RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Chippen gjør ikke kortet ditt sikrere

Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
130.000 nordmenn kortsvindles hvert år.

Risikoen for å få bank- eller kredittkort misbrukt er større enn bransjen liker å gi inntrykk av, viser en undersøkelse Norstat har foretatt for Forbrukerrådet.

Nordmenns bank- og kredittkort kopieres i stor stil, både i Norge og på reiser i utlandet. En av de mest utbredte svindelmetodene er kopiering av kort, såkalt skimming. Når kortet skimmes, oppdages dette verken av korteier eller bank før kortet misbrukes, ofte på andre siden av kloden.

- Infoen finnes
At så mange som cirka 130.000 opplever dette, viser at sikkerheten ikke er så god som bankene liker å gi inntrykk av.

Kortsystemene er designet for å ivareta næringslivets interesser - ikke forbrukernes. Det mener Forbrukerrådet som etterlyser åpenhet og sikrere betalingssystemer.

- Vi har rett til å få vite hvor risikabelt det er å dra betalingskort. I tillegg til å være offentlig må informasjonen være så konkret som mulig. Det ville være et poeng å vite om hotellet som du skal bo på i ferien, har hatt flere tilfeller av kortsvindler. Dette er informasjon som finnes, men som kortbransjen er restriktiv med å formidle, sier underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet til eget nettsted.

Hvor mange nordmenn som hvert år rammes av kortsvindel, er det ikke mulig å få svar på verken hos Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) eller Bankenes Standardiseringskontor.

- Siden tallet er så høyt, inneholder det trolig også svar fra folk som har opplevd at banken har tatt kontakt med dem og opplyst at de ønsker å sperre kortet på grunn av mistanke om at kortet kan bli utsatt for misbruk, sier kommunikasjonsrådgiver i FNO, Stine Neverdal.

Manipulerte terminaler
Bankene hevder at nye kort med chip er langt sikrere enn gamle kort med bare magnetstripe. Dessverre er det ikke tilfelle, ifølge Forbrukerrådet.

- Nye kort med chip har fremdeles magnetstripe. Stripen inneholder samme informasjon som chipen. Meningen er at kortet skal kunne brukes i butikker og land som ikke tar chip. Dessverre er det ekstremt lett å kopiere magnetstripen, enten ved manipulerte terminaler, kopieringsutstyr påmontert minibanker eller håndholdte skimmere som kan være på størrelse med en lighter, forklarer Jorge B. Jensen.

PIN-koden registreres enten av manipulerte terminaler eller via et minikamera ved betalingsterminaler eller minibanker. Senere kan kortinformasjonen sendes som e-post til kriminelle langt unna, som så produserer falske kort. Ofte skjer misbruket i USA eller andre land som ikke benytter chip.

- Kunder som svindles, risikerer å tape penger, særlig dersom pin-koden er brukt. I tillegg vil ærlige kunder som mistros av banken, havne i en slags kafka-prosess. For å bevise sin uskyld, trenger kundene informasjon fra kortselskapene. Men kortselskapene nekter å utlevere slik informasjon, sier Jensen.

Rettssak?
- Forbrukerne bør ikke ha innsyn. Er man uenig i bankens saksbehandling, må man gå til rettssak, sier Torstein Lind-Isaksen som er daglig leder i VISA Norge Bankgruppe.

Et gratis alternativ er å klage til Bankklagenemnda, men her avhenger utfallet av om det er brukt PIN-kode eller ei.

- Er kortet benyttet med korrekt PIN-kode ved første forsøk, faller de fleste sakene ut i bankenes favør, sier Per Fiskerud som er sekretariatssjef i Bankklagenemnda.

En gjennomgang av nemndas uttalelser viser at det hvert år er inntil et titall saker av denne typen.

- Utfordringen for forbrukerne er å sannsynliggjøre at svindler har tilegnet seg PIN-koden uten kortholders delaktighet. Å forklare hvordan kriminelle har tilegnet seg PIN-koden er vanskelig for kortholder, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere