Gå til sidens hovedinnhold

Det grønneste kaos

Ikke alt grønt er miljøvennlig. Hulk viser oss hvordan det er å være en vandrende naturkatastrofe.

GAMER.NO: Første gang The Incredible Hulk ber meg om å gjøre noe slenges det opp et bilde av en knapp på skjermen og jeg bes om å hamre løs på den. Hjertet mitt synker. Jeg tenker at her har vi nok et samlebåndsprodukt av et «spillet fra filmen-spill» som skal få oss til å leke hermeleken i et forsøk på å gjøre scener fra filmen interaktive. Det viser seg heldigvis å være en feilslutning

Les også anmeldelsen: For gamle elskere

Der de fleste sandkassespill har en tendens til å falle i «greit nok»-fella, har Edge of Reality satt seg fore å få til en eneste ting: Knusing. Alle spillelementer understøtter Hulks muligheter til å knuse, mose og smadre nært sagt alt du ser.

Les også: Europeere ser på skytespill som «onde»

Jeg ser ikke bort fra at underholdningsverdien vil synes noe billig for noen, men selv finner jeg det knakende gøy å farte rundt på måfå i New York og skape all verdens kaos med noen få enkle tastetrykk. Jeg finner til stadighet at jeg blir distrahert på veien dit jeg skal, rett og slett fordi en bygning ser så «god å knuse» ut.

Les også anmeldelsen: En legende våkner

Grafikkmotoren stammer og stotrer en smule. The Incredible Hulk er ikke et spill som krever millimeterpresisjon og perfekt timing, så hakkingen går heldigvis i liten grad utover spillbarheten. Derimot er det skuffende å klatre opp til toppen av for eksempel Chrysler-bygningen, glede seg til suget i magen når man stuper ned mot asfalten, bare for å se at grafikkmotoren ikke greier å holde følge med frifallet.

Les også anmeldelsen: En syk, syk verden

Figurmodellen til Hulk er detaljert og skarp, men New York har vi sett penere før. Teksturer har en tendens til å hoppe inn og ut av bygninger, til og med når man står helt i ro og kun roterer kameraet.

Videre opplevde jeg både at spillet frøs, at objekter man trenger for å fullføre oppdrag forsvant i løse luften og at fiender man må fjernes for å fullføre oppdrag satt seg fast i vegger flere kvartal unna.

Les også anmeldelsen: Et grandiost farvel med tidenes actionhelt

Jeg har relativt mye å sette fingeren på, men det overskygger ikke det faktum at jeg har det gøy når jeg spiller The Incredible Hulk. Utvikleren har etter min mening tatt noen fundamentalt riktige beslutninger om hvordan et filmspill skal gjøres; ved å la historien vike plass for spillbarheten og ved å gjøre ett element skikkelig i stedet for en haug med elementer halvveis.

Finn flere spillanmeldelser på Gamer

Jeg holder ikke mot dem at de egentlig bare følger i de godt opptråkkede stiene etter det forrige Hulk-spillet, Ultimate Destruction, for resultatet er et spill som faktisk virker og som har appell utover å være tilknyttet den populære filmen.

Les også anmeldelsen av "The Incredible Hulk: Ultimate Destruction"

The Incredible Hulk er et aldeles utmerket spill for de som liker å lene seg godt tilbake i sofaen etter en lang dag og bare tilbringe litt tid i en annen verden, uten at man dermed nødvendigvis ønsker å forholde seg til en dyp historie eller en strabasiøs utfordring. Oppdragene bør man ta fatt på i små jafs, for de blir i overkant monotone hvis man forsøker å skynde seg gjennom dem.

Ikke utrolig, men absolutt godkjent.

Les også: Mulige planer om Beatles-spill

Reklame

Disse grillpakkene gir en fantastisk smak på maten