Gå til sidens hovedinnhold

For lite regulering?

Mange roper etter mer regulering av finansnæringen, men det dreier seg heller om bedre regulering.

(NA24-KOMMENTAR): Sammenbruddet på Wall Street er ikke noe vakkert syn. Mandag falt S&P 500-indeksen nesten 9 prosent etter at Representantenes hus sa nei til den foreslåtte krisepakken for finansnæringen.

Kredittmarkedet er preget av ekstrem mistenksomhet og motvilje mot å låne ut penger. Banker og andre finansselskaper kollapser og blir overtatt av staten eller konkurrenter.

På venstresiden har man vanskelig for å skjule sin skadefryd. Tre hovedpunkter fremføres gjerne:

  • Krisen i USA skyldes mangel på regulering og statlig styring.
  • I Norge har vi mer regulering og statlig styring. Derfor kan ikke dette skje her.
  • De norske reguleringene kom etter at frislipp av kredittmarkedet på 1980-tallet endte i bankkrise.

De to første punktene finner du for eksempel her. Det tredje her.

Fremstillingen kan tilsynelatende virke fornuftig, men er egentlig en grov forenkling av et komplisert bilde.

Hvem argumenterer man mot?
For det første: Når man argumenterer for regulering av finansnæringen, skyter man på åpent mål. De aller fleste er enige om at det er nødvendig med regulering av finansbransjen.

Det finnes ekstreme liberalister som mener det er unødvendig med reguleringer, men disse har ingen innflytelse, verken i Norge eller USA.

Banker og finansselskaper er av natur spesielt utsatt for ustabilitet. Mye av utlånene er bundet opp i langsiktige forpliktelser, mens store deler av innlånene kan forsvinne over natten i en panikksituasjon, noe næringen har opplevd gang på gang opp gjennom historien.

Konsekvensene av slike bankkriser kan bli svært store for privatpersoner og bedrifter som mister sparepenger eller tilgang til lån. Derfor garanterer myndighetene i det fleste land for innskudd, stiller krav til bankers kapitaldekning og drift samt til informasjon om finansielle produkter, bare for å nevne noen eksempler.

Nyansert bilde
Det er nok riktig at svak regulering av deler av finansmarkedet i USA har bidratt til dagens situasjon.

Mange ulike tilsynsmyndigheter har skapt et lappverk. Forbrukerne har hatt for dårlig beskyttelse i møte med uavhengige låneformidlere. Investeringsbankene på Wall Street har fått operere med for høy belåning og for kortsiktig finansiering. Og markedet for mange verdipapirer har vært uoversiktlig.

Men bildet er nyansert. Spør selskaper som har søkt notering på New York-børsen om omfanget av regulering og myndighetskrav i kjølvannet av Enron og andre skandaler for noen år siden.

Og en del av problemene er relatert boliglånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac, som kollapset. Disse er private, men ble opprettet av staten og har i stor grad operert ut fra et politisk mål om å gjøre boliglån tilgjengelig for flest mulig. Faktisk har de lenge vært pålagt å gi en betydelig andel av lån til familier med lave og middels inntekter.

Til gjengjeld har politikerne latt dem drive med svært magert kapitalgrunnlag og gitt dem en underforstått statsgaranti.

Disse kvasi-statlige bankene har faktisk hatt en helt egen etat, Office of Federal Housing Enterprise Oversight, til å overvåke seg, uten at det hjalp.

Så i en del tilfeller er det like mye snakk om mislykket regulering som lite regulering.

Hvor regulert er Norge?
Beskrivelsen av Norge er også unyansert. Det er nok riktig at reguleringene i Norge jevnt over er bedre og mer enhetlig gjennomført, noe som også er enklere i et lite land uten USAs delstatsstruktur.

Men i den årlige rapporten Economic Freedom of The World, rangeres verdens land utfra graden av økonomisk frihet på forskjellige områder. Kredittmarkedet er et av de områdene hvor norsk økonomi blir vurdert å være svært lite regulert. Det norske kredittmarkedet blir rangert som verdens 18. mest liberaliserte. Det er foran USA, som kommer på 23. plass.

Norges kredittmarked er altså mindre regulert enn det amerikanske, ifølge denne rangeringen.

Finne balansen
I Norge, som i USA, sliter man med å finne den riktige balansen når det gjelder regulering. Ja, man finner mange eksempler på ressurssvake låntagere i USA som er blitt pålurt håpløse lån, men også i Norge ser vi folk som har fått boliglån på ni ganger inntekten.

I årevis har norske banker solgt kompliserte, dyre og dårlige garanterte spareprodukter for titalls milliarder til norske småsparere før tilsynsmyndighetene reagerte. Dette er produkter som ikke markedsføres mot privatmarkedet i USA.

Det er for enkelt å fremstille den norske finansnæringen som et eksempel på en gjennomregulet næring og den amerikanske som det motsatte.

Det norske boligkrakket
Og så var det dette med arven fra 1980-tallet. Det er riktig at Norge fikk en lærepenge etter liberaliseringen av lånemarkedet på 1980-tallet, som endte i boligkrakk med staten som eier av store deler av banknæringen på begynnelsen av 1990-tallet.

Høyre gikk i bresjen for å åpne for at bankene skulle kunne låne ut fritt, mens tilgangen på lån tidligere var rasjonert. Å slippe et finansielt sett sulteforet folk løs på lånemarkedet, var selvsagt risikabelt, men situasjonen ble kraftig forverret av at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som kom inn i regjeringen i 1983, nektet å la renten stige. Dermed tok lånevolumet av, men prisen på penger ble liggende kunstig lavt i forhold til datidens høye inflasjon. Det måtte gå galt.

Men var problemet at lånemarkedet ble liberalisert, eller at renten ikke ble det? Var problemet deregulering eller dårlig regulering?

De som hevder at dereguleringen av kredittmarkedet i Norge var en fiasko, burde også svare på om de mener Norge bør gå tilbake til «gamle dager» med regulert og kunstig lav rente samt medhørende statlig rasjonering av lån.

For dem av oss som mener dette er en dårlig idé, blir det ikke et spørsmål om regulering eller ikke regulering av finansmarkedet.

Det blir et spørsmål om graden av regulering, og i enda større grad et spørsmål om riktig utformede reguleringer.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Absurd på Oslo Børs
Krisepakke i krise
Renten vil tynge lenge
Muggen Grunnlov
Selger gråstein til gullpris

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

NÅ: Stort salg på sport og friluft

Kommentarer til denne saken