*Nettavisen* Nyheter.

Tjener rått på å låne til Norge

Det reviderte budsjettet skal presenteres av finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap), tirsdag 15. mai. Hovedbudsjettet for 2012 er på litt over en billion kroner, nærmere bestemt 1.006 milliarder. Foto: Rune Kongsro (Rune Kongsro, Finansdepartemente)

Redde investorer rømmer til trygge investeringer.

09.06.12 21:27

Selv om Norge er i det som kalles netto fordringsposisjon, vil si at nettoverdiene overstiger den totale gjelden, har også Norge lån.

Ved inngangen til året hadde Norge vel 557 milliarder kroner i total statsgjeld, hvor vel 417 milliarder kroner var i statsobligasjoner og statskasseveksler.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK!

Frykt knyttet til eurokrisen får investorene til å strømme mot sikre investeringer. Med økende etterspørsel stiger prisene samtidig som rentene Norge må betale faller. Som en følge av investorenes flukt til sikre papirer har disse blitt senket til rekordlave nivåer.

Det betyr at det er gode tider for de som har lånt penger til Norge.

- I løpet av det siste året har den norske statsobligasjonen med lengst løpetid og durasjon gitt investorene en avkastning på mer enn 17 prosent, sier Trym Riksen, DnBs investeringsdirektør og fast NA24-blogger.

Han peker på at denne fenomenale avkastningen har knust aksjemarkedet.

- Til sammenlikning har norske aksjer representert ved OSEBX-indeksen falt nesten 14 prosent, mens SMB-indeksen OSESX har falt 22 prosent.

Her kan du lese Trym Riksens siste kommentar

Klikk på bildet for å forstørre.

Selv om det ikke er noen konkursrisiko i norske statsobligasjoner, er det allikevel ikke disse som får mest oppmerksomhet.

- En differanseavkastning på 30 til 40 prosent i løpet av et år burde være interessant for alle dem som forsøker å tjene penger på markedssvingninger, men jeg har til gode å treffe noen som snakker om gevinster fra handel i norske statsobligasjoner. Når det snakkes om avkastning i obligasjoner, synes praten og fokus å være på kredittobligasjoner med høy risiko, opplyser RIksen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Trym Riksen DNB Foto: Stig Fiksdal / DNB

Ønskelig med lån
Disse lånene kunne Norge kjapt betalt ned, da verdiene i blant annet oljefondet, aksjer i norske selskaper, utlån og kapitalinnskudd i statsbanker, statsforetak og statens selvstendige bedrifter er langt større.

Men i stedet velger Norge å låne penger av flere årsaker.

Det er nemlig store daglige svingninger i ut- og innbetalingene, og det er vanskelig å beregne omfanget av inn- og utbetalingene på forhånd. Spesielt skatteinnbetalingene gjør dette vanskelig, noe som gjør at staten ønsker å alltid ha en kontantbeholdning på rundt 50 milliarder tilgjengelig.

Andre grunner er at man ved å ta opp statslån gjør finansmarkedet i Norge mer effektivt ved at det tilbys likviditet og tilnærmet risikofrie plasseringer med avkastning. I tillegg kan man si at statsobligasjonene «setter gulvet» for andre lån, som boliglån. Med det menes det at dersom renten på statslån faller bidrar det til at rentene på andre lån også senkes, noe som gjør det lettere å få en oversikt over det norske verdipapirmarkedet.

I tillegg vil statlige lån ha en effekt på de samlede innskuddene og lånene i Norges Bank, slik at sentralbanken til en viss grad kan få påvirket bankenes likviditet.

Skulle aksjemarkedet igjen snu opp peker Riksen på hva som kan lønne seg.

- Etter at de ledende indeksene begynte å peke ned i fjor vår, har aksje- og statsobligasjonsmarkedet oppført seg etter den sykliske boken; aksjer har falt omtrent like mye i verdi som lange statsobligasjoner har steget i verdi. Du får ingen premie for å gjette hva man bør gjøre ifølge den sykliske boken når de ledende indeksene peker opp igjen.

Her kan du lese Trym Riksens siste kommentar

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.