Rating





Send omtale
Sist oppdatert: 29 Mai 2019

Nye krav til tilbydere av forbrukslån

I juni 2017 publiserte Finanstilsynet retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Disse var et svar på de seneste årenes utvikling innenfor markedet for usikrede lån, og skulle bidra til å redusere antall låntakere som fikk godkjent lån de ikke egentlig har kapasitet til å betjene.

Finanstilsynet hadde i sine Finansielt utsyn-rapporter over lengre tid advart om sårbarheten blant husholdningene, der gjeldsgraden nå ligger på historisk høye nivåer. Usikrede lån bidrar ytterligere til usikkerhet for låntakerne, som i prinsippet betyr en mer sårbar norsk økonomi.

siv jensen

Den 12. februar i år fastsatte Finansdepartementet en ny forskrift som omgjør Finanstilsynets retningslinjer til krav. – Retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2017, har ikke blitt fulgt, og det synes jeg ikke er godt nok, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Anbefalte låneaktør:

Lånebeløp
10 000 - 500 000
Effektiv rente
7,49 - 24,4%
Aldersgrense
25 år
Utbetaling
1 dag
star star star star star
star star star star star
(51 Anmeldelser)
 Eksempel: Eff.rente 13,2%, 150.000,-, o/10 år, kostnad 112.573,-, Totalt: 262.573,-

Forbrukslån og Norges økonomi i dag

Markedet for forbrukslån har fått vokse i en enorm hastighet det siste tiåret – og i stor grad uten særskilt regulering. Dette har ført til en økning i usikret gjeld blant norske husholdninger, som utgjør en stadig større andel av renteutgiftene til låntakerne. Disse er ikke proporsjonale med størrelsen på forbrukslånsgjelden generelt.

Forbrukslån utgjør kun 3 % av all husholdningsgjeld i Norge. Allikevel står rentekostnadene på disse lånene for 14 % av de samlede utgiftene. Norske låntakere sitter i tillegg med rekordhøy gjeld i form av boliglån, og blir dermed sårbare for renteøkninger eller endringer i privatøkonomien.

I sin desember-rapport skriver Finanstilsynet som følger:

«Boligpriser og husholdningsgjeld i Norge er på historisk høye nivåer. Dette skyldes blant annet god tilgang til kreditt til lav rente. (…) Det er fare for at husholdningenes gjeld vil fortsette å vokse raskere enn den disponible inntekten de nærmeste årene. Gjeldsbelastningen vil i så fall øke ytterligere.» (s. 4)

Rapporten påpeker videre at det er fare for at økonomisk utsatte husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de ikke vil klare å betjene senere. Med et nivå av mislighold som er betydelig høyere enn ved sikrede lån er altså forbrukslån blitt en stor sårbarhetsfaktor for Norges økonomi.

Hvorfor kommer regjeringen med nye krav til tilbydere av forbrukslån?

Det var på bakgrunn av denne utviklingen at Finanstilsynet publiserte sine retningslinjer for litt over halvannet år siden. Disse ble gjeldende for alle norske finansforetak, samt filialer av utenlandske finansforetak. Intensjonen var altså å øke forbrukerbeskyttelsen med hensyn til forbrukslån – og å gjøre noe med gjeldsgraden til husholdningene.

Publiseringen bestod av tre relativt enkle retningslinjer, som kan oppsummeres som følger:

  • Lånsøkeren skal kunne tåle en renteøkning på 5 %
  • Lånsøkeren skal ikke få lånet innvilget dersom den samlede gjelden da overstiger fem ganger brutto årsinntekt
  • Det skal stilles krav til lånsøkeren om avdragsbetaling

Retningslinjene ble publisert i kjølvannet av Justisdepartementets regulering av markedsføring av forbrukslån fra april 2017, og ble kunngjort i samme måned som den nye gjeldsinformasjonsloven.

Ett år etter retningslinjene for utlånspraksis for forbrukslån ble fastsatt og gjort offentlige kom Finanstilsynet med en ny publisering: Oppsummering av undersøkelse om finansforetakenes etterlevelse av retningslinjene for forbrukslån. Her ble alle banker og finansforetak som tilbyr usikret kreditt i Norge undersøkt, og funnene var urovekkende.

Av de 300.515 forbrukslånene som ble innvilget i fjerde kvartal 2017, avvek 107.754 stykker fra ett eller flere av kravene i Finanstilsynets retningslinjer. Avviksprosenten ble med andre ord funnet å være nesten 36 % av innvilgede lån. En av de viktigste forklaringene på avvikene var at andre banker heller ikke fulgte retningslinjene.

Krav om betjeningsevne ved nye forbrukslån

I midten av februar fastsatte regjeringen en ny forskrift som i praksis gjør Finanstilsynets retningslinjer om til krav. Da blir det mulig for tilsynet å kontrollere utlånsvirksomheten til tilbydere av forbrukslån. Det gjør det lettere å sørge for at forskriftene følges i praksis. Kravene er modellert på Finanstilsynets opprinnelige retningslinjer fra 2017

Først og fremst blir bankene pålagt å forsikre seg om at lånsøkerne har en god nok betjeningsevne før et nytt forbrukslån kan innvilges. Dette er spesielt med hensyn til en eventuell renteøkning. Som Finansielt utsyn-rapportene har vist er norske husholdninger spesielt sårbare for renteøkninger, i og med at gjeldsgraden ligger så høyt.

Krav til betjeningsevne lyder som følger i den nye forskriften:

«Finansforetaket skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld.»

Tilbydere av forbrukslån skal altså innhente informasjon om den samlede gjelden til lånsøkeren. Deretter må det gjøres en vurdering basert på inntektsnivå, renter, avdrag og normale utgifter til livsopphold, og om kundens privatøkonomi kan håndtere en renteøkning. Det er sannsynlig at dette vil ha stor innvirkning på muligheten for å innvilge forbrukslån, der rentenivået ligger høyt i utgangspunktet.

Gjeld i forhold til lånsøkerens inntekt

Gjeldsgraden er det viktigste sårbarhetspunktet for norske husholdninger i dag – og dette gjelder gjeld både med og uten sikkerhet. Lån med sikkerhet reguleres til en viss grad i form av panteobjektets verdi. Betjeningen av et forbrukslån er derimot helt avhengig av stabilitet i låntakerens privatøkonomi. Derfor inkluderer den nye forskriften krav til tilbydere av forbrukslån som handler om søkerens gjeldsgrad.

I denne delen av forskriften har regjeringen fastsatt følgende:

«Finansforetaket skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.»

10 % av alle husholdninger i Norge hadde ved utløpet av 2018 en gjeldsgrad på mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Dette medfører rimeligvis høye renteutgifter, og en eventuell renteøkning kan bli katastrofal for disse låntakerne.

For å motarbeide denne trenden blir det derfor krav på finansforetakene om å sørge for at søknader om forbrukslån ikke innvilges dersom dette medfører en for høy gjeldsgrad hos lånsøker. Bankene skal ta høyde for samlet gjeld i forhold til personinntekten slik den er definert i skatteloven. Skattefri inntekt kan kun medregnes dersom denne er stabil og kan dokumenteres.

Krav til avdragsbetaling på forbrukslån

En rekke tilbydere av usikrede lån gir låntakerne mulighet til fleksibel kreditt med avdragsfrihet eller periodevise utsettelser. Disse lånene kalles gjerne for fleksible forbrukslån. Her er det mulig for deg som låner å i stor grad administrere nedbetalingen din selv.

Utfordringen med en slik struktur er at dersom låntaker kun innbetaler minstebeløpet kreditor krever over en lengre periode kan renteutgiftene potensielt øke uproporsjonert til lånerammen. Da blir gjelden større, og husholdningene kan etter hvert få problemer med å betale for seg.

Med hensyn til avdragsbetaling lyder forskriften slik:

«Finansforetaket skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal minst utgjøre et beløp som vil medføre at lånet nedbetales i løpet av 5 år når lånet avdras som serie- eller annuitetslån.»

Dette kravet vil dermed føre til at kredittkortutstedere må sørge for at utestående kredittkortgjeld blir avdratt på en slik måte at hele gjelden er innfridd innen 5 år. På forbrukslån vil det ikke lenger være mulig å utsette nedbetalingen av lånet slik kreditorene har kunnet gjøre tidligere.

Kort om refinansiering samt forskriftens ikrafttredelse

Forskriften skiller fortsatt på nye forbrukslån og forbrukslån som tas opp til refinansiering. Å refinansiere dyr usikret gjeld kan ofte være en god løsning for låntakere som trenger å rydde opp i økonomien sin. Derfor gjelder ikke paragrafene for forbrukslån til refinansiering, så lenge følgende oppfylles:

  • Refinansieringslånets låneramme kan ikke være større enn det/de eksisterende lånets/lånenes
  • Refinansieringslånet skal ikke bli dyrere for kunden å nedbetale enn lånet eller lånene som hun/han refinansierer

Videre gjelder forskriften heller ikke for kredittkort med en kredittramme på under 25.000 kroner. Dette forutsetter imidlertid at kortholder ikke har flere kredittkort.

Den nye forskriften trer i kraft umiddelbart og skal være implementert av finansforetakene senest 15. mai 2019.

  • Oversiktlig
  • Gratis tjeneste
  • Helt uforpliktende
Nettavisen Lånehjelpen er en uavhengig finansportal og
et kommersielt samarbeid med Netpixel media AS
Tjenesten er helt gratis og uforpliktende!