Nedrusting og avskaffelse av kjernevåpen blir hovedtema når mange titalls nasjoner møtes i Wien neste uke for å delta på det aller første statspartsmøtet for FNs atomvåpenforbud.
FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av 122 land i FN i juli 2017. I skrivende stund er det 86 land som har signert og 62 land som har ratifisert atomvåpenforbudet.
Beatrice Fihn er leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), som ble tildelt Nobels fredspris i 2017. Hun har store forventninger til toppmøtet.
– Vi ser at verden beveger seg i retning av atomvåpenopprustning. Samtidig opplever vi i økende grad trusler om bruk av atomvåpen. Vi skal være en motvekt og en motbevegelse til atommaktene. Majoriteten av verden vil ikke ha atomvåpen, sier Fihn til Nettavisen.
ICAN-lederen viser til Russlands sjokkerende retorikk og trusler om å bruke kjernevåpen i Ukraina-krigen. Det svenske fredsinstituttet SIPRI slo dessuten nylig fast i en rapport at antall kjernevåpen i verden er ventet å stige de neste ti årene. Det skjer etter 35 år med reell nedrustning.
Les også: Tyskland skal plassere alle de nye F35-flyene på atomvåpenbase
Trusler om bruk av atomvåpen
Aktivister og organisasjoner som jobber mot en verden uten atomvåpen, legger ned mye arbeid på å stigmatisere masseødeleggelsesvåpenet som besittes av ni land. Kritiske røster frykter at all retorikken rundt russiske atomvåpentrusler og den potensielle bruken av såkalte «taktiske kjernevåpen» (kortrekkende kjernevåpen) på slagmarken i Europa, kan «normalisere» bruken av kjernevåpen.
Fihn sier at Russland kan vente seg sterke fordømmelser fra toppmøtet.
– Det vil komme en politisk deklarasjon med en sterk uttalelse. Der tror vi det vil komme sterke fordømmelser av trusler om atomvåpenbruk. Vi har sett en urolig trend der det trues med atomvåpen og at atomvåpen begynner å «normaliseres», sier Fihn.
Hun frykter at Russlands stadige atomvåpentrusler vil kunne gjøre det enklere for andre atommakter å kunne ty til tilsvarende trusler i framtidige konflikter.
– Hva om Kina begynner å true Taiwan med atomvåpen? Nå er det viktig at alle andre land setter ned foten og sier at det er helt uakseptabel å true med atomvåpen, og at man skal eliminere disse våpnene, sier Fihn.
Les også: Oppgir risiko for atomkrig i prosent: - Dette tallet er veldig skremmende
Nytt Nato-land i observatørrollen?
Toppmøtet varer fra 21. til 23 juni. ICAN-lederen kan avsløre at mye ligger an til at ytterligere to eller tre land vil ratifisere forbudstraktaten neste uke.
– Dette er et signal om at flere land har sett Russlands invasjon av Ukraina og tenker følgende: Hva skal vi gjøre nå? Skal vi utvikle egne atomvåpen? Skal vi gjøre som Sverige og Finland og gå inn i en forsvarsallianse? Eller skal vi jobbe med et internasjonalt forbud mot atomvåpen? Vi er veldig glade for at flere land nå velger å ratifisere avtalen, sier hun.
Det er foreløpig ingen Nato-land som har signert og ratifisert forbudstraktaten. Norge var imidlertid det aller første Nato-landet som besluttet å delta på statspartsmøtet som observatør.
Ukraina hevder de har senket russisk skip: – En stor seier
Nato-landet Tyskland fulgte kort tid etter. Dermed er det bekreftet at to Nato-land skal delta som observatør på toppmøtet neste uke.
– Vi håper enda flere Nato-land vil følge etter. I går tok det nederlandske parlamentet en beslutning om at også de bør delta som observatør på statspartsmøtet. Dette er foreløpig ikke bekreftet av den nederlandske utenriksministeren, men vi forventer at et tredje Nato-land nå blir med som observatør, sier hun.
– Vi vet at det også pågår en diskusjon om deltagelse i Belgia. Det samme skjer i Australia. Australia er riktignok ikke et Nato-land, men inngår i USAs kjernevåpenallianse.
Roser Norge
Amerikanerne skal ha uttrykt misnøye over Norges beslutning om å delta som observatør på toppmøtet, ettersom Norge er et Nato-land som nyter sikkerhetsgarantier under USAs atomvåpenparaply.
– Tror du Norges beslutning om å innta en observatørrolle på statspartsmøtet har påvirket andre Nato-land, Fihn?
– Absolutt. Det har dirkete påvirket andre Nato-land og har gjort det mer akseptabelt å delta. Så fort Norge tok denne beslutningen, ble det mye lettere for andre land å følge etter. Det var bra at Norge viste vei. Det lønner seg å gå først og det funker, sier hun.
Les også: Putins sammenligning vekker oppsikt: – Veldig uforsiktig
– Norge er modig som tør å gå først. Det var stor bekymring for at Norge skulle bli helt alene som eneste Nato-land på statspartsmøtet. Men det ble de ikke, sier hun.
Sverige og Finland, som venter på å bli tatt opp som medlem av Nato, skal også delta som observatører på statspartsmøtet i Wien. Beslutningen om svensk og finsk observatørdeltagelse ble imidlertid tatt lenge før landene sendte inn en formell søknad om Nato-medlemskap.
Les også: Fredsprisvinner ICAN fortvilet over russisk trussel: - Nå er det alvor
Regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet i Hurdalsplattformen at regjeringen vil «at Norge deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen».
Det er imidlertid ingen løfter i regjeringserklæring om norsk tilslutning.
– Regjeringen har flere ganger uttrykt at de ikke ønsker å slutte seg til FNs atomvåpenforbud, men regjeringspartiene har selv programfestet at målet er å signere avtalen, sier koordinator i ICAN Norge, Tuva Krogh Widskjold, til Nettavisen.
– V, KrF, SV, R, og MDG har programfestet at Norge skal ratifisere traktaten. 69 kommuner har bedt regjeringen ta Norge inn i forbudet og LO vedtok tidligere denne måneden at de skal arbeide for norsk ratifisering, opplyser Widskjold.
Les også: Eksplosiv kritikk: - Erna Solberg og co har forsømt arbeidet i åtte år
Fra norsk side er det UDs spesialutsending for nedrustning, Jørn Osmundsen, som deltar på statspartsmøtet. Osmundsen ble i februar måned valgt til å lede FNs ekspertgruppe for verifikasjon av kjernefysisk nedrustning.
– Norge arbeider aktivt for å nå målet om en verden uten kjernevåpen. Vi viderefører Norges globale lederskap for å følge opp FNs arbeid med verifikasjon av nedrustning, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en uttalelse den gang.
Japan og atombombene
Kjernevåpen har blitt anvendt kun to ganger i krig. Det skjedde på tampen av andre verdenskrig da USA slapp to atombomber over Japan. Hiroshima og Nagasaki ble rammet henholdsvis 6. og 9. august i 1945. Over 135.000 døde umiddelbart, og like mange døde av senskader.
Paradoksalt nok har ikke Japan signert og ratifisert forbudstraktaten. Det skyldes at landet får amerikanske sikkerhetsgarantier gjennom USAs kjernevåpenparaply. Det vil si at en nasjon baserer sitt eget forsvar på blant annet andre lands kjernevåpen.
Det er likevel et stort sivilt engasjement i Japan for å forby kjernevåpen. Mer enn 50 representanter fra ulike japanske organisasjoner skal delta på toppmøtet i Wien, skriver The Asahi Shimbun. Blant dem er 82 år gamle Sueichi Kido. Han er en såkalt «hibakusha».
Hibakusha er det japanske begrepet som brukes om personer som overlevde atombombene i Hiroshima og Nagasaki.
Les også: – Hvem som vinner den kampen kan bli avgjørende for krigens utfall
Var fem år da atombomben smalt
Sueichi Kido var bare 5 år gammel da amerikanerne slapp atombomben over hjembyen Nagasaki. Han så aldri flyet, men kunne høre motorduren og se lysglimtet fra detonasjonen.
5-åringen ble kastet 30 meter bakover og svimeslått.
– Da jeg våknet kunne jeg ikke gjenkjenne min egen mors ansikt, har han tidligere fortalt i et intervju med CNBC i 2016.
– Det var fullstendig forbrent. Det svulmet opp umiddelbart. Hun kunne ikke se, sa han i intervjuet.
Moren maktet likevel å samle krefter til å bære sønnen bort til nærmeste bomberom. 82-åringen plages den dag i dag av inntrykkene.
– Jeg så forkullede døde kropper overalt.
– Folk skrek og skrek: Gi meg vann, gi meg vann.
De siste 20 årene har han reist rundt for å formidle et klart og tydelig budskap.
– Atombomben var en feiltagelse som ble forårsaket av menneskeheten. Dette må aldri skje igjen. Det må vi bare akseptere. Det er det aller viktigste, sa han i CNBC-intervjuet.
