Da USA ble rammet av finanskrisen i 2008 måtte myndighetene ut med 698,2 milliarder dollar, hentet fra skattebetalernes lommer, for å hindre at hele den amerikanske økonomien skulle falle sammen.

Både store og små selskaper nøt godt av denne krisehjelpen, og en god del av de lånte pengene har organisasjonene også maktet å tilbakebetale. Siden Finansdepartementet, blant annet fikk aksjer i bytte mot krisehjelpen, ser det også ut til at myndighetene kan tjene på at de i sin tid delte ut penger for å hjelpe de kriserammede.

Så langt skal Finansdepartementet og USAs sentralbank ha fått tilbake 670 milliarder dollar av pengene de i sin tid ga ut, og mesteparten av disse skal ha kommet tilbake til «statskassen» via aksjesalg. Organisasjonene har også tilbakebetalt en del ved å selge verdiressurser, samt ta opp lån for så å gjøre delbetalinger.

Men det er fortsatt en god del millioner som ikke har funnet veien tilbake til hvor de kom fra, og CNN har laget en oversikt over hva status i saken er - og hvem som fortsatt skylder myndighetene penger.

Banker: 22,3 milliarder i profitt
Det såkalte Trouble Asset Relief Program (TARP) blir omtalt som den mest kontroversielle av krisehjelpene gitt av de amerikanske myndighetene, og var også den som fikk mest publisitet.

Hjelpen ble gitt i et forsøk på å redde den vaklende banksituasjonen, og Finansdepartementet pumpet 250 milliarder dollar inn i små og store, bankinstitusjoner ved låne dem penger slik at de kunne fortsette og låne ut penger til forbrukere, og andre selskaper.

For dette tok Finansdepartementet sikkerhet i bankene, samt aksjer, som de sener har solgt med profitt.

Aksjene i de større investeringsbankene, som for eksempel Citigroup og Bank of America, er allerede solgt. Salget av aksjer i mindre banker går derimot litt tregere, så er her det på sikt enda mer penger og hente for de amerikanske myndighetene.

AIG: 22,7 milliarder dollar i profitt
Forsikringsselskapet AIG ble reddet av sentralbanken, som skjøt inn 58 milliarder dollar kort tid etter at Lehman Brothers ble slått konkurs i 2008. Totalt sett mottok AIG 152 milliarder dollar, da selskapet også fikk krisehjelp fra TARP.

Den ovennevnte profitten kommer i hovedsak fra AIG-aksjer som myndighetene solgte. Noen likvider er også blitt hentet inn gjennom utbytter fra inntekter, som ikke kommer fra selskapets kjernevirksomhet.

Bilindustrien: 26,9 milliarder dollar
Både General Motors (GM), Chrysler Group og Ally Finances mottok hjelp til en samlet verdi av 79 milliarder dollar, i 2008 og 2009.

Selv om noen av pengene ble gitt i form av lån, var mesteparten av det gitt i bytte mot aksjer i de respektive selskapene. Totalt sett har salg av aksjer, og tilbakebetalinger på lånene, gitt myndighetene 52,7 milliarder dollar.

Dette betyr at bilindustrien fortsatt skylder staten 27 milliarder dollar. Ally er imidlertid forventet å tilbakebetale omkring 6 milliarder dollar senere i år. Finansdepartement eier visstnok også 100 millioner aksjer i GM, og disse skal være verdt 3,6 milliarder dollar om man regner med dagens markedspris.

Til tross for at forventede innbetalinger, og urealiserte aksjeverdier, vil hjelpe på, blir det ansett som svært lite sannsynlig at skattebetaleren vil få tilbakebetalt alle de 80 milliarder dollarene som denne industrien, i sin tid, mottok.

Fannie Mae & Freddie Mac: 41 milliarder dollar i tap
De to boliglånsselskapene fikk krisehjelp en uke før Lehman Brothers ble slått konkurs. Til sammen mottok de 187 milliarder dollar.

Allerede er 146 milliarder dollar tilbakebetalt, og det er forventet at Freddie Mae vil nedbetale gjelden med ytterligere 25 milliarder dollar, senere i år.

Det er også verdt å merke seg at selskapene har begynt å tjene penger igjen, siden eiendomsmarkedet er på vei oppover. Da Fannies og Freddies profitter flyter direkte inn til Finansdepartementet, er det ventet at ytterligere milliarder av dollar vil finne veien tilbake til dem som i sin tid ga dem penger.

Andre krisepakker: 5 milliarder i tap
Denne kategorien består av ulik korttidshjelp som bidro til å restarte den delen av finansmarkedet som hadde fryst seg helt fast under krisen.

Ved å motta penger for å kjøpe giftige boliglån fra banker, hedgefond og andre investorer, skal ulike ressursledere ha tjent inn 4 milliarder dollar, til Finansdepartementet. Dette er alikevel mindre enn hva som ble gitt i krisehjelp. 9 milliarder dollar ble nemlig delt ut for å hjelpe boligeiere som slet med finansene. Det ovennevnte tapet er også forventet å øke ytterligere med årene.