Gå til sidens hovedinnhold

Filmfestivalene slår alarm

Får mindre penger når vi ser mer film og TV via nettet.

(SIDE2): Den digitale teknologien utvikler seg hurtig og påvirker på mange måter. For norske filmfestivaler kan det bli skjebnesvangert.

Salget av DVD-er har stupt de siste årene fordi vi foretrekker å strømme filmer, TV-serier og TV-produksjoner. Dermed har avgiften fra videogramsalget falt bort, noe som igjen har ført til at den økonomiske støtten til festivalene fra Film & Kino er mer enn halvert siden 2010.

– I 2010 var budsjettet på 16,7 millioner kroner for alle festivalene. I 2014 er det varslet at støtten er på 7,2 millioner kroner. Det er svært urovekkende. Vi har varslet Kulturdepartementet om at vi stiller våre plasser til disposisjon dersom dette ikke endrer seg, sa filmfestivalutvalgets leder Geirmund Lykke under den nylig avsluttede filmfestivalen i Haugesund.

Det er første gang utvalget går til dette skrittet.

– Men så har heller ikke situasjonen vært så alvorlig som nå. Dette er noe av det mest dramatiske vi har opplevd så lenge vi har sittet i styret, sier Lykke til NTB.

I 2012 var festivalenes samlede inntekt 69 millioner kroner. Av dette beløpet varierte støtten fra Film & Kino fra 20 til 50 prosent.

Møtte politikerne
Under festivalen møtte utvalget både kulturminister Hadia Tajik (Ap) og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H), som er medlem i kulturkomiteen på Stortinget.

– Tajik kunne ikke si noe om hva som skulle være i statsbudsjettet neste år, men jeg opplevde at det var stor vilje til å finne en løsning. Det gjør at i hvert fall den store nedgangen kan unngås.

Lykke sier at Thommessen viste den samme viljen og henviste til at Høyre la på 10 millioner kroner i det reviderte statsbudsjettet til å løse noen av utfordringene Film & Kino fikk som følge av redusert DVD-inntekt. Tillegget kom ikke med.

– Det er like meningsløst at festivalstøtten skal være avhengig av omsetningen av videogram, som at musikkfestivaler avhenger av CD-salg, sier han.

I august forelå den over 60 sider lange undersøkelsen «Hodet over vannet?» som Film & Kino bestilte for å kartlegge norske filmfestivaler.

De 24 festivalene som deltok utgjør 47 årsverk. I tillegg kommer 1.800 frivillige som tilsvarer 27 årsverk. Deltakerne hadde til sammen nær 250.000 besøkende på sist arrangerte festival.

– Bare fire av de 24 festivalene som besvarte undersøkelsen sier at de ikke ser noen fremtid dersom reduksjonen blir så stor som den er. Stort sett mener man at det skal være mulig å fortsette, men i en betydelig svekket form, sier Lykke.

Nøktern Thommessen
Olemic Thommessen sier videogramavgiften har vært et tema i flere år.

– Ved de korsveiene hvor jeg har tatt den opp, er jeg blitt møtt fra Kulturdepartementet med at det arbeides med en klikkefilmavgift. Jeg har nøkterne forventninger til at en slik avgift vil være mulig å få til eller vil være hensiktsmessig å bruke. Vårt svar er at vi mener at dette må løses over statsbudsjettet, sier Høyres kulturpolitiske talsmann.

Partiet mener at posten knyttet til filmkulturelle tiltak burde være på mellom 80 og 90 millioner kroner og være en egen budsjettpost slik som tilskudd til andre kunstarter.

– Så får det bli en utfordring for staten om det skal være noen avgifter. Den diskusjonen tror jeg ikke blir enkel, men dette skal ikke være filmområdets problem. Det er en sak for Finansdepartementet.

En konsekvens av bortfallet av støtten er å legge ned cinematekene.

– Det kan bli tøft å få dem i gang igjen. Kuttene vi nå ser på festivalene, er også kutt man ikke kommer til å klare å ta inn fullt i år. Det betyr at det er problemer som vil forplante seg inn i kommende festivaler, mener han.

Olemic Thommessen varsler også at Høyre vil sette ny kurs for filmpolitikken.

– Der kommer også utdanningen inn og vi vil se på hele strukturen. Vi vil ha maktspredning og ikke konsentrere det rundt Filminstituttet i Oslo. Det er ikke kritikk mot instituttet, men vi vil ha flere hoder og større dynamikk. (©NTB)

Kommentarer til denne saken