Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kan få enerett på lukt og farger

Foto: vauvau (CC)
Sist oppdatert:
Rosa? Nei, den er opptatt.

Det er ingen hemmelighet at selskaper kan få en eksklusiv enerett til å benytte seg av forskjellige navn og designelementer. Ingen andre kan kalle seg Statoil eller Telenor, og ingen andre enn Ekornes har lov til å bruke navnet Stressless. Selskapet har faktisk egne personer som overvåker mediebildet og passer på merkenavnet ikke benyttes generisk med liten forbokstav.

Faktisk er det til og med slik at Maarud har eneretten på å bruke beskrivelsen Potetgull.

For å få en enrett på firmanavn og produktnavn, er i utgangspunktet alt man trenger å gjøre å søke om retten til «varemerket» hos patentstyret.

En enerett på varemerker kan man både få på navn, logoer, spesielle design, slagord og «begelsesesmerker» - altså korte animasjoner.

Kravet for at det skal kunne registreres som et varemerke, er at det er et helt unikt kjennetegn for en bedrift eller produkt.

Farger, lyd og lukt

Det som ikke er like kjent er at det også er fullt mulig å få en enerett på langt mer enn noe så håndfast som logoer og navn, men at det også er mulig å få registrert både farger, lyder og lukter (!) som varemerker.

Kravet er i utgangspunktet det samme som for andre typer varemerker, nemlig at det er noe som er et unikt kjennemerke for et produkt.

Et av de mest kjente eksemplene i Norge er det Freia som står bak, som har fått registrert et varemerke på trefargekombinasjonen som blir benyttet på Kvikk Lunch.

I Tyskland og USA har ting gått enda lenger, der blant annet mobilgiganten T-mobile har fått enerett på bruken av fargen rosa - riktignok med begrensning innenfor telekomindustrien. T-mobile opererer derimot ikke i Norge, og har derfor ingen registreringer her i landet.

Les også: Ikke bruk denne fargen

I Norge er også rosa en farge som var beskyttet, også her med en klar begrensning innenfor byggeisolasjonsmateriale.

3573620

- Det er viktig å påpeke at eneretten kun gis til bruk som kjennetegn i næringsvirksomhet og at eneretten kun gjelder nærmere angitte varer og tjenester. Det er altså ikke slik at en fargemerkeregistrering gir enerett til bruk av fargen generelt, sier Jens Herman Ruge i Patentstyret til Nettavisen NA24.

Farge på sko

Et krav for et varemerke er i utgangspunktet at det skal være mulig å gjengi grafisk eller ved en beskrivelse.

- Farger har vi registreringer på og de er greie å gjengi grafisk. Vi krever både avbildning, beskrivelse og en angivelse av fargenummer i et internasjonalt fargekodesystem. for å anse fargen for objektivt og forståelig gjengitt. Som sagt er grunnforutsetningen for at noe skal være et varemerke at det er egnet til å skille en aktørs varer og tjenester fra en annens.

I USA har det vært tvister rundt bruken av farger som en signalfarge, som går utenfor selve logobruken. I Norge er dette så langt en ukjent problemstilling.

- Fargelegging oppfattes i utgangspunktet kun som dekor, eller av og til som funksjonelt, og har dermed ikke den evnen til å være varemerke. Den kan imidlertid noen ganger oppnås ved at en farge blir innarbeidet i folks bevissthet som noens kjennetegn. Hvis det kan dokumenteres, kan fargen også registreres og omfattes av noens enerett.

Ifølge Ruge vil denne typen farger lettere være mulig å registrere for tjenester enn produkter.

- For farger vil man stort sett kreve innarbeidelse for å gi noen enerett. Man kan kanskje tenke seg unntak for en veldig spesiell farge for tjenester fordi tjenester jo ikke lar seg fargelegge i motsetning til varer. Friholdelsesbehovet er dermed mindre.

- Rene basisfarger vil nok likevel vanskelig kunne registreres grunnet et generelt friholdelsesbehov. Det ligger en allmenn interesse i ikke utilbørlig å begrense tilfanget av farger for andre næringsdrivende. Årsaken er at det er begrenset hvor mange farger menneskeøyet kan skille fra hverandre, mens det til sammenligning i prinsippet finnes et ubegrenset antall ord, figurer og former, sier Ruge.

HVEM TRENGER GLASS? Piper-Heidsieck kan champagne, Christian Louboutin kan sko. Det sier seg selv at et samarbeid dem imellom ikke er å forakte...

Helt ukjent er det likevel ikke. Designeren Christian Louboutin har fått et såkalt «plasseringsmerke», som rett og slett gir ham eneretten til å lage røde skosåler. Dette har han fått fordi det er ansett bevist om at dette er et innarbeidet kjennetegn for hans sko.

På samme måte som man kan få eneretten på fargebruk, er det også mulig å varemerkebeskytte lyd. Dette er i utgangspunktet type jingler, og kan være for eksempel den kjente THX-introen, eller isbil-musikken.

HTML EMBED

Kravet for å få registrert et lydmerke, er i utgangspunktet at det er noe unikt og gjenkjennelig, og at en lydprøve registreres hos Patentstyret.

Enerett på lukt

Ting blir derimot langt mer komplisert når det kommer til varemerker og lukt. I utgangspunktet er registrering av lukter akseptert, og det har blant annet vært registrert «lukten av nyslått gress», med begrensninger innenfor tennisballer.

I USA ble en «plummelignende lukt» registrert for sytråd, og «en kirsebærlignende lukt» registrert for syntetiske oljer.

Derimot var en i Europa langt raskere ute med å legge inn begrensninger. Blant annet ble det stoppet en registrering av «lukten av bringebær» i forbindelse med blant annet stearinlys, der lukttilsetning er så vanlig at det vanskelig kan sies å skille seg ut.

Foto: Thinkstock

Men etter en dom for ti år siden i Tyskland, har det blitt ytterst vanskelig å få registrert lukt som et varemerke. I den såkalte Sickmann-saken, slo retten fast at kravene for å registrert en lukt var betydelig høyere enn det som var normen. Diskusjonen var rundt lukten til det kjemiske stoffet «Methyl cinnamate», som er et kjemisk substans (ifølge dommen CHCOOCH3) som finnes naturlig og som er utbredt til bruk i blant annet parfymer. Stoffet har en søt lukt med hint av kanel.

Retten slo fast at en kjemisk formel ikke var presis nok til å få et varemerke, at den skriftlige beskrivelsen av lukten ikke var god nok - og at det ikke holdt å levere inn en luktprøve fordi det verken var en grafisk representasjon av lukten, eller at en prøve ville holde seg over tid.

- Selv om det ikke er uttalt at luktmerker ikke kan registreres, ser det for tiden ut til å være praktisk svært vanskelig. Det er en av grunnene til at lukteksemplene ikke er så aktuelle lenger. For parfyme og kamuflerende lukt, vil antakeligvis et annet registreringshinder være at lukten er knyttet til funksjonen til merket og dermed vil det ikke kunne registreres som varemerke, forklare Ruge.

Delta i debatten! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Delta i debatten! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!