Gå til sidens hovedinnhold

Flere velger flat skatt

Stadig flere land satser på én flat skattesats. Kommer Norge etter?

(NA24-KOMMENTAR): Det er uvanlig mye skattedebatt i Europa for tiden. Det snakkes om en en skattekrig.

Det skjer etter at minde land, spesielt i Øst-Europa, har revolusjonert sine skattesystemer med lave, flate skattesater.

Resultatene ser ut til å være gode, og dette har satt ny fart i debatten, selv om ideen om et enkelt skattesystem med én prosentsats, uavhengig av inntektens nivå og type, slett ikke er ny.

Hongkong og kanaløyene Jersey og Guernsey har hatt slike systemer i flere tiår. I Norge har Trygve Hegnar vært den mest kjente forkjemperen, men ideen er alltid blitt skutt ned av Finansdepartementet som urealistisk.

Stadig flere
Tilhengerne av flat har stadig flere argumenter på hånden, i form av en rekke land som har innført flat, eller i det minste flatere, skatt - og som jevnt over ser ut til å lykkes godt.

En fersk oversikt lister opp 16 land som har innført flat skatt. Flere andre land vurderer eller har vedtatt et slikt system.

Den nye bølgen av flat skatt begynte med de tre baltiske landene, som alle innførte slike systemer rundt midten av 1990-tallet, etter frigjøringen fra Sovjetunionen.

I 2001 kom Russland, med en flat sats på 13 prosent. I motsetning til mye annet Russland har gjort, var dette en nær ubetinget suksess. Skatteinntektene økte markant.

Siden har flere sentral- og østeuropeiske land fulgt etter. Når Montenegro innfører flat skatt i juli, vil det være det femte landet bare i år.

Skattesatsen varierer fra 10 prosent til 35,7 prosent. Det siste er på Island, som er på listen, selv om det er diskutabelt. Landet har riktignok flate satser, men de er ulike når det gjelder selskaps- og lønnsinntekt.

Enkelt
Fordelen med flat skatt er åpenbar. Systemet er enkelt. I dag gjør personer og selskaper en rekke uproduktive transaksjoner for å tilpasse seg et komplisert skattesystem. Dette blir besvart med stadige endringer fra skattemyndighetene for å unngå skattetilpasning. Dette er ikke fornuftig ressursbruk.

En flat skatt vil også gjøre det mer lønnsomt å jobbe for folk med middels og høyere inntekter fordi marginalskatten, skatten på den siste kronen man tjener, nesten nødvendigvis vil måtte bli lavere enn i dag.

Fordelingsprofil
Innvendingene går gjerne på to forhold. For det første mener mange at flat skatt vil gi en usosial fordelingsprofil. Det er en relevant innvending, men når det gjelder dem med laveste inntekt, kan man i stor grad justere dette med et høyt bunnfradrag.

I den andre enden av skalaen vil bildet være blandet. Personer med høy lønnsinntekt vil åpenbart tjene på flat skatt. For folk med kapitalinntekter kan skatten fort bli høyere fordi disse i dag ofte kan tilpasse seg systemet, noe man for eksempel så med de store og skattefrie utbyttebetalingene vi opplevde for noen år siden.

Tapte inntekter
En annen innvending går på at en flat skattesats i Norge må settes høyere enn dagens selskapsskatt hvis man skal unngå at staten taper inntekter. Dette kan føre til utflagging av bedrifter.

Det er mulig, men dette bildet er komplisert, for hvis et enklere og bedre skattesystem fører til at mer av den økonomiske aktiviteten blir beskattet og at aktiviteten kanskje også øker, så kan det motvirke en del av denne effekten. Dessuten kan man jo diskutere om det vil være noen katastrofe om man satte den flate skattesatsen slik at totale skatteinntekter ble litt lavere. Staten oversvømmes som kjent av oljepenger.

Norge står neppe første i køen når det gjelder flat skatt. I motsetning til kaoset i mange av landene som faktisk har innført systemet, er det norske skattesystemet tross alt rimelig velfungerende. Dessuten vil dagens regjering neppe våge å foreslå noe som vil ha en del åpenbare vinnere blant folk med høye lønninger.

Men interessen for flat skatt har aldri vært større enn i år.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Sentralbank slakter garantert sparing
Røkke pynter med svensker
Energiske subsidiesluk
Slik taper du på børsen
Svindlere vil overta verden
Avslører luseavkastning
Hvor skal boligprisene?
Båtbrøl og musefis
19 år i koma
Avlat i klimadebatten

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken