HOTEL CONTINENTAL (Nettavisen): Den britiskamerikanske forfatteren og utenrikspolitiske eksperten, Fiona Hill, er blant svært få mennesker i verden som har kompetanse til å gjette seg fram til hva som foregår i hodet til Vladimir Putin.

Hill har studert den russiske presidenten i en årrekke, og har skrevet en rekke bøker om Russland og Putin, deriblant boken «Mr. Putin: Operative in The Kremlin». Hun omtales gjerne som en av verdens fremste Russland- og Putin-eksperter.

57-åringen har studert utallige timer med opptak av Putins TV-opptredener, taler til nasjonen, monologer, dialoger, pressekonferanser, offentlige irettesettelser av undersåtter og møter med andre statsledere.

Hun har analysert kroppsspråket, retorikken og de små sarkastiske bemerkningene som ofte kan gå tapt i oversettelsen, og har dessuten truffet den russiske presidenten ved flere anledninger.

Les også: Russland hevder å ha tatt kontroll over Soledar

Hill har vært Russland-ekspert for hele tre amerikanske presidenter: George W. Bush, Barack Obama og Donald Trump. Det er ikke uten grunn at statsminister Jonas Gahr Støre inviterte Hill til statsministerboligen for å ha Russland-samtaler da hun nylig var på Norgesbesøk.

Nettavisen traff Hill på Skagen Fondenes Nyttårskonferanse tidligere denne uken.

– Hva tror du er Putins sluttspill, Hill?

– Putins sluttspill er å avslutte denne krigen på sine egne betingelser. Det vil si å beholde ukrainsk territorium, nøytralisere og demilitarisere landet, slik at det Ukraina vi kjenner fra før 2014, vil opphøre å eksistere. Putins mål har ikke endret seg underveis i krigen, sier hun til Nettavisen.

Selv om invasjonen av Ukraina fant sted 24. februar i fjor, har krigen reelt sett pågått siden den russisk annekteringen av Krim i 2014.

Hill har uttalt at Putin er helt besatt av russisk historie, og at han nærmest anser seg selv for å være en «tsar» og en arvtaker av den russiske staten. Putin er kjent for å ha sagt at Sovjetunionens fall var det 20. århundrets største geopolitiske katastrofe.

Les også: Putin-ekspert Fiona Hill hyller Støres Russland-grep

– Må sette en stopper for Russland

Hill sier at Putin er preget av en utdatert, imperialistisk tankegang.

– Problemet er at Russland fortsatt tenker i imperialistiske termer og i innflytelsessfærer, sier Hill.

En innflytelsessfære er i korte trekk et territorielt område som en stat ikke har noe formell suverenitet over, men som staten likevel krever å utøve innflytelse over. Innflytelsessfære var et mye brukt begrep under stormaktsrivaliseringen under den kalde krigen.

Putin har underveis i krigen uttrykt at det er forskjell på «å ta» og «å ta tilbake» landområder. Hill mener Putin fortsatt lever i den tilbakelagte imperialistiske tidsalderen.

– Jeg er opprinnelig fra Storbritannia. Og på sett og vis er Storbritannia fortsatt et imperium med Skottland, Nord-Irland og Wales. Men det er lenge siden Storbritannia var et virkelig stort imperium. Hva om Storbritannia plutselig bestemte seg for å ta Irland tilbake? Det ville vært sjokkerende. Hvorfor skal Russland være det eneste imperiet i Europa med en egen innflytelsessfære? Dette handler virkelig om Europas framtid, og derfor må vi ta det på alvor, understreker Hill.

– Putin tar oss tilbake til tidligere århundrer. Putin rettferdiggjør alt han gjør på grunnlag av territorielle anskaffelser som Russland gjorde under slag med det svenske imperiet og det ottomanske rike i tidligere århundrer, mens resten av Europa forsøker å komme seg videre. Men vi klarer ikke å komme oss videre i Vesten, og heller ikke globalt, hvis det ikke settes en stopper for Russlands utdaterte ekspansjonistiske begjær, sier hun.

Les også: Putin-ekspert Fiona Hill: – Han ser på seg selv som en tsar, og det er farlig

– Ville brukt kjernevåpen hvis han fikk ønsket utfall

Hill har ved flere tidligere anledninger uttalt at Putin har både vilje og evne til å ty til kjernevåpen i Ukraina-konflikten. Nettavisen spør henne om hun tror Putin fortsatt vil kunne krysse denne terskelen, og under hvilke omstendigheter det kan bli aktuelt for ham å anvende kjernevåpen.

– Putin vil bruke et instrument så lenge han får et ønsket utfall. Og når vi tenker over det, så har han allerede brukt det i retorikken sin, sier hun.

Allerede samme dag som invasjonen i fjor, kom Putin med vage trusler om å bruke kjernevåpen mot ethvert land som blandet seg inn i det han omtalte som en «spesialoperasjon».

Truslene om bruk av kjernevåpen har blitt fremmet jevnt og trutt underveis i krigen, både av Putin selv og av hans mange talerør i Kreml og russisk propaganda-TV.

Senest denne uken var det en programleder i en statsstyrt TV-kanal i Russland som gjentok trusselen om å bruke kjernevåpen dersom Vesten gjør alvor av å forsyne Ukraina med tunge stridsvogner.

Hill sier at Putin fører en bevisst psykologisk krig for å gjenopprette atomfrykten fra den kalde krigen.

Hun viser til Kremls bevisste bruk av kjernevåpenretorikk og Russlands målrettede angrep mot sivile kjernekraftverk i Ukraina – noe som har rystet verdenssamfunnet og Det internasjonale atomenergibyrået, og som bringer folk rett tilbake til usikkerheten som hersket etter Tsjernobyl-katastrofen i 1986.

– Alt dette er en del av Putins spill. Det er en psykologisk operasjon, sier hun.

– Hvis Putin trodde at han ville oppnå en effekt som kunne avslutte krigen i Ukraina ved å bruke taktiske kjernevåpen, så ville han selvfølgelig har gjort det. Han ville prøvd å finne ut hvordan han kan begrense konsekvensene og unngå et brutalt tilbakeslag på Russland, sier Hill.

– Vi må huske at han sa på et tidspunkt at det er en presedens for å bruke kjernevåpen for å avslutte en krig, og viste til USAs atombomber mot Hiroshima og Nagasaki i 1945. Men det var en fullstendig annen kontekst med en brutal global krig hvor Japan hadde angrepet USA først i Pearl Harbor. Da var det allerede en krig som pågikk i Asia med enorm nedslakting og blodbad. Det pågår fortsatt en diskusjon i historiske kretser om hvorvidt dette bidro til å avslutte krigen eller ei, sier hun.

Les også: Liten Ukraina-optimisme på Stortinget

– Vil alltid utnytte en presedens til sin fordel

Det var under et tale i Kreml i september i fjor at Putin uttalte at USA hadde skapt en presedens for bruk av kjernevåpen i krig. Putin anklaget USA for å være dobbeltmoralske og sa at «USA er det eneste landet som har brukt kjernevåpen to ganger, og utslettet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Og forresten, så satte de en presedens».

– Putin prøver alltid å utnytte en presedens til sin fordel. Men det var han som angrep og invaderte Ukraina, noe som er en helt annen oppbygging og helt andre omstendigheter. Når det gjelder 1960- og 1980-årene var det en endring i den kjernefysiske balansen. USA flyttet nye våpensystemer til Tyrkia på 1960-tallet. Vi hadde Cuba-krisen. På 1980-tallet flyttet både USA og Sovjetunionen inn nye kjernefysiske mellomdistanseraketter i Europa. Ikke noe av dette skjer akkurat nå, sier Hill.

– Dette er utelukkende Putin som prøver å bruke noe han allerede har til et retorisk, politisk og psykologisk instrument, men også i faktiske forhold. Den diplomatiske responsen på dette har vært veldig viktig, sier hun.

– Dette er en delikat balansegang

En rekke vestlige land var tidlig ute med å fordømme Russlands atomvåpentrusler. G20-landene utstedte en felles uttalelse etter toppmøtet i Indonesia i november, som fordømte russiske trusler om bruk av kjernevåpen. Kinas president Xi Jinping har også sluttet seg til en fordømmelse. India har også uttrykt bekymring for russisk sabelrasling med kjernevåpen.

– Jeg tror det har vært enkelte perioder i krigen hvor de vurderte hvordan de kunne gjøre dette på slagmarken. Men det kom en kraftig diplomatisk respons fra FN, Kina og India og andre land som sa at dette rett og slett ikke er tillatelig, at dette vil krysse terskelen for oss alle, og at dette ikke er noe Russland kan begrense til sin egen slagmark.

Hill sier at bruk av kjernevåpen i Ukraina vil endre hele den strategiske balansen i verden.

– De vil ende opp som en pariastat akkurat som Nord-Korea. Og de er på mange måter allerede det når det gjelder kjernefysisk utpressing.

– Putin må bli fortalt at kjernevåpen ikke vil gi ham et ønsket utfall. Det vil kanskje gi ham et utfall på slagmarken i form av tap og så videre, men det vil ikke gi ham et ønsket politisk utfall. Tvert imot kan det forårsake en helt motsatt psykologisk effekt av det han ønsker seg.

– Dette er en delikat balansegang. Vi må være årvåkne og kan ikke avskrive det på noe som helst tidspunkt. Den diplomatiske innsatsen viser at han kan avskrekkes, og vi må holde dette gående. Vi kan ikke slå oss til ro med å si at vi har lykkes, sier Hill.

Bakgrunn

Hill vokste opp i en arbeiderklassefamilie i en fattig engelsk kullgruveby og gjorde en imponerende klassereise helt til topps i global sikkerhetspolitikk.

Hill har jobbet i Det hvite hus for både republikanske og demokratiske presidenter – først som etterretningsanalytiker for George W. Bush og deretter for Barack Obama.

Donald Trump hentet henne inn som seniordirektør for europeiske og russiske forhold i Det nasjonale sikkerhetsrådet (National Security Council).

Hun har studert den russiske presidenten Vladimir Putin i en årrekke, som hun har truffet ved flere anledninger, og forfattet en rekke bøker om sikkerhetspolitikk og Russland.

Nå er Hill senior fellow ved den anerkjente tenketanken The Brookings Institution og chancellor ved Durham University.