(SIDE2):«Jeg lurer på en ting. Hvordan lager man barn?»

Tiåringen din har akkurat kommet hjem fra skolen. Du står på kjøkkenet og lager middag, og spør henne om hvordan dagen har vært. Og det er da hun stiller spørsmålet som du kanskje ikke helt hadde forventet å få mens du rører i kjelen med spaghettisaus.

DENNE SAKEN ER LEVERT AV ROMERIKES BLAD.

– Man er nødt til å komme barnet sitt i møte. Sex er et viktig tema, og man skal ikke behøve å stenge alle spørsmål og tanker man har om det inni seg, sier Nora Gjestvang (16), der hun sitter halvt framoverlent i sofaen.

Hun og moren Jeanette (41) har tatt oss med inn i stua hjemme i Lillestrøm. Noen minutter tidligere åpnet de inngangsdøra og hilste som om det å få besøk av en journalist og en fotograf for å snakke om sex, er det vanligste i verden. På veggen over dem henger et Odd Nerdrum-bilde av en naken, skrevende mann. Man skulle nærmest tro det var hengt opp for anledningen, men sannheten er at det har prydet stua i flere år.

– Noen synes kanskje det er rart å ha nakne mennesker over sofaen, men det er jo vakkert også, sier Jeanette.

– For ikke å snakke om veldig naturlig. Det samme gjelder sex. Derfor har man som forelder et ansvar for å prate med barna sine om det, slik at de kan få et trygt forhold både til sex og til egen kropp. Når den tiden kommer at man skal ha et seksuelt forhold til noen, er det dessuten viktig å være sikker på at det er rett.

Hun og datteren kan snakke om akkurat hva det skal være. Likevel husker ikke Nora når de hadde den første sexpraten.

– Men det er nok fordi jeg aldri har satt meg ned med Nora og sagt: «Nei, nå skal du høre her.» Vi har aldri gjort noen stor greie ut av det, forklarer Jeanette, og får et samtykkende nikk fra datteren.

Så hvordan går man da egentlig fram? Ifølge Jeanette er det beste – og faktisk det aller tryggeste for barnets del – å gå rett på sak. Klumsete, svevende historier om blomsten og bien kan forbli ufortalt.

– Det går an å være direkte uten at prat om sex blir en «big deal». Hvis barnet ditt spør deg om hvordan man lager barn, eller gir uttrykk for et ønske om å snakke om sex på en annen måte, skal man forklare så godt man kan.

Nora forteller at hun og Jeanette tidlig begynte å snakke om eierforhold til egen kropp.

– Mamma forklarte meg at det er nesten som om man har en usynlig rockering rundt seg, og at man selv bestemmer hvem som kommer innenfor, sier hun.

Barnet bør imidlertid ikke fôres med en overveldende mengde informasjon. I hvert fall er det slik Ingrid Marie Hagrim (55) velger å se på saken.

– Jeg tror åpenhet rundt sex er veldig viktig, men man er nødt til å møte barnet sitt på nivået det befinner seg, sier hun, og setter seg litt tettere inntil datteren Silje Hagrim Dahl (20). Kanskje mest for å gjøre fotografens arbeid lettere, men antakeligvis også for å understreke hvor nære de som mor og datter ser ut til å være.

Sofaen de sitter i er rød – en farge Ingrid påpeker at passer godt til temaet vi snakker om. Det er jo tross alt kjærlighetens farge.

– Man må ikke dytte på mer info enn barnet vil ha, for da kan det bli kleint. Men det er likevel lurt å begynne tidlig å prate om det, sier hun.

Spørsmålet som melder seg blir da naturligvis: Hvem er det egentlig som bør ta initiativ til å prate i utgangspunktet?

De ser på hverandre og tenker seg om, før Silje sier:

– I vårt tilfelle har begge tatt initiativ. Av og til kan mamma og pappa ha oppfattet signaler fra min side om at jeg har hatt behov for å prate. Andre ganger har mamma opplyst meg om ulike ting, for eksempel om prevensjon, hvis det har vært en kjæreste inni bildet. Den balansen tror jeg er nødvendig.

Skal man skape en trygg atmosfære for å prate om sex, må man være tidlig ute med å etablere hjemmet som et sted der det kan snakkes om alt.

Og det vil si absolutt alt, ifølge Ingrid og Silje.

– For meg og mannen min har det vært viktig å gjøre Silje klar over at hun kan komme til oss uansett hva det er. Vi har sagt at om hun så er snydens full på en fest og vil hjem, så kan hun ringe uten at vi vil bli sinte for det. Slik skaper man et tillitsforhold.

Også de helt vanlige tingene bør det være rom for å snakke om i familien, tror Jeanette og Nora Gjestvang. Uten lette, hverdagslige samtaler rundt middagsbordet kan det bli utfordrende å skulle ta fatt på sexpraten.

– Det tror jeg gjelder for lærere i skolen også, sier Jeanette.

– Jeg er overbevist om at de kan være viktige tillitspersoner som barn og ungdommer kan betro seg til og snakke med om personlige ting som sex. Men da nytter det ikke å være en lærer som skynder seg ut av klasserommet med en gang undervisningen er ferdig.

– Nei, de må være interessert i elevene, nærmest være en del av gjengen, skyter Nora inn.

Scenarioet er lett å forestille seg: Et dårlig ventilert klasserom med en haug av fnisete ungdomsskoleelever. Det skal snakkes om sex. Læreren står med krittet i hånda og skriver på tavla med skjelvende hender. På pultene rundt om i rommet ligger naturfagsbøker oppslått: Sånn er det. Sånn skal det gjøres. Sånn føles det.

– På skolen blir seksualundervisningen fort litt mye fakta, mener Nora.

Og det er jo i grunnen forståelig, må hun innrømme. For klasserommet er vel kanskje ikke stedet som egner seg best til å dele sine innerste følelser. Det vil imidlertid ikke si at undervisningen ikke kan bli bedre, tror 16-åringen.

Vi endrer derfor scenarioet ovenfor til det følgende:

Det skal snakkes om sex. Læreren plasserer en boks på kateteret, som han gir navnet «Sexboksen». Elevene får muligheten til å skrive anonyme lapper med spørsmål de ønsker svar på, og legge dem oppi boksen. Deretter skal læreren forsøke så godt han kan å svare.

– Det var det læreren min gjorde. Jeg synes det var en veldig fin måte å ha undervisning på, forklarer Nora.

Men hva gjør man som voksenperson hvis man rett og slett ikke greier å ta sexpraten?

– Jeg tror ikke foreldrene er best egnet til å snakke med barnet sitt om sex i alle tilfeller. Hvis man føler at man ikke fikser det, blir det bare unaturlig. Men noen i nær relasjon til barnet kan nok ofte være lurt, sier Ingrid Marie Hagrim, og kikker bort på datteren, som for å bekrefte at hun er enig.

Silje nikker kort tilbake, og utdyper:

– En helsesøster eller en annen fagperson tror jeg også kan være fin å snakke med. Det har jeg i hvert fall sagt i de tilfellene vennene mine har gitt uttrykk for at de ikke kan snakke med sine foreldre. Eller så har jeg anbefalt dem å ta en prat med mamma.

Vi spør Ingrid om det er noen forskjell på å skulle snakke om sex med noen andres barn og sitt eget.

– Ikke for meg. Jeg snakker jo ut ifra min moral og mine holdninger. Sånn sett blir det derfor ikke noe annerledes, svarer hun.

Bjørg Brokke er helsesøster ved Familiens Hus i Nes kommune, et senter som blant annet arbeider for å fremme helse for barn, unge og foreldre ut ifra en helhetlig livssituasjon.

Til daglig jobber hun som helsesøster både ved ungdoms- og videregående skoler, samt ved helsestasjon for ungdom. Tidligere i år ble hun kåret til Årets helsesøster 2014 i Akershus.

Hun er enig i de nevnte mødrene og døtrene om at jo mer naturlig det blir for foreldre å snakke med barna sine om sex fra starten av, desto mer sannsynlig er det at temaet blir mindre problematisk å snakke om i senere alder.

– Min oppfatning er likevel at de aller fleste ungdommer synes det er litt kleint å snakke med foreldrene sine om det. Kanskje tyder det på at det ikke snakkes nok om sex når barna er yngre.

Brokkes erfaring er at mange barn blir nysgjerrige på egen kropp så tidlig som i to til fireårsalderen.

– For eksempel kan de begynne å stille spørsmål om tissen sin. Det er helt naturlig. Så lenge man gir svar som passer til barnets alder, skal man ikke være redd for å snakke om det, forklarer hun.

– Det å bli lært opp til å sette grenser er dessuten veldig viktig for å forebygge overgrep, legger hun til.

Da fotografen ber Ingrid og Silje om å stille seg tett sammen under en rød paraply til et av bildene til reportasjen, gjør de som han sier uten å nøle. Det ville de kanskje også gjort for 50 år siden, men en tilsvarende åpenhet ville de trolig ikke hatt.

– Jeg og moren min snakket også om det meste da jeg var ung, men det er klart man har en mye større åpenhet rundt sex i dag, tror Ingrid.

Kanskje til og med litt for stor, skal man ta utgangspunkt i den voldsomme mengden informasjon barn og unge anno 2014 har tilgang til på internett.

– Jeg synes det er viktig å følge med på hva ungdommene ser på og leser om når de er i tenårene, fortsetter Ingrid.

– Da er det lov å korrigere og forklare om viktigheten av å eie sin egen kropp. Det handler ikke om å ha flest mulig sexpartnere, sånn som det er på «Paradise Hotel».

Helsesøster Brokke tror informasjonsfloden langt ifra gjør dagens ungdom sikrere på sex og egen kropp.

– Mye av det som står på internett får det til å virke som om alle andre får det til, at alle andre har debutert. Et spørsmål jeg får mye som helsesøster er: «Er jeg unormal?» Det sier litt om presset media legger opp til.

Paradoksalt nok ser det ikke ut til at den seksuelle debutalderen har økt de siste årene, ifølge Brokke.

– Det virker som at den holder seg stabil.

Tilbake i den røde sofaen spør vi Silje om det noen gang har vært flaut å snakke med Ingrid om sex.

– Det har jo av og til vært litt småkleint, sier hun, og Ingrid legger til:

– Men da må man være bevisst på det, og tenke: «Nå må vi passe på ikke å gjøre det helkleint».

LES FLERE SAKER FRA ROMERIKES BLAD HER