- Hvis det viser seg at det har vært en mangel ved vannleveransen har man i utgangspunktet krav på direkte avslag i prisen, samt utlegg for tap. Men om oslofolk faktisk har krav på dette er for tidlig å si, sier underdirektør i Forbrukerrådet Lasse Billington til Nettavisen.

Tid og ro
Han mener det nå i første omgang er viktig å gi fagpersonene som håndterer denne saken tid og ro. Forbrukerrådet vil ikke foreta seg noe før alle test- og undersøkelsesresultatene ligger på bordet.

- Det er ingen automatikk i at forbrukerne skal få erstatning for utlegg til kjøpevann. Heller ikke dyrere strømregning som følge av oppkoking av vann er det gitt at man kan kreve erstatning for. Det vil alltid være en rimelighetsbetraktning her, påpeker han.

Kan bli erstatning
Men Billington utelukker ikke at det kan bli snakk om erstatning.

- Når det foreligger resultater og vi ser konsekvensene, vil vi sette oss ned og vurdere hvilke rettigheter forbrukerne har i denne saken, understreker han.

Nye regler
Advokatfullmektig Vincent Tsang i advokatfirmaet Grette peker også på at levering av vann er omfattet av forbrukerkjøpsloven, og at du som forbruker i prinsippet dermed kan klage til kommunen ved mangler. Men han forteller også at loven er dårlig tilpasset vannleveranser.

- En vannverksoperatør vil ha lett for å si ”Dette var leit, vi skal skjerpe oss”, uten at du vil bli tilbudt noen form for kompensasjon, tror han.

Mangelsansvaret er langt enklere for en fabrikkfeil på et konkret produkt, enn for vannleveranser. Det er ikke bare, bare å få omlevert vannet, eller reparert det for den saks skyld.

- Det fremstår også som noe spesielt dersom kommunen skulle være forpliktet til å nedjustere vann- og kloakkavgiftene. En klargjørende lovendring hadde nok vært ønskelig i en situasjon som dette, mener Tsang.

- Myndighetene tok vannleveranser inn i forbrukerkjøpsloven, så det virker som om de hadde et ønske om å gi borgerne en rettighet i forhold til vannleverandørene. Dersom dette virkelig er myndighetenes intensjon så hadde det vært hyggelig om de tok skrittet fullt ut og fastsatte regler som er lette å håndheve, og som gir borgerne forutberegnelighet og visshet om hva de har krav på dersom rettighetene krenkes, sier Tsang til Nettavisen.

Domstol
Han mener det hadde vært svært interessant å prøve en sak for domstolene, men at utfallet av saken ville vært usikkert med dagens regelverk.

Tsang påpeker at loven ikke gir adgang til å kreve erstatning for økonomisk tap der vannforurensningen har forårsaket personskade eller en persons næringstap.

- Det finnes likevel en mulighet til å bygge et eventuelt erstatningskrav på tidligere rettspraksis i slike tilfeller, sier han.

Tsang har sammen med advokatfullmektig Ruben Øverby og advokat Jan-Ola Hedblad i Grette på forespørsel fra Nettavisen utarbeidet en kortfattet juridisk uttalelse i forbindelse med vannsaken.

Hele uttalelsen kan du lese her.
(Pop-up. Hold "Ctrl"-tasten inne hvis du har på blokkering av pop-up).

Dyrere vann?
Et av problemene knyttet til spørsmålet om erstatning er at myndighetene kan oppfattes som en ”ufrivillig” utøver av en rekke samfunnsmessige fellestjenester, som vannleveranse.

- Høyesterett har tidligere vært forsiktige med å legge erstatningsansvar på myndighetene i slike tilfeller, forteller han.

Tsang sier det finnes private aktører som ønsker å samarbeide med det offentlige om vannleveransen i flere byer. Han mener dette vil kunne bidra til en viss klargjøring av erstatningsspørsmålet, blant annet fordi kommunen vil kunne gjøre kontraktsrettslige krav gjeldende mot disse dersom det oppstår svikt i vannleveransen, noe som igjen vil kunne senke den mentale terskelen hos domstolene for å ilegge kommunene et erstatningsansvar overfor befolkningen.

- Hvis dette skjer, er det mulig at prisen for levering av vann vil øke. På den annen side kan prisen bli lavere dersom det oppstår konkurranse rundt levering av vann, sier Tsang.

Les flere artikler om privatøkonomi her.

Ønsker du å kreve erstatning for det infiserte drikkevannet? Diskuter under.