjemme tiltok i styrke selv om veksten ute ble mer moderat, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

Forvalteren forklarer den sterke veksten som en kombinasjon av sterk vekst i fremvoksende økonomier som har drevet oljeprisen og for lave renter til å begynne med.

- I tillegg har et fleksibelt arbeidsmarked bidratt til tidenes høykonjunktur i Norge, sier Chen.

Syv rentehopp
I 2007 måtte norske lånetagere tåle hele syv rentehopp. Styringsrenten steg fra 3,50 prosent ved inngangen i året til 5,25 prosent ved utgangen.

Men det ser ikke ut til å bremse Kari og Ola nordmann. Selv en kraftig renteinnstramming gjennom året hadde liten effekt på veksten. Konsumet tiltok kraftig og gjorde alle vekstspådommer til skamme.

- Rentemekanismen som skulle bremse forbruket, kom aldri. Istedenfor har det gode arbeidsmarkedet med tiltakende lønnsvekst dominert og holdt kjøpefesten gående, sier økonomen.

Negativ sparing
Og faresignalene har også trådt frem.

Selv om nordmenn har fulle lommebøker går det meste til bolig og forbruk, og svært lite til sparing. Ifølge Norges Banks siste rapport om Finansiell stabilitet er spareraten i husholdningene rundt null.

- Til tross for høyere inntekter, har husholdningenes sparing falt dramatisk og er negativ, sier Chen.

Samtidig som folk flest dropper sparingen, har gjelden økt til et historisk høyt nivå. Sentralbanksjef Svein Gjedrem er bekymret for låneiveren.

- Den lave spareraten innebærer isolert sett at husholdningene i liten grad bygger opp buffere mot økonomisk forstyrrelser, sa Gjedrem i begynnelsen av desember.

Boligmarkedet
I Norges Banks årstale i begynnelsen av januar advarte sentralbanksjefen om euforiske tilstander i boligmarkedet. Gjennom årets syv rentehopp har også boligmarkedet roet seg. Etter sommeren har boligmarkedet vært preget av langt større tilbud enn etterspørsel, og det har også dempet ellevill prisvekst.

- Der hvor høyere rente har fått gjennomslag er i boligmarkedet, som endelig snudde etter euforiske tilstander i mange år, sier Chen.

Finansuroen
Denne høsten har imidlertid vært meget dramatisk i de internasjonale finansmarkedene. Stikkordet for det er subprime, og krisen som har oppstått fra USA i kjølvannet av denne finansieringsformen.

Subprime-krisen trådte frem med full kraft da det etter mange år med kraftig prisoppgang på boliger i USA var mange som ikke greide låneforpliktelsene sine når renten begynte å stige. Hus måtte selges på tvangsauksjon, og prisene falt. Bankenes tap økte, og dette smittet over til en krise for mange av de store finansinstitusjonene, med store kursutslag på verdens børser.

Terra-skandalen

Fenomenet fikk for alvor en norsk slagside, da høstens bombe i norsk finansverden eksploderte med Terra-skandalen. Selv om skandalen har rystet flere norske kommuner har ikke den jevne nordmann så langt sett dramatiske virkninger.

Dyrere lån
- Internasjonal kreditturo har i liten grad påvirket norsk realøkonomi, men klart gitt større rentepåslag for låntagere, sier Olav Chen.

Bankene trenger å styrke sine rentemarginer etter at det blitt langt dyrere for bankene å låne. Dette er tydelig gjennom forskjellen interbankrenten og nivået på de langsiktige statsobligasjonene. Regningen kommer bankene til å sende til kundene og det har vi allerede fått bevis på.

Etter at Norges Bank satte opp renten i desember har de største norske bankene vært raske med å heve boliglånsrenten med 0,40 prosentpoeng. Norges Bank nøyde seg med 0,25 prosentpoeng.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis