Rating





Send omtale
Sist oppdatert: 29 Mai 2019
Mislighold av forbrukslån i Norge

Hvor mange forbrukslån blir misligholdte – og hvorfor?

Mellom 2010 og 2017 økte antall mottatte inkassosaker i Norge med nesten 3,5 millioner. Parallelt vokste den totale gjelden blant norske låntakere i forbrukslån med over 110 milliarder, fra 44 milliarder til 157 milliarder. Parallelt med denne utviklingen har kreditorene sett en stor økning i mislighold av forbrukslån. Det er tydelig at andelen låntakere som ikke klarer å håndtere gjelden sin er betydelig større ved forbrukslån enn ved sikrede lån.

Anbefalte låneaktør:

Lånebeløp
10 000 - 500 000
Effektiv rente
7,49 - 24,4%
Aldersgrense
25 år
Utbetaling
1 dag
star star star star star
star star star star star
(51 Anmeldelser)
 Eksempel: Eff.rente 13,2%, 150.000,-, o/10 år, kostnad 112.573,-, Totalt: 262.573,-

Sårbarheten i Norges økonomi er husholdningsgjelden

Hvert halvår publiserer Finanstilsynet sin rapport Finansielt utsyn, en analyse og risikovurdering av Norges finansmarked. Spesielt viktig er det som kalles for finansielle stabilitetsproblem. I utgivelsen gransker tilsynet de viktigste risikoområdene for norsk økonomi.

I mars 2011 lød oppsummeringen rundt gjelden i norske husholdninger som følger: ‘Gjeldsveksten i husholdningene har over mange år vært høyere enn lønnsveksten, og samlet gjeld er nå mer enn dobbelt så stor som samlet disponibel inntekt.’ Under kapittelet Spesialanalyser av risikofaktorer skrev Finanstilsynet at ‘Nivået på bokførte tap og misligholdte lån knyttet til forbrukslån ligger klart høyere enn for banker og finansieringsselskaper generelt.’

Spol fram til Finansielt utsyn publisert i desember 2018. Her kan man på ingen måte si at norske husholdningers forhold til gjeld har forbedret seg. Dette går hånd i hånd med økte boligpriser, og husholdningsgjelden er fortsatt den viktigste risikofaktoren fra rapporten. I dag er ‘boligpriser og husholdningsgjeld i Norge på historisk høye nivåer.’ 10 % av alle husholdninger med gjeld hadde gjeld fem ganger høyere enn egen inntekt etter skatt.

Veksten av forbrukslån ble rapportert å ha stagnert noe i 2011. Usikrede lån har imidlertid økt i en enorm takt frem til den seneste rapporten i fjor. Forbrukslån utgjorde like under 2 % av husholdningsgjelden i 2011, mens de nå står for over 3 %. Dette er fortsatt en liten andel av det store lånemarkedet, men det er verdt å merke seg at renteutgiftene på forbrukslån ‘(utgjør) en klart høyere andel av husholdningenes samlede renteutgifter enn andelen forbrukslån utgjør av samlet gjeld’ (s. 37, Finansielt Utsyn, desember 2018).

Finanstilsynet bemerket videre i 2018 at misligholdet av forbrukslån er merkbart større enn misligholdet av sikrede lån. Tapene på forbrukslån økte i fjor. Dermed kan man konstatere at usikrede lån fører til flere mislighold enn sikrede lån.

Mislighold av forbrukslån øker

Mislighold av forbrukslån øker blant norske låntakere

Mislighold av forbrukslån ligger høyere enn ved sikrede lån generelt. I tillegg er dette misligholdet også økende for forbrukslån spesielt. Flere banker som tilbyr låntypen melder om en betydelig økning i tap på utlån mellom 2017 og 2018 i sine finansielle rapporter.

Bank Norwegian er en av de største aktørene innen utlån av forbrukslån i Norge. Banken driver i tillegg virksomhet i Sverige, Danmark og Finland. Det er allikevel på det norske markedet at Bank Norwegian er størst. Norges kunder stod for 53 % av alle lån til og med september i 2017 og 49 % av alle lån til og med september i 2018. Totalt var dette henholdsvis 16 milliarder og 18,1 milliarder norske kroner.

I den samme perioden rapporterte kreditoren en økning på nesten 2,5 milliarder kroner i misligholdte lån (1,98 mrd. kroner i Q3 2017 og 4,45 mrd. kroner i Q3 2018). Prosentvis hadde misligholdet i de fire landene økt med 5,2 %, og med tanke på norske låntakeres andel av bankens totale utlån kan man regne med at misligholdet økte betydelig i Norge.

To mindre aktører, Easybank og Instabank, rapporterte også om betydelig større tap på forbrukslån i 2018 enn i 2017. Hos førstnevnte aktør mer enn fordoblet tapene seg, fra 9,7 millioner kroner i Q3 2017 til 22,1 millioner kroner i Q3 2018. Hos Instabank lå økningen på 5 millioner kroner mellom de to årene – 7,6 millioner kroner i Q3 2017 og 12,6 millioner kroner i Q3 2018.

Disse eksemplene stemmer godt overens med Finanstilsynets funn fra desember 2018. Her står det at ‘tapene på forbrukslån har vært stigende det siste året, og tilsvarte 1,7 prosent av brutto utlån ved utgangen av tredje kvartal 2018’ (s. 38).

Hvorfor er mislighold av forbrukslån høyere enn mislighold av sikrede lån?

Med tanke på sårbarheten husholdningsgjeld påfører Norges økonomi er en forklaring på hvorfor forbrukslån misligholdes i så mye større grad enn sikrede lån viktig. Den mest brukte handler om at det er låntakere med ustabil privatøkonomi som tar opp lånene. Risikoen øker og sannsynligheten for mislighold blir samtidig større. Det kan være noe sannhet i dette, men grunnlaget for antakelsen er som oftest feilaktig.

De seneste årene har trenden for salg av forbrukslånporteføljer økt betraktelig i Norge. Enkelt forklart betyr dette at bankene som tilbyr forbrukslån – som Bank Norwegian, Instabank eller en annen aktør – selger porteføljer av misligholdte lån til et annet foretak. Ofte er dette et inkassoforetak, som spekulerer i at gjelden uansett vil tilbakebetales. Inkassoforetaket får lånene for en billig penge, mens kreditoren blir kvitt de risikofylte lånene. Overdragelse av denne typen krever ikke samtykke fra lånekunden (s. 35, Finansielt Utsyn, juni 2018).

Finanstilsynet rapporterer videre om at overdragelsen ofte skjer automatisk på forfallsdag. Da blir de misligholdte lånene inkassoforetakets, som gjennom sin inkassovirksomhet enkelt kan føre inndrivning av den utestående gjelden. At den opprinnelige utlåneren vet at denne automatikken er på plass, kan føre til dårligere kvalitetssikring av lånsøkerne. At kreditorene ved utlånstidspunktet føler seg trygge på at de vil tjene på lånet – uansett om det misligholdes eller ikke – er en mulig forklaring på hvorfor lån som kanskje ikke bør innvilges allikevel blir det.

En annen potensiell forklaring ligger i kulturen rundt forbrukslån. Lån uten sikkerhet har rykte på seg å være enkle å få innvilget, til tross for at flere långivere innenfor markedet opplyser om at de fleste søkerne får avslag (DN, 23/03-2018). Er du en av dem som får godkjent lånesøknaden din kan du imidlertid bruke den på akkurat hva du vil. Kanskje bidrar dette til en kultur der låntakerne ikke gjør like forsvarlige og gjennomtenkte vurderinger som når de skal låne med sikkerhet?

Unge låntakere og mislighold av forbrukslån

Økning i antall unge som misligholder forbrukslån

Til sin Finansielt utsyn-rapport fra juni 2018 gjennomførte Finanstilsynet en undersøkelse blant 13 inkassoforetak i Norge. Til sammen hadde disse en markedsandel på over 80 prosent. En del av denne undersøkelsen angikk aldersgrupper og hvordan disse var representert i inkassosaker knyttet til mislighold av forbrukslån. Denne typen tall vil si noe om vi kan øyne håp i forhold til misligholdstrenden. Dersom yngre låntakergrupper er dyktigere på å betjene forbrukslån enn eldre kan dette tyde på et veiskifte.

Funnene viste imidlertid at det var størst økning i mislighold blant unge låntakere. I aldersgruppen 18-29 år hadde andelen gått opp fra 15,73 % i 2016 til 17,39 % i 2017. Med tanke på at bare rundt 8 % av utlånene av forbrukslån gikk til denne gruppen er det rimelig å si at unge låntakere er særlig utsatte når det kommer til usikrede lån. Trenden kan også tyde på at tilbydere av forbrukslån bør vurdere unge søkere ekstra nøye. Og avslutningsvis: vi kan sannsynligvis ikke forvente oss en naturlig nedgang i misligholdet av forbrukslån.

I juni 2017 publiserte Finanstilsynet sine retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Etter en skuffende gjennomgang av i hvilken grad disse var implementert blant finansforetakene i 2018 ble de opprinnelige retningslinjene innført som forskrifter i februar 2019. Intensjonen er å snu forbrukslånstrenden, og forsikre at færre husholdninger ender opp med gjeld de ikke klarer å betjene. For norsk økonomi er dette kritisk; i midten av 2018 kom 36 % av hele volumet for misligholdelser i inkassoforetakene fra forbrukslån.

  • Oversiktlig
  • Gratis tjeneste
  • Helt uforpliktende
Nettavisen Lånehjelpen er en uavhengig finansportal og
et kommersielt samarbeid med Netpixel media AS
Tjenesten er helt gratis og uforpliktende!