FAFO (Nettavisen): Hvilke utfordringer står de nordiske modellene overfor?

Tirsdag presenterte Fafo de første delrapportene fra det nordiske forskningsprosjektet om utfordringene for de nordiske modellene.

- I dag har Norge 13 prosent innvandring. I 2030 kan tallet øke til 23 prosent. Prognosene er usikre, men vi legger dette til grunn, sa Fafos instituttsjef, Tone Fløtten - da hun gikk gjennom «befolkningsendringer» for de kommene år.

Fafo understreker at «befolkningsframskrivinger er alltid usikre, men hovedtrekkene er sannsynlige». Framskrivningene baserer seg på de nasjonale statistikkbyårene (Statistisk sentralbyrå, Statistiska centralbyrån, Danmarks Statistik, Statistics Iceland og Statistics Finland).

Les også: Stavrums kommentar: - Hvorfor tror politikere på julenissen, men ikke SSB?

Til sammenligning er det ventet at innvandringsandelen i Sverige vil øke fra dagens 15 prosent til 18 prosent i 2030 - mens Danmarks andel vil øke fra 10 til 14 prosent i samme periode.

- Framskrivingen av innvandring i Norge, Sverige og Danmark baserer seg på ulike kategoriseringer. De svenske framskrivingene gjelder kun for første generasjons innvandrere, mens den danske og norske inkluderer både første og annen generasjon. Altså ingen grunn til å tro at den norske innvandringsandelen vil være markert mye større enn den svenske i 2030; forskjellene som står i rapporten og som ble presentert i innlegget i dag, skyldes denne forskjellen i kategorisering, poengterer Fløtten.

I den ferske rapporten heter det at:

«Innvandringsmønsteret har vært preget av en forholdsvis omfattende tilstrømming av arbeidsinnvandrere fra land som Tyrkia, Pakistan og Jugoslavia på 1960- og 70-tallet, etterfulgt av en periode med flyktninger, asylsøkere og familieinnvandrere. Etter EU-utvidelsene i 2004 of 2007, har det vært en betydelig arbeidsinnvandring til Norden fra de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa.»

Rapporten påpeker store forskjeller innad i Norden:

«Finland har hatt lite innvandring. Island hadde lite innvandring frem til midten på 1990-tallet, men siden har innvandringen økt. Danmark plasserer seg midt på treet. Norge har hatt en kraftig innvandring de siste årene, særlig etter EU-utvidelsen i 2004, men Sverige har den aller største innvandringen.»

- Jeg vil ikke gå inn i den hissige debatten som pågår om innvandringsregnskapet, men har fokus på de utfordringer vi står overfor med en økende andel innvandrere: Flere innvandrerkvinner må ut i arbeid, deres sosiale deltakelse bør bli bedre og levekårene generelt bli bedre, understreket Fløtten.

Du kan lese mer om prosjektet her: «NordMod 2030»

I den ferske rapporten hun er medforfatter til, står det at:

«Hvordan den fremtidige innvandringen vil påvirkes av eurokrisen, er vanskelig å si - men det kan bety økt innvandring fra Sør-Europa. Asylstrømmen fra Syria til Sverige i fjor viser at hendelser langt unna kan få stor betydning for innvandringen til regionen.»

- Behov for ny politisk kurs?
Fløtten stiller spørsmål ved om befolkningsveksten bør lede til en ny politikk:

  1. Skal vi ha et fortsatt regulert arbeidsmarked?
  2. Skal vi fortsatt ha omfattende offentlig velferd?
  3. Skal vi fortsatt ha politisk oppslutning om modellen generelt og sosial likhet spesielt?

Hovedbudskapet formulerer Fafo slik: «Hvordan utforme fremtidens integreringspolitikk slik at forskjellene i levekår mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen utjevnes?»

Den nordiske modellen ble i «The Economist» hyllet - med vikinghjelm som symbol.

- En slik metafor er besnærende og viser hvor mye symbolikk som ligger i dette, sa Fafos Jon M. Hippe.

Les også: Wara: - Jens kommer til å spille på frykt

Spiller på norsk stolthet
Professor Anders Todal Jenssen ved NTNU mener den nordiske modellen er et virkemiddel i blant annet Aps valgkampstrategi:

- «Den norske modellen» er et retorisk begrep som prøver å koble det fenomenet at nordmenn er stolte av Norge og godene i velferdsmodellen, sa Todal Jenssen til Nettavisen for en måned siden.

Todal Jenssen mener Ap har vært flittige til å løfte denne modellen - og at de gjør det stadig mer.

- Jeg frykter det kan bli lite grundige saksdiskusjoner. Nå har Ap styrt mot sentrum, det samme har Høyre - så forskjellene mellom dem har vel knapt vært mindre. Dermed vil nok Ap spille alt de kan på «styringsdyktighet» og Jens som statsminister. Selv om Erna leder litt nå, har Ap stor selvtillit i forhold til Jens, sa valgforsker Anders Todal Jenssen.

- Viser styringsevne
- Det å bringe inn finanskrisen igjen, er et godt grep fordi det handler om å vise styringsdyktighet: Sammenligne Europa og krise med Norge og trygghet.

Den erfarne valgforskeren venter seg mye av dette i valgkampen, kombinert med diskusjoner rundt hvem som er mest egnet som statsminister.

- Jeg frykter det kan bli lite grundige saksdiskusjoner. Nå har Ap styrt mot sentrum, det samme har Høyre - så forskjellene mellom dem har vel knapt vært mindre. Dermed vil nok Ap spille alt de kan på «styringsdyktighet» og Jens som statsminister. Selv om Erna leder litt nå, har Ap stor selvtillit i forhold til Jens, mener Todal Jenssen.

Den norske modellen
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) fremhevet følgende ved «den norske modellen» i flere foredrag i fjor:

  • «Et solidarisk spleiselag om en velferdsstat, som sikrer alle velferd, omsorg, helse og utdanning.»
  • «Jevn inntektsfordeling og et høyt skattenivå, som sikrer fordeling av ressurser.»
  • «Et velorganisert arbeidsliv, der arbeidsgivere og arbeidstakere drar i samme retning, og der trepartssamarbeidet sikrer samarbeid og mindre konflikt, mot et felles samfunnsansvar om å skape mer. Sterke fagforeninger.»
  • «Høy yrkesdeltagelse, særlig blant kvinner og lav arbeidsledighet. I Norge ligger yrkesdeltagelsen på 73 prosent, som er 16 prosent mer enn OECD-gjennomsnittet.»
  • «Høy produktivitet og omstillingsevne i næringslivet.»
  • «Trygg økonomisk styring, trygge arbeidsplasser og en politikk som sørger for utdanning til alle, sikrer en høy verdiskapning.»

Forskningsprosjektet «NordMod 2030» vil bli gjennomført av en nordisk forskergruppe med representanter fra alle de fem nordiske land ledet av Fafo. Før den endelige sluttrapporteringen i 2014, vil det i perioden fra 2012 til 2014 komme tre typer delrapporteringer fra prosjektet: Grunnlagsnotater, landnotater og temanotater.