RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Du får neppe glede av lottogevinsten

Foto: TV2 Interaktiv
Sist oppdatert:
Alle nordmenn blir flere hundre kroner rikere hver dag.

De politiske urolighetene i Nord-Afrika har hevet oljeprisen til nivåer verden ikke har sett siden før finanskrisen. De siste dagene har spesielt uroen i Libya, som står for vel to prosent av verdens oljeproduksjon, presset prisene kraftig oppover.

Onsdag formiddag koster et fat nordsjøolje vel 107 dollar, noe som gir Norge enorme ekstrainntekter i forhold til anslagene i nasjonalbudsjettet for 2011.

Norge har virkelig vunnet i lotteriet om verdens oljeressurser. Som en følge av dette var verdiene av oljen pumpet opp her hjemme på rundt 223 kroner per nordmann - på tirsdag alene!

Les mer: Tjener milliarder på Mubarak og Gaddafi

Men selv om Norge tjener mer nå - er dette penger du neppe kommer til å merke med det første. For ekstrainntektene sluses nemlig rett inn i Statens pensjonsfond - Utland, bedre kjent som oljefondet.

- Forventet oljepris inngår, som så mye annet, i ulike anslag for inntekter for budsjettåret. Inntektene fra petroleumsvirksomheten går som kjent inn i Statens pensjonsfond - Utland, og handlingsregelen er førende for hvor mye som blir brukt over budsjettene, og hvor mye som spares til kommende generasjoner, melder Runar Malkenes, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet, til NA24

De siste par årene har det for å motvirke finanskrisen vært brukt mer oljepenger enn den såkalte handlingsregelen tilsier, nemlig at man hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på 4 prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.

- Økte inntekter for fondet i år vil først få konsekvenser for handlingsrommet i budsjettet for 2012, sier Runar Malkenes.

Men det kommer neppe til å bli mye ekstra til neste år - for nå skrur staten igjen kranen kjappere enn ventet.

- Vi vil allerede i 2011 være tilbake på fireprosentbanen for bruk av oljepenger, sa Jens Stoltenberg, da han gjestet BI tirsdag.

Regjeringen la opprinnelig opp til å bruke 128 oljemilliarder i statsbudsjettet. Det er 4,2 prosent av de 3.100 milliardene som står på oljefondet. Målet var opprinnelig at oljepengebruken skulle komme ned på fire prosent til neste år.

Les mer: Jens legger bort spanderbuksene

Kaller oljefondet svindel
Den kjente finansmannen Øystein Stray Spetalen går i Klassekampen hardt ut mot oljefondets investeringer, og kaller Norges investeringer svindel.

- Den største eksportkilden til USA er søppelinvesteringer. De overlever på å selge verdiløse finanspapirer til utlandet, til vannvittige priser. Vi er med på sirkuset - oljefondet tror på den amerikanske propagandamaskinen og plasserer oljeformuen i denne «junken», sier han til avisen.

Spetalen som også langet ut mot oljefondet når finanskrisen inntraff mener at oljefondet følger helt feil strategi ved sine investeringer i aksjer og obligasjoner. Ifølge han får oljefondet større overføringer når økonomien går bra, og at oljefondet dermed alltid ender opp med å kjøpe verdipapirer når de er på det dyreste.

- Og den dagen det går virkelig dårlig og vi faktisk trenger pengene til å sikre velferdsstaten og berge industrien, kommer oljepengene til å være borte, for da har aksjekursene rast. Når 50 prosent av fondet kunne forsvinne i løpet av fire måneder under krisen, ser du hvor trygt de står i dag, sier han til Klassekampen.

Spetalen ønsker at Norge ser etter nye muligheter til å plassere pengene, som utdanning og strategisk viktig teknologi. Han tror imidlertid ikke at et regjeringsskifte med Høyre vil bedre situasjonen.

- Nei, de har styrt før, og fikk ikke til noen ting. Det der med å privatisere nødvendig, statlig infrastruktur må de slutte med, det er ikke der problemet ligger, sier han til Klassekampen.

Kan lett nå 150 dollar
Og selv om oljeprisen er skyhøy nå - kan den fort ble enda høyere.

Flere aktører har vært ute og hevdet at oljeprisen lett kan nå 150 dollar fatet dersom uroen brer seg til Riyadh og Teheran, hovedstedene i henholdsvis Saudi-Arabia og Iran.

Hvorvidt uroen faktisk vil spre seg til de større oljeprodusentene i regionen er derimot usikkert.

- For oljemarkedet er det et stort spørsmål om uroen kan spre seg til de store oljeproduserende landene i Midtøsten, og da spesielt Saudi-Arabai som står for over ti prosent av verdens samlede oljeproduksjon. Selv om et folkelig opprør i Saudi-Arabia lik det vi har sett i Egypt og Tunisia anses som langt mindre sannsynlig har det kommet ubekreftede meldinger om at det er tillyst demonstrasjoner i flere byer på torsdag. Arbeidsledigheten i Saudi-Arabia er over ti prosent, og nær det firedobbelte for aldersgruppen 20-24 år. Samtidig er halvparten av den samlede befolkningen på nær 26 millioner mennesker under 25 år. På den annen side har levestandarden økt de siste årene, og de store oljeinntektene gir myndighetene stor handlefrihet, skriver Handelsbanken Capital Markets i sin morgenrapport.

Varsler grep
Det er stort sett bare Norge som er tjent med at oljeprisen forblir høy over lang tid, og en skyhøy oljepris kan være ekstra skadelig for den globale økonomiens gjenninnhenting etter finanskrisen.

Oljekartellet Opec har varslet at nødvendige grep vil bli igangsatt dersom oljeprisen skulle nå opp til hva kartellet har omtalt som uakseptabelt høye nivåer.

- Opec har så langt ikke økt produksjonen, men ifølge en analyse vil det å erstatte Libyas oljeproduksjon på om lag 1,6 millioner fat per dag, eller to prosent av verdens samlede oljeproduksjon, kreve nær halvparten av Opecs reservekapasitet, skriver Handelsbanken Capital Markets.

Men hvor høyt prisen må før den blir «uakseptabelt høy» er usikkert.

- Våre analytikere synes også det er vanskelig å si akkurat hva som er et for Opec «uakseptabelt» høyt nivå på oljeprisen, men antyder at vi nærmer oss et kritisk nivå og at en oljepris på 120 dollar kan komme til å utløse en reaksjon fra Opec. Usikkerheten er imidlertid stor, skriver Ida Wolden Bache, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets, i en e-post til NA24.

Les flere saker NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere