Skriv omtale
×
Rating





Send omtale
Sist oppdatert: 12 september 2018
Økonomiske problemer

Hvorfor er det en så sterk sammenheng mellom økonomiske problemer og lån uten sikkerhet?

Med skyhøye renter på forbrukslån og kredittkort havner stadig flere i gjeldsfellen.

102.000.000.000 kroner. Så mye skylder norske familier i dag i kredittkortgjeld, forbrukslån og annen usikret kreditt. Tallet har blitt så stort at Finanstilsynet og Norges Bank gjentatte ganger har uttrykt bekymring.

Likevel fortsetter nordmenn å ta opp forbrukslån som aldri før, og bekrefter dermed den dystre virkeligheten som gjeldsorgansiasjonene på grasroten forteller: Mange kommer inn i en gjeldsspiral de ikke klarer å komme seg ut av.

Nordmenns samlede forbrukslån (inkludert kredittkortgjeld) økte fra begrensede 39 milliarder kroner i 2008 til svimlende 102 milliarder kroner i dag, ifølge Finanstilsynet.

Klarer ikke å betale regningene

Tall fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO forteller hva dette betyr for stadig flere familier. Så mange som 145.000 husholdninger sliter i dag med å betale regningene, såkalte tilbakevendende betalingsproblemer. Det kan være flere grunner til det, men dyre forbrukslån og annen usikret kreditt er en klar medvirkende årsak.

Andelen personer med betalingsproblemer er nemlig klart høyere blant de som har usikrede lån, henholdsvis 9 prosent for de med kredittkortgjeld og 11 prosent for de med forbrukslån. Men størst utslag er det for de husstandene som både har kredittkortgjeld og forbrukslån. Blant de er det 27 prosent flere som får tilbakevendende betalingsproblemer.

Høyt mislighold

Forbrukslån har også høyere mislighold enn annen type gjeld til privatpersoner. I 2016 var misligholdet på rundt 6 prosent. Antall forbrukslån som går til inkasso har økt de siste to årene. Med forventninger om høyere renter er det ingen grunn til å tro at det blir noe bedre fremover, snarere tvert i mot.

– Ser man økningen i inkassogjeld og økning i antall kredittkortsaker sammen med høy gjeldsgrad, usikre boligpriser og utsikter til høyere renter kan vi få en markert oppgang i misligholdet og økte tap for kredittgivere fremover, skriver Lindorff i den siste analyserapporten.

Økonomiske problemer

Årsaker til økonomiske problemer

Ifølge forskning så er det mange grunner til at folk havner i økonomisk uføre. Problemet kobles dels sammen med arbeidsledighet, sykdom og andre livskriser, og dels sammen dårlig økonomisk dømmekraft.

De fleste som havner i gjeldsfellen er lavinntektshusholdninger som opplever noe uforutsett, som skilsmisse, dødsfall eller sitt eget selskaps konkurs. Høye renter på forbrukslån og kredittkortgjeld kan være ekstra farlig for disse husholdningene for de har så lite å gå på.

Mange klarer en slik økonomisk krise takket være hjelp av slekt og venner, men for noen betyr det starten på årevis med økonomiske problemer.

Høye renter

Det er dyrt å være fattig, sier man. Det gjelder i hvert fall hvis man skal ta opp et lån. Forbrukslån og annen usikret kreditt er lån uten sikkerhet. De er derfor dyrere enn for eksempel boliglån, fordi långiver ikke tar pant i bolig eller andre verdier. Långiver tar ganske enkelt betalt for den høye risikoen.

Det er ikke uvanlig at kredittkort har en rente på over 20 prosent, mens forbrukslån har en rente på rundt 13-15 prosent. Det store rente-spennet tillater bankene å gi lån til kunder med meget forskjellig kredittverdighet.

Til tross for de høye rentene så kan slike usikrede låneprodukter likevel være attraktive for mange, fordi det kan bidra til å jevne ut svingninger i den personlige økonomien.

Bakdelen er at gjeldsbyrden fort kan bli veldig høy. En oppsagt arbeider trenger bare å leve noen få måneder på kreditt for å få en gjeld som er flere ganger større enn månedsinntekten. Med renter på 15 til 30 prosent kan det ta år å tilbakebetale gjelden. Forbruket blir dermed redusert ufrivillig i lang tid, selv etter at inntekten er tilbake til det normale.

En familie i en slik situasjon kan fort få økonomiske problemer som det kan ta år å komme seg ut av.

Nordmenn drukner i gjeld

Gjeldsgraden til norske husholdninger er i overkant av 220 prosent av disponible inntekter. Det er oppsiktsvekkende høyt selv i internasjonal sammenheng. Bare Danmark og Nederland har høyere gjeldsbelastning blant OECD-landene.

Det aller meste av dette er boliglån. Ifølge Kredittilsynet er omfanget av usikret kreditt relativt beskjedent og summerer seg til bare 3 prosent av husholdenes samlede gjeld.

Problemet med forbrukslån er at det kommer på toppen av den allerede høye gjeldsbelastningen. Det er stor sannsynlighet for at en husholdning med et normalt boliglån får økonomiske problemer hvis de også pådrar seg dyr kredittkorgjeld eller forbrukslån. Det har tidligere blitt vist at dersom kredittkortgjelden skulle vokse til 40 prosent av lønnsinntekt, så er sannsynligheten for betalingsvansker nær 100 prosent.

Norges Bank har advart mot de høye rentene på forbrukslån. I verste fall kan det få makroøkonomiske konsekvenser:

– De høye rentene kan gjøre forbrukslån vanskelige å bære for husholdninger, særlig ved bortfall av inntekt. Husholdninger som misligholder sitt forbrukslån kan bli nødt til å selge sine formuesobjekter for å betale tilbake lånet, i ytterste konsekvens boligen for dem som eier det. Det kan bidra til å forsterke et tilbakeslag i økonomien, skrev Norges Bank i fjor.

Aggressive forbrukslånsbanker

En forklaring på den høye veksten av forbrukslån de senere årene er den harde konkurransen på kredittmarkedet. Markedsføringen har blitt mer aggressiv. Reklamen spiller ofte på bekvemmelighet og raske lån.

Med et enkelt klikk kan man i dag låne penger på nettet uten at det nødvendigvis gjøres en grundig vurdering av søkeren. Alle som søker om lån og kredittkort skal kredittsjekkes nøye, men ifølge Forbrukerrådet er kredittvurderingen i forbindelse med forbrukslån ofte for svak. Kunder som ikke burde fått innvilget lån, får det likevel.

Kredittvurderingen kan også være gammel og utdatert. Et gjeldsregister er på trappene og forventes å gjøre kredittvurderingen bedre, men det løser ikke problemene med aggressive banker som ønsker vekst i lånemarkedet.

Kredittkort skaper gjeldsslaver

For mange starter de økonomiske problemene med kredittkortgjeld. Å kjøpe noe nå og betale senere er fristende for mange. Kredittkortselskapene misbruker denne naturlige tilbøyeligheten.

Med et kredittkort får man typisk gratis kreditt i 45 dager. Men bankene gjør ikke det for å være snille, de gjør det for å lokke deg til å kjøpe mer på kortet. Men i det øyeblikket du ikke betaler den månedlige kredittkortregningen din og rentene begynner å løpe, så begynner bankenes pengebinger og fylles opp.

En annen karakteristikk med kredittkortet er at det ikke har en fast nedbetalingsstruktur, noe som gjør at mange bare betaler minimumsbeløpet. Men hvis man bare betaler minimumsbeløpet, så kan man fort ende opp med en “evig gjeld” som det kan ta flere år å tilbakebetale.

Nå kommer innstrammingene

Myndighetene har nylig innført en rekke tiltak for å begrense omfanget og veksten av forbrukslån, blant annet strengere krav til finansforetakene om markedsføring av forbrukslån, gjeldsregister, krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling.

Det er for tidlige å si hva effekten av alle disse tiltakene vil bli, men problemet vil neppe forsvinne. Det er som å klemme på en ballong. Hvis du trykker den inn på ett sted, så kommer den ut et annet sted. Du kan for eksempel “klemme ned” på forbrukslån, men folk kommer trolig til å låne mer med en annen type kreditt.

Forbrukslån og kredittkort er låneprodukter som for de aller fleste av oss gir økt økonomisk frihet, men for noen fører det til økonomiske problemer. Hvis man havner i gjeldsfella, så er det viktig at man tar tak i problemene så raskt som mulig. Det kan være en smertefull prosess, men med høyere rente på horisonten, så er det bedre å starte tidlig enn sent. De fleste som havner i økonomiske problemer søker hjelp for sent.

Kilder:

Lindorffanalysen Nr. 2 2018

Finansielt utsyn – juni 2018

Sterk vekst i forbrukslån, aktuell kommentar Norges Bank 1/2007

Usikret kreditt – et samfunnsproblem?

Anbefalte forbrukslån
  • 50 000 - 500 000 Lånebeløp
    8,99 - 23,92% Effektiv rente
    12 - 180 Måneder Løpetid
    23 Min. alder
    Eksempel: Eff.rente 15,8%, 65 000,-, o/5 år, etabl.geb. 950,-, Totalt: 92.354,-
  • 15 000 - 500 000 Lånebeløp
    6.99 - 26.9% Effektiv rente
    12 - 180 Måneder Løpetid
    21 Min. alder
    Eksempel: 65.000 kr o/5 år. Effektiv rente: 14%. Totalt 89.093
  • 10 000 - 500 000 Lånebeløp
    7,49 - 24,4% Effektiv rente
    36 - 180 Måneder Løpetid
    25 Min. alder
    Eksempel: Eff13% 150000 10år Kost112573 Tot262573
Siste artikler

Sjekkliste for medsøkere på forbrukslån

Usikker på om du bør bli medsøker på et forbrukslån? Her får du den viktigste informasjonen du bør tenke gjennom før du sier ja.

Les saken
Anbefalte sider
  • Oversiktlig
  • Gratis tjeneste
  • Helt uforpliktende