Gå til sidens hovedinnhold

Jakter millioner i utlandet

Norske kroner kan ikke lenger finansiere norske filmer alene. Nå har norske filmprodusenter knekt «euro-koden».

(SIDE2:) Flere norske filmprodusenter har jobbet mot utlandet i mange år, men i år skjer det et hopp i antall norske filmer som er laget med en stor del utenlanske kroner på budsjettet.

Ikke nok i Norge
- Årsaken til at stadig flere søker ut, er at det rett og slett ikke er nok penger i Norge, sier produsent i Filmkameratene, Sveinung Golimo. Han står bak blant andre «Max Manus» som hentet penger fra mange ulike fond i Europa. Sammen med 4 1/2, Storm Studios og Paradox har Filmkameratene jobbet utadrettet lenge.

Og antallet produksjoner som ikke lenger er helnorske øker, enten om det er filmer der de norske produsentene er hovedprodusent eller der de norske produsentene er såkalte minoritetsprodusenter. Det betyr at filmen har en hovedprodusent fra et annet land.

I 2008 søkte sju norske produsenter støtte til internasjonale prosjekter. I mars i år hadde allerede mellom ti produsenter søkt om støtte til internasjonale prosjekter.

Møteplassen Cannes
I neste uke starter filmfestivalen i Cannes. Der skal Yngve Sæther fra Motlys være representant i Producers on the Move, et stort program som setter søkelys på viktige europeiske produsenter. Ytterligere ni produsenter skal delta i andre programmer. Målet er å knytte kontakter og sikre samarbeid med utenlandske produsenter fremover.

Samtidig med at Norsk filminstitutt legger til rette for videre samarbeid utover i Europa, har enkelte norske produsenter tatt skjeen i egen hånd.

EU-hinder
Et stort hinder for norske produsenter har vært at Norge ikke har vært tilknyttet den europeiske konvensjonen om filmsamarbeid. Dette er et regelverk som Europarådet har utarbeidet og som alle EU-land og andre land som har knyttet seg til ordningen bruker for å håndtere co-produksjoner mellom land.

Produsentforeningen har vært svært oppsatt på at Norge skal slutte seg til denne konvensjonen. Produsent Karin Julsrud, som co-produserer Marius Holsts «Bastøy» med Polen og Frankrike, er for eksempel helt avhengig av at denne avtalen undertegnes for at «Bastøy» skal få franske euro i potten. Filmen går i opptak i september.

Kulturdepartementet og UD har sagt at avtalen skal være undertegnet før sommeren. Julsrud sier en undertegnet avtale er helt avgjørende for «Bastøy» som må hente inn 34 millioner kroner av et budsjett på 48 millioner kroner hos private investorer og utenlandske produsenter. At Norge slutter seg til konvensjonen om filmproduksjon letter dette arbeidet betraktelig.

- Denne avtalen øker muligheten for norske produsenter å hente penger ute, sier Golimo.

Forplikter
«Bastøy» og «Max Manus» har norske hovedprodusenter som henter euro ute. Som motytelse forplikter de til å bruke for eksempel utenlandske fagarbeidere, studioer eller gjøre opptakene i utlandet. En film som «Appelsinpiken» gjorde en rekke opptak i Spania fordi den har spansk co-produsent.

Når en norsk produsent er minoritetsprodusent, fungerer det tilsvarende. Den utenlandske hovedprodusenten forplikter seg til å kjøpe norske filmtjenester.

Fronte norske skuespillere
Produsent Finn Gjerdrum i Paradox sier at ordningen også kan utnyttes til for eksempel å fronte norske skuespillere i utenlandske filmer. Danskene har vært spesielt heldige der og derfor er skuespillere som Mads Mikkelsen, Jesper Nielsen og Ulrik Thomsen nå internasjonale stjerner.

- Co-produksjon gir en spennende byttehandel. Du får utvekslet enormt mye kunnskap. Samtidig ser vi i 41/2 at en co-produksjon som «Bastøy» allerede har sørget for forespørsler om flere samarbeid fremover, sier Karin Julsrud.

Kommentarer til denne saken