Skriv omtale
×
Rating





Send omtale
Sist oppdatert: 12 september 2018
Forbrukslån og privatøkonomien din

Innvirkningen av forbrukslån og smålån på privatøkonomien

Finanstilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet er alle enige: Nordmenn låner for mye uten sikkerhet. Altfor mye. Mellom 2011 og 2016 hadde norske husholdninger en gjennomsnittlig gjeldsøkning på 24,3%. Og forbrukslån har vært bidragsytende til denne denne trenden.

Låntakerne på sin side forføres av enkle søknadsprosesser, fleksible nedbetalingsstrukturer og nettopp det faktum at lånene innvilges uten sikkerhet. I tillegg er tendensen at låntakerne låner til generelt forbruk. Verken refinansiering, investering eller egenkapital til bolig ligger på førsteplassen for formål med lånet.

Dette kan tyde på at vi helt enkelt står overfor en periode der forbruk, selv med lånte penger, er blitt viktigere for Ola Nordmann enn en sterk og stabil husholdningsøkonomi. Derfor er det også helt nødvendig å gå gjennom hvilken innvirkning et forbrukslån har på privatøkonomien. En nasjonaløkonomi som baserer seg på for mye gjeld kan i verste fall gå inn i finanskrise.

Tilbyderne av forbrukslån, og da særskilt forbrukslånbankene, lokker med lange nedbetalingsperioder og lave månedsgebyrer. Du skal kunne leve med lånet; det skal gi deg glede i hverdagen. Men når sant skal sies finnes det så å si ingen fordeler med å bli sittende med gjeld uten sikkerhet.

Lån uten sikkerhet i dag

Når man ser på den totale gjelden i norske husholdninger utgjør forbrukslån kun 3% av den. Den absolutte hoveddelen (85%) står i boliglån. Det skal allikevel sies at forbrukslån har vokst med 17% på bare 12 måneder, mellom april 2016 og april 2017.

To tredjedeler av veksten lån uten sikkerhet har hatt siden 2014 er det Bank Norwegian, Komplett Bank og yA Bank som har stått for. Alle disse bankene er dedikerte forbrukslånbanker, som spesialiserer seg på lån uten sikkerhet. Og selv om risikoen er stor ved forbrukslån er også gevinsten enorm for kreditor når lånet innfris som det skal.

Forbrukslånsbankene justerer nemlig for risikoen ved å tilby lånene sine med svært høye renter. Men når inntekten står som eneste sikring for lånet er dette svært risikofylt for deg som låntaker. Norges Bank skriver følgende i sin rapport ’Sterk vekst i forbrukslån’:

«Husholdninger som misligholder sitt forbrukslån kan bli nødt til å selge sine formuesobjekter for å betale tilbake lånet, i ytterste konsekvens boligen for dem som eier det. Det kan bidra til å forsterke et tilbakeslag i økonomien.»

Når man låner uten sikkerhet finnes det ingen reell verdi som bærer gjelden dersom noe skulle skje med din inntekt. En økonomi der store andeler av husholdningsgjelden står i slike lån er mer utsatt for nedgang, eller krise.

Å miste inntekten vil være kritisk for enhver privatøkonomi. Dersom man i tillegg betjener et kostbart lån uten sikkerhet som tærer på økonomien i utgangspunktet kan en slik situasjon bli katastrofal. Så la oss da ta en titt på hvor mye forbrukslån egentlig koster deg – både i måneden og totalt sett.

Kostnaden av forbrukslån: 3 eksempler

Fleksibel rammekreditt med eksempel på 15 års nedbetalingstid (Komplett Bank)

Lånesum: 400.000 kroner

Nominell rente: 12%

Etableringsgebyr: 1500 kroner

Termingebyr: 35 kroner

Totalkostnad: 873.652 kroner

Månedskostnad: 4.854 kroner

Forskjell mellom lånebeløp og totalkostnad: 473.652 kroner

Med en fleksibel nedbetalingstid er det ingen effektiv rente på dette lånet. Her vil imidlertid etableringsgebyr, termingebyr og rentes rente beregnes når du tar ut hele kreditten. I dette eksempelet blir den effektive renten 12,91%.

 

Fastsatt nedbetalingslån uten sikkerhet med 5 års nedbetalingstid (Bank Norwegian)

Lånesum: 65.000 kroner

Effektiv rente: 17,84%

Etableringsgebyr: 950 kroner

Termingebyr: 30 kroner

Totalkostnad: 95.936 kroner

Månedskostnad: 1599 kroner

Forskjell mellom lånebeløp og totalkostnad: 30.936 kroner

 

Fastsatt nedbetalingslån uten sikkerhet med 2 års nedbetalingstid (yA Bank)

Lånesum: 160.000 kroner

Effektiv rente: 24,3%

Etableringsgebyr: 900 kroner

Termingebyr: 30 kroner

Totalkostnad: 186.311 kroner

Månedskostnad: 7763 kroner

Forskjell mellom lånebeløp og totalkostnad: 26.311 kroner

 

Kostnaden av forbrukslån

 

Din privatøkonomi og innvirkningen av et forbrukslån på den

Som vi ser av disse eksemplene har nedbetalingstiden størst innvirkning på hvor stort månedsbeløpet ditt blir når du skal betjene lånet. Dette er en viktig grunn til at mange låntakere velger en lengre nedbetalingsperiode. Selv om lånet blir dyrere totalt sett medfører dette en mer håndterbart månedsbeløp.

Da er det imidlertid viktig at du er oppmerksom på at totalkostnaden på lån uten sikkerhet i aller høyeste grad påvirkes av hvor lenge de betjenes. Det er fordi de er strukturerte som annuitetslån, der renten beregnes av resterende gjeldsbeløp ved hver termin. Når det blir flere terminer beregnes den flere ganger, og da blir lånet dyrere.

I det første eksempelet ser man et eksempel på hva som kan komme til å skje dersom man betjener et stort forbrukslån over lang tid. Her ble renteutgiftene helt enkelt høyere enn det totale lånebeløpet, og lånet endte opp med å koste i underkant av 900.000 kroner, lånebeløp inkludert.

Allikevel ser man at månedsbeløpene bare var 63% så store som de på lånet i det tredje eksempelet. Her ble lånet tegnet med en kortere nedbetalingsperiode. Dette medfører en større belastning i hverdagen, men et billigere lån på lang sikt.

Når man skal se på og diskutere innvirkningen av forbrukslån på privatøkonomien er det inntekten din du bør tenke aller mest på. For så lenge denne, og denne alene, står som sikring for lånet ditt er det også inntekten som lånet vil briste eller bære på.

  • Hva skjer dersom du mister inntekten din?
  • Dersom du får en jobb med lavere inntekt?
  • Hva hvis du blir syk, eller dere plutselig får store og uforutsette utgifter? Har du en plan for hva du gjør med forbrukslånet ditt?

Husk på at et forbrukslån er en kredittavtale. Hvis du ikke klarer å innfri gjelden vil dette få store følger for privatøkonomien din, både nå og i fremtiden.

Hvorfor låner så mange når det er så dyrt?

Når det er så kostbart, og så risikabelt, å låne uten sikkerhet er det naturlig å lure på hvorfor så mange allikevel velger denne finansieringsløsningen. Tallene taler for seg selv: nordmenn låner både mer og oftere uten sikkerhet enn de gjorde før. Men hva er begrunnelsen?

En del av forklaringen kan ligge i innstrammingen på boliglånsregelverket, som gjør at det ikke er mulig å låne mer enn 85% av boligens verdi. Dette har ført til at det er vanskeligere å få innvilget det som kalles for boligkreditt.

En slik kredittramme gir deg muligheten til å ’flytte’ generelt forbruk inn i boliglånet ditt – til samme lave rente som du har på resten av husgjelden. Men når vi har et stadig voksende boligmarked med dyrere og dyrere boliger vil det være trangt for de fleste privatøkonomier å få godkjent slik kreditt. Da kan forbrukslån være løsningen.

Det er videre mye som peker på at rente på lån uten sikkerhet spiller en veldig mye mindre rolle enn rente på boliglån. En del av forklaringen på dette kan ligge i at mange tar opp forbrukslån for å refinansiere kredittkortgjeld. Da vil renten være høy, men fortsatt lavere enn den på kredittkortet.

Videre er det sannsynlig at en god del av låntakerne ikke tar høyde for totalkostnaden på forbrukslånet. De ser det månedlige beløpet, og vurderer om dette er overkommelig for privatøkonomien. Da er det fort gjort å glemme hvor kostbart et lån uten sikkerhet er totalt sett. Vi skal kikke på noen månedsbudsjetter med tilhørende forbrukslån litt lenger ned i denne artikkelen.

Alternativer til forbrukslån og smålån

Så finnes det selvfølgelig alternativer til å låne uten sikkerhet, og så å si alle av dem vil være mindre kostbare enn et forbrukslån. Dersom du eksempelvis kan utvide boligkreditten din vil dette være gunstig. Da får du en kredittramme på boligen, som har samme effektive rente som resten av boliglånet ditt.

Dersom denne ligger på mellom 2 og 4 prosent, som er vanlig i dag, vil du spare mye penger. Du kan også låne pengene over en lengre periode uten at det blir enormt mye mer kostbart for deg, på grunn av den lave renten.

Et annet alternativ er å spare pengene selv. Trendene innen forbrukslån i dag tyder imidlertid på at nordmenn ikke ønsker å vente på forbruksbehovene sine. Hvorfor vente ett eller to år fram i tid på sparepengene, når det er mulig å få innfridd behovene i dag?

Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi har mer lyst på noe vi kan få nå enn å vente på det. Dette kalles for umiddelbar behovstilfredsstillelse, og er et godt kjent begrep innen psykologien. Se på det slik: Noen sier til deg at du kan få en bil i dag, men da vil den på lang sikt koste deg dobbelt så mye. Det andre alternativet ditt er å vente to-tre år, og så få bilen til halv pris. Hva velger du?

 

Marshmallows, sparepenger og forbrukslån

 

Marshmallows og sparepenger

Walter Mischels marshmallow-eksperiment fra 60-tallet og hans påfølgende livsverk nettopp rundt umiddelbar behovstilfredsstillelse har illustrert hvor vanskelig det er for mennesker å vente på noe de har lyst på.

I Michels eksperiment ble barn gitt valget mellom å få en liten belønning nå, eller en større belønning hvis de klarte å vente på dem spesifikke tidsintervaller. Forskningen viste at barna som ventet, og dermed fikk mer litt senere, gjorde det bedre i studiene sine, fikk høyere utdannelse, var generelt sunnere (lavere BMI) og scoret høyere på andre målinger for livskvalitet.

Når det kommer til penger vil det alltid lønne seg å vente og spare opp pengene selv. Men så er det selvfølgelig situasjoner der det å vente vil oppleves som poengløst. Det er eksempelvis derfor vi har så mange boliglån i Norge i dag. Hvis man må spare opp flere millioner selv kan ventetiden bli uoverkommelig lang.

Slik trenger det imidlertid ikke å være når det er snakk om et mindre forbrukslån. Da kan det godt hende at du ville ha klart å spare opp pengene selv, og ikke brukt så altfor lang tid på det. Men så var det dette med den umiddelbare behovstilfredsstillelsen.

Budsjett for 2 økonomier med store forbrukslån

La oss nå ta en titt på noen helt konkrete budsjetter med store forbrukslån. Her er det trygt å anta at låntaker har en god privatøkonomi, og en forholdsvis høy inntekt; dette er eneste måte å få innvilget store forbrukslån på. Det ene lånet er til refinansiering, som betyr at låntaker kan få innvilget en lengre nedbetalingsperiode. Det andre lånet er et generelt forbrukslån, som da har maksimal nedbetalingstid på 5 år.

 

Lån 1 – 250.000 kroner til refinansiering

Effektiv rente: 13%

Nedbetalingsperiode: 11 år

Etableringsgebyr: 900 kroner

Termingebyr: 30 kroner

Totalkostnad: 456.964 kroner

Månedsbeløp: 3462 kroner

 

Månedsinntekt (etter skatt): 40.000 kroner

Nedbetaling av huslån: 7067 kroner

Månedsforbruk (basert på én person 20-50 år):  11.618 kroner

 

Totale utgifter før nedbetaling av forbrukslån: 18.685 kroner

Resterende: 21.315 kroner

Av dette er månedsbeløpet til forbrukslånet like over 16% av den resterende månedsinntekten. Av den totale månedsinntekten er det 8,6%. Forbrukslånet koster husholdningen totalt sett 206.964 kroner (83% av lånebeløpet) over de 11 årene.

 

Lån 2 – 150.000 kroner til generelt forbruk

Effektiv rente: 16,82%

Nedbetalingsperiode: 5 år

Etableringsgebyr: 900 kroner

Termingebyr: 30 kroner

Totalkostnad: 217.195 kroner

Månedsbeløp: 3620 kroner

 

Månedsinntekt (etter skatt): 30.000 kroner

Nedbetaling av huslån: 5605 kroner

Månedsforbruk (basert på én person 20-50 år):  11.618 kroner

 

Totale utgifter før nedbetaling av forbrukslån: 17.223 kroner

Resterende: 12.777 kroner

Av dette er månedsbeløpet til forbrukslånet 28%, og av den totale månedsinntekten ligger det på 12%. Forbrukslånet koster husholdningen totalt sett 67.195 kroner (45% av lånebeløpet) over de 5 årene.

 

Budsjett og forbrukslån

 

Budsjett for 2 økonomier med små forbrukslån (smålån)

Små forbrukslån, som også kalles for smålån, kan være svært attraktive for personer med trang privatøkonomi som trenger penger raskt. Månedsbeløpene er som oftest lave, men lånene tilbys med skyhøye renter, og blir derfor svært inntektsbringende for långiver totalt sett. Dette er spesielt dersom låntakeren velger en lengre nedbetalingsperiode.

 

Lån 1 – 50.000 kroner

Effektiv rente: 26,20%

Nedbetalingsperiode: 6 år

Etableringsgebyr: 0 kroner

Termingebyr: 30 kroner

Totalkostnad: 93.681 kroner

Månedsbeløp: 1301 kroner

 

Månedsinntekt (etter skatt): 25.000 kroner

Nedbetaling av huslån: 5758 kroner

Månedsforbruk (basert på én person 20-50 år):  11.618 kroner

 

Totale utgifter før nedbetaling av forbrukslån: 17.376 kroner

Resterende: 7624 kroner

Av dette er månedsbeløpet til smålånet på 17% og av den totale inntekten er det 5%. Over de 6 årene koster smålånet husholdningen totalt 43.681 kroner (87% av lånebeløpet).

 

Lån 2 – 10.000 kroner

Effektiv rente: 50,43%

Nedbetalingsperiode: 2 år

Etableringsgebyr: 0 kroner

Termingebyr: 35 kroner

Totalkostnad: 14.883 kroner

Månedsbeløp: 620 kroner

 

Månedsinntekt (etter skatt): 40.000 kroner

Nedbetaling av huslån: 10.572 kroner

Månedsforbruk (basert på én person 20-50 år):  11.618 kroner

 

Totale utgifter før nedbetaling av forbrukslån: 22.190 kroner

Resterende: 17.810 kroner

Av dette er månedsbeløpet til lånet 3,5%, og av den totale inntekten er det 1,5%. Smålånet koster husholdningen totalt 4.883 kroner over de 2 årene.

Det er med andre ord stor variasjon i hvilken innvirkning et forbrukslån har på privatøkonomien din. Dette vil avhenge av inntektsnivået ditt, lånebeløp, og ikke minst nedbetalingstiden du har får innvilget.

Men det er viktig å være oppmerksom på hvilken prosentandel av inntekten din gjeld uten sikkerhet utgjør, samt hvilken risiko du tar ved å takke ja til et lånetilbud. Dersom du tenker gjennom disse tingene vil det også bli lettere å vurdere om man absolutt må ha marshmallowsene i dag – eller om det er smart å vente.

Kilder

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/selvangivelse/aar

http://static.norges-bank.no/contentassets/ebe82c99213e4e8592a0415cc387cb45/aktuell_kommentar_1_2017.pdf?v=03/09/2017123521&ft=.pdf

https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/pressemeldinger/2017/retningslinjer-for-forbrukslan/

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/saveselections.asp

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-87-l-20162017/id2546830/sec2

https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/pressemeldinger/2017/retningslinjer-for-forbrukslan/

https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/zmarta-frontend/production/zmarta.no/uploads/zmarta-lanebarometer-no.pdf

  • Oversiktlig
  • Gratis tjeneste
  • Helt uforpliktende