Gå til sidens hovedinnhold

- Hjelper ikke å kjøpe dyre klær

Bedre lønn til de som syr våre billige klær er mest sannsynlig ikke løsningen på H&M-kritikken. Økonomiprofessor mener sågar at det vil gjøre vondt verre for arbeiderne i Kambodsja.

(SIDE2): - Noe av det viktigste oppi dette er nemlig at noen tjener veldig, veldig mye penger på at vi kjøper billige varer produsert i den tredje verden, av mennesker som lever i nød.

Det sier Lisbet Berg, forsker ved SIFO og med kompetanse på forbrukeratferd, forbrukerkompetanse og forbrukertillit, til Side2.

Bakgrunn:
Forrige måned avdekket svensk TV4 Kalla Fakta hvordan kambodsjanske tekstilarbeidere jobber under elendige forhold, til svært dårlige lønninger.

For to-tre kroner i timen lager de klær til blant annet Hennes & Mauritz. Mange jobber opp mot 70 timer i uka, noe som tilsvarer en månedslønnen på rundt 450 kroner. Det er ikke nok til å holde liv i en familie, og mange av arbeiderne tar opp lån for å ha råd til mat.

- Bekymringen gjør meg syk, jeg vet ikke hvor jeg skal få penger fra, sier trebarnsmoren Deuar Sophon i programmet.

Dokumentaren viser også til H&M-rapport, som beskriver at overtid og lavt kaloriinntak i fjor bidro til at svært mange arbeidere besvimte på fabrikk. H&Ms toppsjef Karl-Johan Persson at programmet gir et feilaktig bilde av at H&M er imot arbeidernes krav om høyere lønninger.

- Vi lærer arbeidere hvordan de skal drive lønnsforhandlinger med arbeidsgiverne. Vi ønsker at alle arbeiderne får mer betalt, og det er derfor vi presser politikerne til å øke minimumslønnen slik at man kan leve på den, sier Persson.

Forrige måned avslørte svensk TV4 uverdige arbeidsforhold ved en av deres produsenter i Kambodsja. For få kroner timen, jobber arbeiderne under helsefarlige forhold.

Men å betale mer for plaggene alene, er ingen garanti for at de på den andre siden av klesplagget får verdige lønninger og arbeidsforhold, slik enkelte kanskje kan tro.

- Vi må slutte å kjøpe nytt hele tiden! Vi må heller tenke nytt - ta godt vare på klærne og bruke dem mer. Så må vi heller betale fem ganger mer for en genser, slik at den som syr genseren skal få bedre lønn. Å kjøpe plagg på plagg til en altfor billig penge er det motsatte av bærekraftig, fortalte nylig stylist og klesdesigner Kjell Nordström til VG.

Berg poengterer at det er ikke er nok å kjøpe dyrere.

- Å kjøpe dyre plagg i stedet for billige betyr ikke at det kommer de som syr klærne til gode. Man vet ikke av den grunn hvor det som brukes kommer fra.

Ifølge H&Ms kommunikasjonsansvarlige i Norge, Vibeke Holann, er det flere kjente merkenavn som produserer sine klær ved samme fabrikk som H&M, merkeklær som i butikkene her hjemme koster langt mer enn H&Ms plagg.

- Ofte produserer vi klær samme sted som andre merkenavn, uten at det har innvirkning på prisen i butikken. Arbeiderne får samme lønn uansett hvem de lager for.

Ikke forbrukeren alene
Berg peker på at markedskrefter alene ikke er det beste for alle parter i et globalt marked.

- Å kjøpe best og billigst er prinsippet i markedskreftene, men eksempelet med H&M viser at det er et mer komplisert tema enn som så. Problemet er at det i et globalisert marked er vanskelig å få kjennskap til alle leddene og hvor ting kommer fra. Markedet er et vanskelig og uoversiktlig felt, som stadig er i endring. Enkelte ganger blir ting urimelig billige, og det går ut over arbeidere i den tredje verden.

- Da virker nærmest markedskreftene for godt: Det gir lave priser, men er urettferdig for arbeiderne.

Men hun vil ikke legge skylda på forbrukeren.

H&M har rundt 750 uavhengige produsenter, i Asia (80 prosent) og Europa.

Kjeden har tidligere fått kritikk for uverdige forhold på fabrikkene de kjøper varer fra. Blant annet når en av tekstilfabrikkene de brukte i Gazipur, Bangladesh brant i 2010. I den ulykken mistet 21 ansatte livet og 40 ble skadd.

I 2011 ble 100 av 1650 kontrakter med leverandører avsluttet, etter at disse ikke overholdt krav til blant annet arbeidsbestemmelser, inkludert barnearbeid og lønnsforhold.

- Vi har egne folk som er ute og reviderer fabrikkene. Dersom de ikke oppfyller våre krav til blant annet arbeidsvilkår, lønn, at det ikke er barnearbeid og regler i forhold til overtid, så brytes kontrakten. Det viktigste er at det finnes en interesse hos leverandøren for å utvikles og forbedres. Vi er til stede og påvirker dem i riktig retning så lenge denne viljen til forbedring og konkrete tiltak er et resultat av de krav vi stiller. Ser vi at de ikke griper fatt i problemene og ikke vil ta ansvar for de avbryter vi samarbeidet, sier Holann til Side2.

- Jeg tror ikke forbrukeren har lyst å gå med en jakke som lukter nød. Klær eller andre varer som er basert på fattigdom andre steder. Det problematiske med et globalt marked er at produksjonen foregår i et land som er så langt unna at vi ikke ser hvordan arbeiderne har det. Forbrukerne ønsker at kjeder og myndigheter sørger for at varer kjøpt i Norge er etisk forsvarlig produsert.

Kjøper for mye
På et punkt er forskeren og designeren derimot enig. Nordmenn bør kjøpe færre klær.

- Et annet problem at vi ofte fristes til å kjøpe mer enn vi trenger, som 3 for 2, er at mye kastes. Vi kjøper ting vi ikke har bruk for og aldri bruker, og også noen ganger ikke råd til. dette er et stort miljøproblem. Som forbruker i et forbrukersamfunn blir vi bombardert med tilbud, og med lite tid å tenke gjennom alle valg, er vi lette å manipulere gjennom kommersialiseringen.

Forskeren tror likevel på forbrukernes makt, og at mye kan endres ved at vi selv tar et standpunkt.

- Det finnes nok av eksempler på boikott fra forbrukernes side, som har ført fram. Får H&M blikket på seg nå, så er det godt mulig de vil gjøre noe med forholdene for arbeiderne, for å bedre imaget sitt.

- Tar problemet på alvor
Den store kleskjeden selv synes saken med de kambodsjanske arbeiderne har blitt skjevt fremstilt i norske medier. Hollan viser til at konsernet allerede har et prosjekt med oppstart i 2013. Hensikten er å bedre dialogen mellom arbeidere og arbeidsgivere, som ifølge H&Ms er en av de største hindringene for å få bedrede arbeidsforhold i landet.

- H&M er svært åpne om hva vi lykkes med eller ikke, og ligger fremst og driver spørsmål om arbeidsvilkår. Vi tar problematikken svært alvorlig og bruker store ressurser for å endre det, sier Hollan og viser også til at H&M står på flere uavhengige lister over bedrifter som støtter arbeidet for å bedre arbeidsforholdene generelt i Kambodsja.

Å få en slutt på de elendige kårene i den tredje verden, og å gjøre nordmenn bevisste på vår egen rolle, er derimot ikke like lett ifølge Berg.

Dødsbrannen i 2010
I februar 2010 omkom 21 ansatte og 40 ble skadd da Garib & Garibs tekstilfabrikk i Gazipur, Bangladesh, brant. Fabrikken er en av H&Ms underleverandører. Fabrikken hadde kort tid før fått godkjent sine arbeidsforhold av H&M. Etter brannen kom det fram at årsaken til tragedien blant annet var at nødutgangene låste seg automatisk og regelrett stenge arbeiderne inne i branninfernoet. Beboerne i Gazipur demonstrerte etterpå, og mente tapene av liv var fabrikkeiernes feil, og et resultat av likegyldighet i forhold til sikkerheten.

LES MER HER:

I ettertid har H&M satt i gang flere tiltak for å bedre forholdene, opplyser det svenske hovedkontoret overfor Side2:

- Slike fabrikkbranner er et stort problem i Bangladesh. H&M startet øyeblikkelig en toårsplan, med et budsjett på en million svenske kroner, for å gjøre en nøye etterforskning av årsaken til brannen og for å finne ut hvordan vi kunne sikre ting i fremtiden. Vi samarbeidet også med Redd Barna for å hjelpe de som hadde blitt foreldreløse etter brannen. Et fond på 900.000 svenske kroner ble opprettet til dette formålet, og hjelper barna fram til de er 18 år. Vi inviterte også andre merkenavn med forbindelser til tekstilindustrien i Bangladesh, til å delta i dette arbeidet.

- Sammen med Brannvesenet og Universitetet for Ingeniør- og teknologiutdannelse, fant vi årsaken til hvorfor brannen kunne skje, informasjon vi delte med blant annet regjeringen, handelsunioner, uavhengige organisasjoner (NGO), leverandører og andre merkenavn. For å øke kunnskapen om brann og brannfarer, har vi laget to øvelsesfilmer for arbeidere. Brannøvelsene og -filmene ble lansert sammen med 18 andre merkenavn og de største aktørene innen tekstilindustri i landet, slik at det når nesten alle de 4.500 tekstilfabrikkene som driver med tekstileksport i Bangladesh. Rundt regnet tre millioner arbeidere vil ha vært gjennom brannøvelsene i løpet av 2013.

- Hvordan man kan bevisstgjøre den enkelte forbruker, det er 1000 kroners spørsmålet. Jeg mener det er viktig med sterke myndigheter. Mattilsynet sørger for at vi har trygg mat, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet fungerer som en profesjonell forbruker i vårt sted. Men hvor mye myndighetene skal gripe inn, er derimot et politisk spørsmål – noen mener mye, andre mindre.

- H&M gjør Kambodsja en tjeneste
Professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Kjetil Storesletten, skriver fredag om H&M-kritikken i en kronikk i Dagens Næringsliv. Han setter det i sammenheng med den industrielle utviklingen i fattige land, og mener at H&M bidrar til en svært viktig vekst når de bruker disse fabrikkene, og at en lønnsøkning kan gi svært negativ økonomisk effekt.

Han understreker at det ikke finnes tilgivelse for dårlige arbeidsforhold.

- Men burde H&M be om unnskyldning for å kjøpe fra bedrifter som betaler arbeiderne en lav lønn? Nei.

Han viser til at ifølge Verdensbanken så hadde halvparten av befolkningen i Kambodsja mindre enn fem kroner å leve for per dag i 2008.

- Det betyr at H&Ms underleverandører sannsynligvis betaler en lønn over gjennomsnittet i Kambodsja. Deres ansatte er ikke underbetalt i forhold til andre arbeidere, skriver Storsletten.

Videre skisserer han hvordan Kambodsja er et fattig land, og at de i utvikling er omtrent der som Sør-Korea var i 1960. Dermed er de avhengig av å kunne utkonkurrere andre land på pris for å klare å bygge opp en industri, som igjen gir bedre økonomi.

Om H&M skulle måtte gå opp til 30 kroner timen ville de mest sannsynlig velge arbeidskraft i andre land som Chile og Romania der arbeiderne er bedre. Det vil være dårlig nytt for verdens fattige.

(Du kan lese hele kronikken til professor Storesletten i fredagens utgave av Dagens Næringsliv).

Flersidig
Side2 har omtalt H&Ms produkter jevnlig, samtidig som vi også skriver kritiske artikler, som sikkerheten ved Garib & Garibs fabrikke og brannen i 2010 (Se faktaboks om denne saken).

- Vi kommer fortsatt til å skrive motesaker om produkter fra både billigkjeder som H&M og mer eksklusive merker. Det er ikke gitt hvem som eventuelt er verstingene, og meningene om de faktisk er verstinger er jo også delte. Vi har også skrevet om Apple-produkter som tilbehør, samtidig som vi har omtalt selskapets mye kritiserte fabrikker i Kina, der flere rapporter beskriver forholdene som umenneskelige sammenlignet med vår standard. Senere i dag kommer vi med en sak om H&Ms vårkolleksjon for de som vil se den. Det utelukker imidlertid ikke at vi også kan omtale andre sider ved H&M senere. Dette er jo en langvarig debatt som har pågått og vil pågå lenge. Den går jo også godt forbi bare klær, og ting er ikke sort eller hvitt. Så vi dekker mote som vi har gjort fram til nå, og utvikler oss i takt med lesernes tilbakemeldinger, sier Side2s redaktør Gaute Tyssebotn.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Kommentarer til denne saken