Gå til sidens hovedinnhold

Gamliser kan knurre

Men de bør i grunn overlate det til de med tenner.

Sting
Norwegian Wood
Frognerbadet

(SIDE2): Alt lå til rette for en perfekt kveld med Sting. Det var oppholdsvær og Frognerbadet, stedet der musikken alltid er gammel og publikummet likedan. Altså en tradisjon, og dermed ikke sagt at det betyr kjedelig kveld. Bare slik det er. Men kanskje man må forvente det litt seigt i starten likevel da, - ting tar tid å varme opp og komme i gang.

Ikke for det, Sting er ikke akkurat gæmlis slik sett – vitaliteten er ikke bare å spore i tøffheten i å gå i t-skjorte i kald norsk junisommer. Han har låtene, selvsagt, men også erfaring til å levere.

Likevel, undertegnede lot seg ikke overbevise i løpet av de første låtene, åkke som hvor kjente og medsangbare de var. Muligens på grunn av den noe grumsete samkjørheten i lyd, muligens det kan ha vært at et par av hitsene, blant annet Englishman, ble kjørt gjennom relativt raskt og likegyldig. Som for å bli ferdig med dem, ikke for å sette stemningen.

Trolig var det på grunn av at det hele var litt flatt og tamt.

Setlista:
All this time
Magic
Englishman
7 Days
Demolition man
Hung my head
Driven to tears
Fields of gold
Message
Synchronicity
Shape og my heart
Love is stronger
Hounds of winter
End of the game
Never coming home
Desert rose
King of pain
Every Breath

Next to you

Midtsommerkveldens deilige skumring hjalp tydeligvis noe på stemningen etter hvert. Gjengen på scenen våknet litt til – og dro med seg sitt publikum i jubel etter hver låt. Gamle folk kan jo leke, ingen tvil om det! Med skuldrene litt mer senket (Sting fikk vel varmen i seg av å spelle gitar og vrenge ut av seg strofer), så ble også låtene rundere i fremføringen, det slapp litt på kanten og bandet snudde seg aldri tilbake før det gikk av scenen nesten to timer senere.

Men herregud, det er jo ikke det at de ikke er flinke! Men man vil bare ha mer enn en snill gjennomkjøring av hitrekka. Dette er mannen som har herset med verden over dens likegyldighet og med sitt eget ønske om engasjement. Da hadde det vært fint med noe mer enn kosestund og flinkis i sommernatten.

Når det som røsker mest er kordamas sinnssvake solo, eller fiolinens villmannstakter, så mangler det noe. Det var ikke de eneste høydepunktene der Sting ikke bidro særlig selv, som fenget mest.

Og han fenget selv mest som sitt tidligere jeg - flere av låtene var fra tiden i The Police - og han avslutte da også det hele med en den heftige Next To You

Det er volum, men ikke trøkk. Skyld muligens på at dette er festival og ikke egen konsert. Sting søndag kveld hadde kanskje gjort seg bedre nedstrippet og i et lite, tett lokale.

Der var han ikke, så det blir med ønsket.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping

Kommentarer til denne saken