Gå til sidens hovedinnhold

Bilskroting i privat regi

Neste år overtar private ansvaret for bilvrakene. Men for bileiere blir det meste som før. Ikke får du mer penger for vraket heller.

Det er naturligvis EU som står bak. I direktivs form kreves det at forurenser det vil si den enkelte bilprodusent tar hånd om bilen de har produsert når den ikke lenger er til nytte. I praksis betyr det at bilprodusentene også i Norge overtar ansvaret for en jobb som siden 1978 har vært organisert gjennom Statens forurensningstilsyn (SFT).

Men fordi Norge ikke har egen bilproduksjon, overføres avsvaret til importørene, som kollektivt overtar innsamlingsansvaret gjennom selskapet Autoretur.

Fortsatt 1500 kroner

I dag utbetaler staten 1500 kroner i vrakpant for bilen din. Med den nye ordningen vil du fortsatt få 1500 kroner for skrotbilen. Og den gamle ordningen med at bileieren kan plukke deler av vraket før det innleveres videreføres.

Bilskrot har jo ikke vært noe problem i Norge. Vi har i snart 30 år hatt en velfungerende innsamlings- og panteordning for person- og varebiler. Det er det beste fra denne ordningen som nå videreføres, sier Finn Tandberg, administrerende direktør i Bilimportørenes Landsforening (BIL).

Møter konkurranse

Men BIL møter konkurranse fra selskapet Bilretur. Bilretur kontrolleres av Norges Biloppsamleres Forening, som organiserer halvparten av dagens 143 biloppsamlerne i landet. Daglig leder Leif Nybø hevder at hans medlemmer tar hånd om 80 prosent av vrakvolumet i dag.

Det skinner tydelig gjennom at Nybø og Tandberg er uenige om hvordan vrakinnsamlingen bør organiseres. Uenigheten handler naturligvis om penger, verdiene bilvrakene representerer og honorar for miljøsanering av vrakene, noe som blant annet vil si å tappe av alle væsker.

Nybø er slett ikke så sikker på at nyordningen er på skinner fra 1. januar neste år. Det er derimot Tandberg. Han regner med at bilimportørene kommer til å håndtere rundt 100.000 skrotbiler neste år.

Skjuler miljøfokus

Den nye ordningen er bedre enn den gamle. Nå blir SFT et rent kontrollorgan. Men vi hadde helst sett at hver enkelt bilprodusent gjennom sine importører hadde tatt hånd om vrakene selv. I et kollektivt system skjules den enkelte produsents miljøfokus, sier Olav Brastad i Bellona.

EUs direktiv inneholder intet om skrotpremie, men norske myndigheter har likevel besluttet å videreføre panteordningen. Men de som håper på økt vrakpremie, kan trolig se langt etter gullet i bilvraket.

Det ligger ikke noe i systemet som tilsier økt vrakpremie. I så fall vil det være et politisk spørsmål, presiserer Tandberg.

Autoretur og Bilreturs oppgave blir å ta hånd om vrakene på den minst forurensende måten for samfunnet, og sørge for best mulig gjenvinning av bilskrotet.

Dagens og kommende innsamlingsordning for biler dekker alle personbiler og vare/lastebiler med totalvekt under 3500 kilo. For større kjøretøy, lastebiler, busser, traktorer og anleggsmaskiner eksisterer ingen innsamlingsordning.

FAKTA:

* Et EU-direktiv pålegger bilprodusentene fra 2007 å ta ansvaret for bilene de har produsert når de skrotes.

* Siden Norge ikke har bilproduksjon er innsamlingen organisert gjennom importørene.

* To selskaper vil fra neste år konkurrere om skrotbilen din. Innsamlingsplasser for skrotbiler blir trolig i hovedsak som i dag.

* Vrakpanten på 1500 kroner opprettholdes. Du vil fortsatt kunne plukke deler av vraket før det leves til oppsamler.

Reklame

Prøv gratis: Få HBO, Viaplay, Paramount+ og mange TV-kanaler ett sted