Gå til sidens hovedinnhold

Dyrere, større og færre dingser

Slik svir vi av nesten 30 milliarder kroner på et år!

Tirsdag la bransjeforeningen Elektronikkbransjen fram statistikken for salg av alt som er elektrisk og morsomt i Norge. Vi snakker om alt fra nettbrett og kameraer, til kaffemaskiner og komfyrer.

Totalt sett brukte vi nordmenn litt mer penger på denne typen ting i fjor, men med en økning på 3,1 prosent er vi ikke veldig langt unna normal prisstigning.

Elektronikkbransjen snakker nå om 26,8 milliarder kroner i totalomsetning, og da er ikke nettbrett, programvare eller spillkonsoller inkludert. Med nettbrett alene antar man at salget er nær 30 milliarder kroner.

Færre og dyrere

Men selv om endringene i totalomsetningen ikke var veldig stor, er det enorme endringer som nå er i ferd med å manifestere seg i vårt kjøpsmønster av nye dingser. Først og fremst vil vi ha færre og dyrere produkter med mer funksjonalitet.

- Vi ser at nordmenn gjerne vil ha det beste av det beste, og de velger seg ofte flaggskipmodellene fra de ulike produsentene. Hvilken mobiltelefon og tilbehør man kjøper blir stadig mer en del av folks personlige stil, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Toppmodeller

Tydeligst er dette helt klart på mobiltelefonmarkedet. Her brukte vi i 2012 hele 22,2 prosent mer enn året før, mens det var en nedgang i antall mobiler som faktisk ble solgt med 50.000 enheter til 2,2 millioner mobiler.

Årsaken til den store forskjellen, er at andelen smarttelefoner nå er hele 86 prosent her i landet. Vi kjøper færre, men betydelig dyrere mobiltelefoner enn tidligere - og vi holder på de litt lenger enn tidligere. Dette understrekes av salgsstatistikken på nye mobiler, som helt tydelig viser at det er toppmodellene til Samsung og Apple som er de klart mest solgte.

Samtidig med at vi kjøper færre mobiler, kjøper vi nå betydelig færre datamaskiner. PC-salg til forbrukere har gått ned med hele 14 prosent på ett år, noe som føyer seg inn i en lang trend. Vi kjøper færre datamaskiner, men til gjengjeld betydelig flere nettbrett.

Elektronikkbransjen har ikke nøyaktige tall på salget av nettbrett, primært fordi Apple ikke rapporterer sine tall, men undersøkelse de har gjort tyder på at det ble solgt en halv million nettbrett i fjor.

- Hadde det ikke vært for leveringsproblemer i julesalget, ville trolig salget vært enda høyere, sier Ottemo.

Større skjermer

Også når det gjelder salget av TV-er kjøper vi nå færre, men større og dyrere skjermer. Plasmaskjermene er i ferd med å forsvinne helt fra statistikken, mens vi nå skal ha store skjermer. Det blir stadig større andel av salget som nå er over 55 tommer!

6 av 10 skjermer som selges er nå smart-TV-er, og halvparten kan vise 3D.

Samtidig er salget av videospillere i fritt fall. Salg av DVD-spillere er nær sagt ikke-eksisterende, og selv om salget av Blu-ray-spillere øker marginalt, tror Elektronikkbransjen at markedet for fysiske medier er i ferd med å forvitre. I stedet tar streamingtjenester som Netflix, Comoyo og så videre over.

Vi kjøper andre typer kameraer

De som selger kameraprodukter opplever også en veldig klar endring i holdningene til forbrukerne. Stadig bedre mobilkameraer gjør at markedet for kompaktkameraer synker med utrolige 30 prosent på ett år, ned til 200.000 enheter.

Vi kjøper derimot nesten like mange speilreflekskameraer som tidligere, med et totalmarkedet på rundt 94.000 enheter.

Noe av fallet hentes derimot inn av såkalte kompakte systemkameraer, som har en økning på over 50 prosent, til 26.000 nye enheter. Med så mange nye systemkameraer går også salget av nye objektiver opp, fra 66.000 til 80.000.

For øvrig er det «ingen» som vil ha vanlige videokameraer lenger, men salget av «actionkameraer», av den typen som brukes for eksempel på hjelmer, går rett til himmels. Det selges nå like mange actionkameraer som vanlige videokameraer, og Elektronikkbransjen tror actionkameraer vil bli enda større neste år.

Totalt brukte vi drøyt 1,6 milliarder kroner på kamerautstyr i året som gikk.

Dyrere på kjøkkenet

Også når det kommer til det litt mer trauste hvitevaremarkedet, fortsetter trenden med at vi kjøper større og dyrere produkter. Småelektronikk faller, men vi bruker likevel mer penger på denne typen ting. Det er salg av spesielt oppvaskemaskiner og innbygde komfyrer som sørger for at nordmenn svir av 9,15 milliarder kroner på denne typen ting.

- Jeg tror vel knapt det finnes noen som har hus eller hytte med innlagt strøm og vann som ikke lenger har oppvaskmaskiner, sier administrerende direktør Jan Røsholm.

Han peker på at nybygging sørger for en betydelig del av salget.

Reklame

Nå kan du teste HBO Nordic, Viaplay og Paramount+ gratis

Kommentarer til denne saken