(SIDE2): - Du må bare forvente at andre forskjønner «virkeligheten» på sosiale medier, sier familieterapeut.

Har du små barn har du garantert opplevd dette: Det er mandag, du har hatt helg og det var jo deilig med «fri», du er trøtt, du er sliten, du har kranglet med partneren, du kom for sent på jobb og du føler deg litt småsyk. Du smiler tappert og åpner Facebook: Du ser bilder av smilende familier på blåbærtur, bursdagsfeiringer der kakene overgår hverandre i omfang og kreativitet: en perfekt mamma har søren meg også laget en kake som ligner Sauen Shaun, på en prikk. Du tenker: Jeg må bli bedre, flinkere og lykkeligere. Alle andre klarer det jo mye bedre enn meg. Eller?

- De aller fleste småbarnsfamilier sliter med noe, men det er viktig for de fleste å fremstå mest mulig vellykket i sosiale medier, sier daglig leder i Familiehjelp.no , Lars Fengsrud.

Han mener det viktigste er å innse at alle andre selvsagt ikke er perfekte eller flinkere enn en selv, og bare ha to tanker i hodet samtidig.

For innerst inne vet vi jo at virkeligheten selvsagt ikke er slik, men så blir vi påvirket av det likevel. Og bør man da kutte ut Facebook, Instagram, Twitter, blogger også videre?

- For noen kan det kanskje hjelpe både på selvfølelsen og overskuddet å skjerme seg fra sosiale medier der «alle baker perfekte kaker» er irriterende sporty og lever familielivet i tilsynelatende sus og dus. Det beste er allikevel å beholde to tanker i hodet samtidig. Rett og slett bare forvente at alle andre «skryter» og «forskjønner» virkeligheten, sier Fengsrud.

De familiene og parene han hjelper i sin jobb, sliter som regel med mye av det samme og særlig i småbarnsfasen er det «mangel på overskudd» som går igjen som problem nummer en.

- Man er ikke seg selv fordi man ikke får sove og ikke får snakket skikkelig sammen. Så har man en del tilleggsparametere, som hvilke forventninger den enkelte har til det å være foreldre eller å være i et forhold. I dag er det mange inntrykk og meninger om hvordan ting skal være fra for eksempel sosiale medier, så hvor skal man selv ligge lista, spør han.

Det er unntakstilstand

Småbarnstiden er intens og for noen en slags unntakstilstand. Det er bleieskifting, amming, nattevåk, tenner, søskenproblematikk og for noen tilleggsproblemer som kolikk og lignende.

- Det er viktig å huske at dette bare er en periode, og det er viktig å holde fast ved at det kommer til å bli mer søvn og «bedre tider» sier Fengsrud. dessuten har millioner av foreldre vært gjennom det samme som deg.

Han syns samtidig at det er viktig for småbarnsforeldre å ikke «rote seg helt bort» i det negative.

- Det fins drøssevis av fine øyeblikk også i denne tiden, øyeblikk som man kan glede seg over og tenke på at man aldri får igjen. Gjør de små gledene store!, oppfordrer han.

Småbarnstiden gir ikke rom for så mye sosialt liv som før. Og familiestrukturen i Norge kan også bli litt ensom for mange, tror Fengsrud.

- I dagens samfunn blir man litt alene i familien. Storfamilien er på mange måter opphørt og da er det mest partneren man må forholde seg til og snakke med.

Når nok er nok
Parforholdet blir virkelig satt på prøve når man får barn og nye roller skaper utfordringer som enkelte ganger er uløselige. Og tøffe tider kan også bli for tøffe, både for barna, forholdet og en selv.

- Barn tåler en krangel dersom de til vanlig har en trygg tilknytning til mor og far og det er ikke usunt at et barn ser at også foreldre har et følelsesspekter. Et barn blir ikke utrygt av å se mamma eller pappa gråte, men det er viktig å forklare hvorfor og snakke med barna, sette ord på det slik at ikke barnet må tolke og håndtere dette selv, mener Fengsrud.

Han legger til at dersom det er konflikter man ikke kommer utenom så er det beste å skjerme barna så mye som mulig og heller ta krangelen på tomannshånd. Det er når konfliktene ikke lar seg løse at det kreves handling.

- Gjentakende konflikter kan rett og slett være skadelig for barn og de største barna skjønner selvsagt aller mest.

- Dersom barn bor sammen med foreldre som har gjentakende konflikter eller opplever foreldre som har gått fra hverandre som ikke klarer å samarbeide, kan det være meget skadelig. Dette er en av de største risikofaktorene i forhold til at barn kan få en skjev utvikling og oppleve psykiske problemer senere i livet. Deres redsel for å si noe feil om mor eller far, eller ikke tørre å uttrykke følelser fordi mor eller far kan bli sinte eller lei seg kan være vanskelig for barn. Det å legge bort sin egen personlige vendetta er viktig for barnas ve og vel .

Noen tips fra familieterapeuten - som kan hjelpe i hverdagen:

Finn ut hva du får overskudd av og gjør akkurat det.

Gled deg over små ting

Ha barnevakt innimellom og reis bort en helg med partneren eller spis en god middag sammen på restaurant, tren sammen eller gå en tur.

Ring en god venn

Prøv å vise raushet med partneren (selv om det ikke er lett når du går på fjerde uka uten særlig god søvn)

Fordel oppgavene i hjemmet slik at dere slipper å krangle om hvem som gjør hva.

Planlegg noe hyggelig, det er gøy å ha noe å glede seg til eller drømme om.

«Mindfulness» er i tiden og det er en grunn til at det er mer viktig enn før fordi vi har så mange forstyrrende elementer rundt oss. Husk å sette pris på det stedet du er akkurat nå og gled deg over små ting.

Ikke tenk fremover hele tiden, eller tilbake i tid på hvordan det var før, hvor god tid du hadde til å bruke på deg selv, for eksempel. Tenk på øyeblikkene du har nå og få de små øyeblikkene til å bli store!

Søk hjelp! Mange sliter med dårlig kommunikasjon og begynner kanskje å tvile når de får barn: Er dette det jeg vil? Det er lurt å søke hjelp når man har grunnleggende tvil av tre grunner: For sin egen del; Få klarhet i hva du selv ønsker 2. For parforholdets del og 3. For barna/barnets del.